Havbunnsskorpen er tynnere enn kontinentalskorpen, generelt mindre enn 10 km og maksimalt 30 km tykk, og har en gjennomsnittlig tetthet på omtrent 3,3 gram per kubikkcentimeter. Det er viktig å merke seg at tektoniske plater kan bestå av både havbunnsskorpe og kontinentalskorpe, og at grenser mellom plater også kan gå midt over en av typene jordskorpe.

Havbunnsskorpenes alder. De røde langs midthavsryggene er de nyeste, mens de blå langs kontinentalplatenes synkegrenser er de eldste.

Havbunnsskorpe består primært av mafiske bergarter som er tunge og rike på jern og magnesium (sima), slik som eksempelvis bergartene basalt, diabas og gabbro.[1] Til sammenlikning består kontinentalskorpe (sial) i større omfang også av silikater og aluminium, med lettere, ofte felsiske bergarter som granitt, gneis, sandstein, kalkstein og slamstein.

Se også

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Ivar B Ramberg (red), Landet blir til – Norges geologi, Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 27.