Wikipedia

Liste over tektoniske plater

Wikimedia-listeartikkel

Liste over tektoniske plater inkluderer både beviste og antatte tektoniske plater på Jorden. Plater som ikke lenger eksisterer, er ikke oppført.

Det finnes i dag sju store tektoniske plater i Jordens litosfære; seks kontinentbærende plater (kontinentalplater) og en stor havbunnsplate (Stillehavsplaten). Disse sju platene utgjør drøye 90 % av Jordens overflate. I tillegg finnes en rekke mindre plater, de fleste av dem er havbunnsplater. Det minste platene går ofte under betegnelsen «mikroplater».

De fleste forskere er enige om at antallet store tektoniske plater på Jorden er sju. I den følgende listen har Peter Bird ikke ført opp Den indoaustralske kontinentalplaten som en egen enhet, men betrakter den som to adskilte plater; Den australske og Den indiske. Dette går imot den gjengse oppfatningen. Videre er det uenighet blant forskere om de mindre platene og mikroplatene; både antallet av dem, kategoriseringen av dem og i noen tilfeller også eksistensen av dem.[1]

Liste over Birds tektoniske plater rediger

Følgende oversikt inneholder de tektoniske plater som geologen og geofysikeren Peter Bird postulerte i 2003.[2] De fleste platene er også akseptert av andre forskere.

