Ligustersvermer

sommerfuglart

Ligustersvermer (Sphinx ligustri) er en sommerfugl som tilhører familien svermere (Sphingidae). Denne slanke, rosa og grå svermeren er Norges største "innfødte" sommerfugl, og kan ha et vingespenn på 12 cm. Den er forholdsvis vanlig på Østlandet og Sørlandet og er også funnet enkelte ganger på Vestlandet. Larven lever på ask (Fraxinus), liguster (Ligustrum) og syrin.

Ligustersvermer
ligustersvermer
Nomenklatur
Sphinx ligustri
Linnaeus, 1758
Populærnavn
ligustersvermer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenSommerfugler
FamilieSvermere
SlektSphinx
Økologi
Habitat: løvskog, parker og hager
Utbredelse: Hele den palearktiske sone, i Norge på Sørlandet og Østlandet, finnes til Rogaland
Ligustersvermerens larve

Utseende

rediger

En stor (vingespenn 100 – 120 mm), slank sommerfugl med relativt store, smale vinger. Kroppen er slankere enn hos mange andre svermere. Hodet er temmelig lite, men med velutviklede munndeler, antennene er hvite og rundt 1/3 så lange som forvingene. Brystet er brunsvart med hvite sider, bakkroppen har en grå midtlinje, på sidene med rosa og svarte tverrstriper som er omtrent like brede. Forvingene er slanke og tilspissede, svartbrune, lysere langs fremkanten og med en lys stripe langs ytterkanten. Bakvingene er forholdsvis små, rosa med tre mørke tverrbånd. Larven er grønn, hvert ledd har en hvit og svart skråstripe. «Hornet» på bakkroppen er også tofarget, hvitt og svart.

Levevis

rediger

Ligustersvermeren flyr gjerne i skumringen, da den besøker forskjellige slags blomster. Flygetiden er i juni. Larven lever på busker og trær, mest i oljetrefamilien: ask, liguster og syrin. Da flere av næringsplantene er hageplanter, besøker ligustersvermeren gjerne hager. Dersom de store larvene blir forstyrret, reiser de opp forkroppen i en skremmestilling. Carl von Linné syntes de da minnet om en egyptisk sfinks, dette er opphavet til slektsnavnet Sphinx som har gitt grunnlag for familienavnet Sphingidae.

Utbredelse

rediger

Ligustersvermeren finnes over det meste av den palearktiske sone, utenom lengst i nord og i ørkenområdene. I Norge er den forholdsvis vanlig på Østlandet. Det foreligger noen funn fra Vestlandet, men det er usikkert om disse er fra lokale bestander, eller har flydd inn østfra.

Kilder

rediger

Eksterne lenker

rediger