Den eurasiske kontinentalplaten

Den eurasiske kontinentalplaten er en tektonisk plate som omfatter det mest av Eurasia (en landmasse som består av de tradisjonelle verdensdelene Europa og Asia), bortsett fra det indiske subkontinent, Den arabiske halvøy, og området øst for Tsjerskijfjellene i Øst-Sibir. Den innbefatter også havbunnsplaten som strekker seg vestover til Den midtatlantiske ryggen og nordover til Nansen-(Gakkel-)ryggen.

Den eurasiske kontinentalplaten
Den eurasiske kontinentalplaten (midt i bildet)
TypeStor plate, kontinentalplate
Omtrentlig areal67 800 000 km² [1]
Høyeste punktMount Everest
8 848 moh.
Bevegelse1Sør [2]
Hastighet17-14 mm/år[2]
Viktige strukturerEuropa
Asia
Nordishavet
Atlanterhavet
Grenser til
10 oppføringer
Den arabiske platen
Amurplaten
Den indiske platen
Den afrikanske kontinentalplaten
Den nordamerikanske kontinentalplaten
Okhotskplaten
Anatoliaplaten
Den egeiske platen
Jangtseplaten
Sundaplaten

I øst grenser den til Den nordamerikanske kontinentalplaten i nord og til Den filippinske platen i sør og Okhotskplaten og Amurplaten i øst. I sør grenser den til Den afrikanske kontinentalplaten i vest, Den arabiske platen i midten og Den indoaustralske kontinentalplaten i øst. I vest er det en divergerende grense (havbunnsspredning) med Den nordamerikanske kontinentalplaten som danner den nordligste delen av Den midtatlantiske ryggen, som ligger på begge sider av Island. Utbruddet i 1973 på Eldfell, vulkanen til islandske øyen Heimaey, var forårsaket av at Den nordamerikanske kontinentalplaten og Den eurasiske kontinentalplaten beveger seg fra hverandre og er et resultat av kreftene i divergerende plategrenser. Det samme er tilfelle enda lenger nord der en finner Gakkelryggen i Nordishavet. Den afrikanske kontinentalplaten beveger seg sakte mot den eurasiske og danner en subduksjonssone. Også Den filippinske platen undergår subduksjon. Den arabiske platen presser opp Zagrosfjellene og den indiske delen av Himalaya.

Referanser

rediger
  1. ^ Sizes of tectonic plates ThoughtCo.com
  2. ^ a b Plate Boundary Model PB2002 Peter Bird, UCLA

Eksterne lenker

rediger