 
Kart over de tektoniske platene etter Bird, 2003[2]. Pilene angir bevegelsesretningen på platen og hastigheten i millimeter per år.
Listen består av kolonner som kan sorteres etter behov ved å klikke på sorteringssymbolet i kolonneoverskriften.
Navn Areal i
steradian[2] 		Beliggenhet Kode på kart
Den afrikanske kontinentalplaten[3] 1,44065 Det afrikanske kontinentet vest for Den østafrikanske riften (se Riftdalen) AF
Den egeiske platen[4] 0,00793 Peloponnes, Greske øyer, vestkysten av Anatolia AS
Altiplanoplaten[5] 0,02050 Sør-Peru, Bolivia, Nord-Chile AP
Amurplaten[6] 0,13066 Sørøst-Russland øst for Bajkalsjøen, Mandsjuria, Korea, vestlige hovedøyer i Japan AM
Anatoliaplaten[4] 0,01418 Den asiatiske delen av Tyrkia unntatt nord- og vestkysten, den nordlige delen av Kypros AT
Den antarktiske kontinentalplaten[3] 1,43268 Hele kontinentet Antarktika, sørlige Stillehav, størstedelen av Sørishavet AN
Arabiaplaten[3] 0,12082 Orienten sør for Taurusfjellene og Zagrosfjellene, Den arabiske halvøy AR
Den australske platen[3] 1,13294 Australia, del av New Zealand, sørlig halvdel av Ny-Guinea, sørlige Indiahav til vest for Sumatra AU
Balmoral Reef-platen[2] 0,00481 Nordlige del av Fiji BR
Bandaplaten[7] 0,01715 Sørlige havdel av Sulawesi, Bandasjøen, Ambon (Indonesia) BS
Fuglehodeplaten[2] 0,01295 Fuglehodehalvøya, Halmahera (Indonesia) BH
Burmaplaten[8] 0,01270 Andamanene og Nikobarene, nordspissen av Sumatra BU
Cocosplaten[3] 0,07223 Stillehavet utenfor kysten av Mellom-Amerika CO
Conway Reef-platen[2] 0,00356 Sørlige del av Fiji CR
Den eurasiske kontinentalplaten[3] 1,19630 Nesten hele Eurasia, unntatt Anatolia, Orienten, Den arabiske halvøy, India, Sørøst-Asia og Øst-Sibir EU
Futunaplaten[2] 0,00079 Stillehavet omkring Wallis- og Futunaøyene FT
Galápagosplaten[9] 0,00036 Stillehavet nær Galápagosøyene GP
Den indiske platen[3] 0,30637 India, Sri Lanka, nordlige Indiahav IN
Juan de Fuca-platen[10] 0,00632 Stillehavet utenfor kysten av Oregon, Washington og Britisk Columbia JF
Juan Fernández-platen[11] 0,00241 Stillehavet sør for Påskeøya JZ
Den karibiske platen[12] 0,07304 Honduras, El Salvador, Nicaragua, Antillene unntatt Cuba CA
Karolinerplaten[13] 0,03765 Palau, vestlige Karolinene (Mikronesia) CL
Kermadecplaten[2] 0,01245 Den østlige halvdelen av Nordøya New Zealand, Kermadecøyene KE
Manusplaten[14] 0,00020 Stillehavet sør for Lavongai (Papua Ny-Guinea) MN
Maokeplaten[2] 0,00284 Den nordvestlige delen av Ny-Guineas unntatt Fuglehodehalvøya MO
Marianerplaten[2] 0,01037 Marianene (vestlige Stillehav) MA
Molukkerplaten[7] 0,01030 Den nordlige halvdelen av Sulawesi, Buru, Molukksjøen (Indonesia) MS
Nazcaplaten[3] 0,39669 Stillehavet mellom Påskeøya og Sør-Amerika NZ
Ny-Hebriderplaten[2] 0,01585 Vanuatu (sørvestlige Stillehav) NH
Niuafo'ou-platen[15] 0,00306 Stillehavet norvest for Tonga NI
Den nordamerikanske kontinentalplaten[3] 1,36559 Nord-Amerika inkludert Mexico og Guatemala, Nordøst-Sibir, Cuba, den vestlige delen av Island NA
Den nordandinske platen[16] 0,02394 Colombia, Ecuador ND
Nord-Bismarckplaten[17] 0,00956 Bismarckarkipelet unntatt New Britain NB
Okhotskplaten[18] 0,07482 Kamtsjatka, Sakhalin, Kurilene, Hokkaido OK
Okinawaplaten[2] 0,00802 Ryukyuøyene, nordspissen av Taiwan ON
Påskeøyplaten[19] 0,00411 Stillehavet vest for Påskeøya EA
Panamaplaten[20] 0,00674 Panama, Costa Rica PM
Stillehavsplaten[2] 2,57685 Stillehavet vest for Påskeøya PA
Filippinerplaten[13] 0,13409 Filippinerhavet, den nordlige halvdelen av Luzon PS
Riveraplaten[21] 0,00249 Stillehavet utenfor kysten av Jalisco (Mexico) RI
Salomonplaten[2] 0,00317 Salomonsjøen (vestlige Stillehav) SS
Sandwichplaten[22] 0,00454 Sørishavet vest for Sør-Sandwichøyene SW
Scotiaplaten[22] 0,04190 Sørishavet fra Drakestredet til vest for Sør-Sandwichøyene SC
Shetlandplaten[2]
(hypotetisk) 		0,00178 Sør-Shetlandsøyene (Sørishavet) SL
Somaliaplaten[23] 0,47192 Det afrikanske kontinentet vest for Den østafrikanske riften (se Riftdalen), Madagaskar, det vestlige Indiahavet SO
Den søramerikanske kontinentalplaten[3] 1,03045 Sør-Amerika unntatt Colombia, Ecuador, Sør-Peru, Bolivia, Nord-Chile SA
Sør-Bismarckplaten[24] 0,00762 New Britain og Ny-Guineas kystlinje vest for den SB
Sundaplaten[7] 0,21967 Sumatra, Borneo, Java, Bali, Sumbawa, Sørøst-Asia SU
Timorplaten[2] 0,00870 Flores, Sumba, Timor TI
Tongaplaten[15] 0,00625 Tonga TO
Woodlarkplaten[17] 0,01116 Den sentrale delen av Ny-Guinea WL
Jangtseplaten[6] 0,05425 Sørøst-Kina YA

