Heimaey

Heimaey
	Heiamey i 2009. Utsikt mot nord.
	Geografi
Plassering	Atlanterhavet
Øygruppe	Vestmannaeyjar
Areal	13,4 km²
Høyeste punkt	Heimaklettur (279 moh.)
	Administrasjon
Land	Island
Største bosetning	Heimaey
	Demografi
Befolkning	4 086 (2009)
	Posisjon
	; Heimaey; 63°25′00″N 20°17′00″V
	Heimaey på Commons

Heimaey (uttales ˈheɪmaeɪ) er den største øya i Vestmannaeyjar-øygruppen med 13,4 km². Øya ligger rundt 4 nautiske mil (7,4 km) utenfor sørkysten av Island. Det er den eneste bebodde øya i øygruppen, og er for tiden hjem til 4 500 innbyggere.

Historie rediger

De eldste beretningene rediger

Klippene på Heimaey.

I Landnåmabok er det sagt at da Ingolf Arnarsson, den første bosetteren på Island, hadde tilbrakt en vinter på Ingólfshöfði og reiste vestover i søken etter sin «Öndvegissúlur» (noe lignende en totempåle som på rituelt vis ble kastet i havet for deretter å flyte til land igjen. Der den fløt i land skulle vikingen som hadde kastet den, bygge farmen sin), og fant på Hjörleifshöfði broren sin, Hjörleifur, død – trellene var også borte. Ute i havgapet kunne han se båter som seilte mot en liten øygruppe, og han satte i vei etter dem.

Trellene det var snakk om hadde blitt bortført fra Irland og kalt Vestmenn siden Irland var det vestligste området i det som på den tiden (ca. 840) var den kjente verden. Trellene kom i land på Heimaey og søkte dekning oppe i fjellene og andre steder de trodde de var trygge, men dessverre slaktet Ingólfur alle sammen. Under denne hevnjakten ga han, uten å være klar over det, navn til forskjellige steder på øya – for eksempel Dufþekja, et område på Heimaklettur som er Heimaeys høyeste fjell (283 moh), har fått navnet etter trellen Dufþakur, som det blir sagt tok sitt eget liv ved å kaste seg utfra Heimaklettur heller enn å bli drept av Ingólfur.

De første bosetterne rediger

Den første personen som etter sigende bygget en farm på øya, var kjent som Herjólfur Bárðarson. Han bygget tilsynelatende farmen sin i Herjólfsdalur (som betyr «Herjólfs dal»). Ruinene etter Herjólfsdalur ble gravd ut i 1971 og førte til stor usikkerhet rundt historien om Herjólfur Bárðarson.

«Tyrkisk» invasjon rediger

I 1627 kom tre piratskip fra osmansk-kontrollerte Barbareskkysten på plyndringstokt og angrep mange landsbyer på sørkysten av Island – særlig Grindavík og Vestmannaeyjar. I Grindavík kunne landsbyfolket flykte inn i lavafeltet ved Reykjanes og gjemme seg i lang tid, mens Heimaey, som lå så avsidesliggende og isolert til, ble kraftig rammet av disse toktene. Det finnes mange heltemodige historier om folk som overlevde invasjonen. Den meste kjente er trolig historien om Guðríður Símonardóttir, bedre kjent som Tyrkja-Gudda (på norsk «Tyrker-Gudda»), som ble tatt fra sitt hjem ved Stakkagerði på Heimaey og endte opp på et slavemarked i Algerie. Hun greide etterhvert å kjøpe seg vei hjem til Island, via Tunis, Italia og Danmark (Island var under dansk styre på tiden). Etter at hun kom tilbake til Island, giftet hun seg med den islandske dikteren Hallgrímur Pétursson, som Hallgrímskirkja i Reykjavík har fått navnet sitt etter.

Eldfell rediger

Husa begravet under aske, 1973

Tidlig på morgenen den 23. januar 1973 begynte et vulkanutbrudd fra fjellet Eldfell. I løpet av få timer ble nesten alle av øyas rundt 5 000 innbyggere evakuert til fastlandet, for det meste ved hjelp av fiskebåter da nesten hele fiskeflåten lå til havn på grunn av uvær. Lavastrømmene truet med å ødelegge og stenge igjen havnen, som var det viktigste livsgrunnlaget for øyboerne. Forøvrig greide islendingene, ved å kontinuerlig sprøyte store mengder sjøvann over lavastrømmene å størkne mye av lavane og omdirigere resten, slik at havnen ble reddet fra total ødeleggelse. Under utbruddet ble rundt halve byen ødelagt, og øya ble også tilført mer landmasse.