Andre plater rediger

Bilder rediger

  •  
    Þingvellir på Island. Bruddsone mellom Den nordamerikanske kontinentalplaten og Den eurasiske kontinentalplaten.
  •  
    Del av San Andreas-forkastningen mellom Den nordamerikanske kontinentalplaten og Stillehavsplaten.
  •  
    Himalaya er dannet av sammenstøtet mellom Den indiske platen og Den eurasiske kontinentalplaten.
  •  
    Den østafrikanske riften er resultatet av at Den afrikanske kontinentalplaten og Somaliaplaten driver fra hverandre.
  •  
    Den raske subduksjonen av den vestlige kanten av Stillehavsplaten gjør deler av Øst-Asia svært utsatt for jordskjelv og vulkanutbrudd.
  •  
    Rødehavet utvider seg stadig, siden Den afrikanske kontinentalplaten og Arabiaplaten beveger seg bort fra hverandre.
  •  
    Snøfall har tydeliggjort transformforkastningen mellom Stillehavsplaten og Den australske platen på vestsiden av Sørøya (New Zealand).

Referanser rediger

  1. ^ «How Many Tectonic Plates are There in the World?». Journeys by Maps.com (engelsk). 2. mai 2011. Arkivert fra originalen 14. januar 2018. Besøkt 13. januar 2018. 
  2. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p Peter Bird: An updated digital model of plate boundaries. In: G³ – Geochemistry, Geophysics, Geosystems. An electronic journal of the earth sciences. Arkivert 14. januar 2018 hos Wayback Machine. Band 4, Nr. 3, 14. Mars 2003. AGU™ Publications and the Geochemical Society forlaget John Wiley & Sons, Inc., ISSN 1525-2027, besøkt 8. Januar 2018 (PDF; 16,2 MB, engelsk).
  3. ^ a b c d e f g h i j C. DeMets, R. G. Gordon, D. F. Argus og S. Stein (1994) Effect of recent revisions to the geomagnetic reversal time scale on estimate of current plate motions. in: Geophysical Research Letters 21, s. 2191–4.
  4. ^ a b S. McClusky, S. et al. (2000) Global Positioning System constraints on plate kinematics and dynamics in the eastern Mediterranean and Caucasus. in: Journal of Geophysical Research 105, s. 5695–719.
  5. ^ S. Lamb (2000) Active deformation in the Bolivian Andes, South America. in: Journal of Geophysical Research 105, s. 25.627–53.
  6. ^ a b K. Heki, S. Miyazaki, H. Takahashi, M. Kasahara, F. Kimata, S. Miura, N. F. Vasilenko, A. Ivaschenko og K.-D. An (1999) The Amurian plate motion and current plate kinematics in eastern Asia. in: Journal of Geophysical Research 104, s. 29.147–55.
  7. ^ a b c C. Rangin, X. Le Pichon, S. Mazzotti, M. Pubellier, N. Chamot-Rooke, M. Aurelio, A. Walpersdorf og R. Quebral (1999) Plate convergence measured by GPS across the Sundaland/Philippine Sea plate deformed boundary: The Philippines and eastern Indonesia. in: Geophysical Journal International 139, s. 296–316.
  8. ^ M. T. Halbouty et al. (Hrsg.) (1986) Circum-Pacific Map Project: Plate-Tectonic Map of the Circum-Pacific Region. 5 sheets at 1:10,000,000 and 1 sheet at 1:20,000,000. American Association of Petroleum Geologists, Tulsa.
  9. ^ P. Lonsdale (1988) Structural pattern of the Galapagos microplate and evolution of the Galapagos triple junctions. in: Journal of Geophysical Research 93, s. 13.551–74.
  10. ^ D. S. Wilson (1988) Tectonic history of the Juan de Fuca Ridge over the last 40 million years. in: Journal of Geophysical Research 93, s. 11.863–76.
  11. ^ S. Anderson-Fontana, J. F. Engeln, P. Lundgren, R. L. Larson und S. Stein (1986) Tectonics and evolution of the Juan Fernandez microplate at the Pacific-Nazca-Antarctic plate junction. in: Journal of Geophysical Research 91, s. 2005–18.
  12. ^ J. C. Weber, T. H. Dixon, C. DeMets, W. B. Ambeh, P. Jansma, G. Mattioli, J. Saleh, G. Sella, R. Bilham og O. Perez (2001) GPS estimate of relative motion between the Caribbean and South American plates, and geologic implications for Trinidad and Venezuela. in Geology 29, s. 75–8.
  13. ^ a b T. Seno, S. Stein og A. E. Gripp (1993) A model for the motion of the Philippine Sea plate consistent with NUVEL-1 and geological data. in: Journal of Geophysical Research 98, s. 17.941–8.
  14. ^ F. Martinez og B. Taylor (1996) Fast backarc spreading, rifting, and microplate rotation, between transform faults in the Manus Basin, Bismarck Sea. in: Marine Geophysical Researches 18, s. 203–24.
  15. ^ a b K. E. Zellmer og B. Taylor (2001) A three-plate kinematic model for Lau Basin opening. in: Geochemistry Geophysics Geosystems 2, 2000GC000106.
  16. ^ R. Trenkamp, J. N. Kellogg og J. T. Freymueller (1996) Transect of Nazca-South America plate boundary in Ecuador and Columbia: 8 years of CASA GPS results (abstract). in: Eos Trans. AGU, 77 (46), Fall Meeting Supplement, F142.
  17. ^ a b P. Tregoning et al. (1998) Estimation of current plate motions in Papua New Guinea from Global Positioning System observations. in: Journal of Geophysical Research 103, s. 12.181–203.
  18. ^ D. B. Cook, K. Fujita og C. A. McMullen (1986) Present-day plate interactions in northeast Asia; North America, Eurasian, and Okhotsk plates. in: Journal of Geodynamics 6, s. 33–51.
  19. ^ J. F. Engeln og S. Stein (1984) Tectonics of the Easter plate. in: Earth and Planetary Science Letters 68, s. 259–70.
  20. ^ J. N. Kellogg, V. Vega, T. C. Stallings og C. L. V. Aiken (1995) Tectonic development of Panama, Costa Rica, and the Columbian Andes: Constraints from Global Positioning System geodetic studies and gravity. in: P. Mann (Hrsg.) Geologic and Tectonic Development of the Caribbean Plate Boundary in Southern Central America. Geological Society of America Special Paper 295, s. 75–86.
  21. ^ C. DeMets og S. Traylen (2000) Motion of the Rivera plate since 10 Ma relative to the Pacific and North American plates and the mantle. in: Tectonophyics 318, s. 119–59.
  22. ^ a b A. M. Pelayo og D. A. Wiens (1989) Seismotectonics and relative plate motions in the Scotia Sea region. in: Journal of Geophysical Research 94, s. 7293–320.
  23. ^ D. Chu og R. G. Gordon (1999) Evidence for motion between Nubia and Somalia along the Southwest Indian ridge. in: Nature 398, s. 64–7.
  24. ^ P. Tregoning, R. J. Jackson, H. McQueen, K. Lambeck, C. Stevens, R. P. Little, R. Curley og R. Rosa (1999) Motion of the South Bismarck plate, Papua New Guinea. in: Geophysical Research Letters 26, s. 3517–20.
  25. ^ Informasjon fra U.S. Geological Survey
  26. ^ Informasjon fra University of Washington
  27. ^ Informasjon fra universitetet i Lausanne Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.
  28. ^ Artikkel i thepublicmedia.de Arkivert 2015-02-18, hos Wayback Machine.
  29. ^ Meddelelse fra Helmholtz-Stiftung (engelsk)[død lenke]
  30. ^ «P. Lonsdale (1988) Paleogene history of the Kula plate: Offshore evidence and onshore implications. In: Geological Society of America Bulletin, s. 733–754. (PDF)» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 18. februar 2015. Besøkt 8. januar 2018. 
  31. ^ S. Stamps et al. (2008) A kinematic model for the East African Rift. In: Geophysical Research Letters 35 (5).

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_tektoniske_plater&oldid=23647923»