Wikipedia

Lepidochelys kempii

art av havskilpadde

Lepidochelys kempii har ikke noe normert norsk navn, men bastardskilpadde er foreslått.[4][5] Den tilhører familien Cheloniidae som alle har forlemmene utviklet til luffer for framdrift i havet. I motsetning til den større havlærskilpadden blir ingen av artene ut over halvannen meter i lengde. Skallet er dekket av harde hornplater. Den er den sjeldneste av alle havskilpadder, rangert som kritisk truet CR. Dens nærmeste slektning, Lepidochelys olivacea er verdens vanligste havskilpadde og lever i Stillehavet, lenger sør i Atlanterhavet og ellers kloden rundt.

Lepidochelys kempii
Nomenklatur
Lepidochelys kempii[1]
Garman, 1880
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeRyggstrengdyr
KlasseKrypdyr
OrdenSkilpadder
OverfamilieHavskilpadder
FamilieCheloniidae
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
CR - Kritisk truetUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
CR - Kritisk truet

CR — Kritisk truet[2][3]

Økologi
Habitat: Farvann
Utbredelse: Det karibiske hav, østkysten av USA. Sporadisk funnet ilanddrevet langs kysten av de britiske øyer og Nederland

Beskrivelse rediger

Lepidochelys kempii er den nest minste av alle havskilpaddearter, og blir voksen ved 60–70 cm skjoldlengde og veier bare 36–45 kilo.[6] Typisk for havskilpadder har den en ovenfra flattrykt kropp med spesialtilpassede svømmeføtter-lignende lemmer og et nebb. Voksne Lepidochelys kempii skilpadder blir maksimalt 75 cm i skjoldlengde og veier maksimalt 50 kilo.[6] De voksnes ovale skjold er nesten like bredt som det er langt og er vanligvis olivengrå i fargen. Skjoldet har fem par sideplater.

Disse skilpaddene endrer farge når de blir voksne. Som små unger er de nesten helt mørk lilla på begge sider, men voksne voksne har en gulgrønn eller hvit underside og en grågrønn overside.[7]

Lepidochelys kempii har et trekantformet hode med et noe kroket nebb med store knuseflater. Hodeskallen er lik den til L. olivacea.[8]

De er de eneste havskilpaddene som kommer opp av havet for å legge eggene sine i dagslys, og ikke i skjul av nattemørket.[9]

Føde rediger

Som sin nære slektning Lepidochelys olivacea jakter den aktivt krepsdyr, fisker og blekkspruter, og spiser også sjøgress, alger og tang.[10]

Utbredelse rediger

 
Utbredelse av Lepidochelys kempii: Rød prikk = primær ynglestrand; grønn = primærområde for voksne hanner;[11] mørkeblå = voksne hunner;[11] mellomblå = unger og ungdyr; lyseblå = tilfeldige og omstreifende (95 % unger og ungdyr), svarte prikker = bekreftede funn[12][13]

Fordelingen av L. kempii er nokså typisk sammenlignet med de fleste reptiler, og varierer betydelig blant voksne og unge, så vel som hanner og hunner. Voksne dyr lever hovedsakelig i Mexicogolfen, hvor de søker føde i det relativt grunne vannet på kontinentalsokkelen (ned til 409 m dyp, men typisk 50 m eller mindre),[14] med hunner i et område som strekker seg fra den sørlige kysten av Florida-halvøya til den nordlige kysten av Yucatán-halvøya, mens hannene har en tendens til å holde seg nærmere ynglestrendene i de vestlige gulfvannene i Texas (USA), Tamaulipas, og Veracruz (Mexico).[11] Voksne L. kempii finnes sjelden utenfor Mexicogolfen og bare 2-4 %[15] fra Atlanterhavet er voksne.[11][13][15][12]

Unger og ikke kjønnsmodne derimot, migrerer regelmessig inn i Atlanterhavet og oppholder seg langs kysten på kontinentalsokkelen i Nord-Amerika fra det sørlige Florida til Cape Cod, Massachusetts, og noen ganger lenger nordover. Tilfeldige registreringer er kjent med en viss regelmessighet fra hele det nordlige Atlanterhavet og Middelhavet, hvor Golfstrømmen antas å spille en betydelig rolle i spredningen av dem. Bekreftede observasjoner fra Newfoundland til Venezuela i vest; til Irland, Nederland, Malta i Middelhavet, og mange lokaliteter i mellom er kjent i øst, selv om mer enn 95 % av disse involverer unge eller ikke kjønnsmodne.[15] Flere rapporter fra den afrikanske kysten fra Marokko til Kamerun er ubekreftede eksemplarer og kan inkludere feilidentifiserte L. olivacea.[11][12][13][15]

I november 2021 ble en hann funnet i live på Talacre-stranden i Wales. Skilpadden ble tatt til Anglesey Sea Zoo for behandling, for å eventuelt transporteres tilbake til Mexicogulfen.[16]

Livshistorie rediger

De fleste hunner returnerer hvert år til en enkelt strand: Rancho Nuevo i Tamaulipas i Mexico for å legge egg. Hunnene ankommer i store grupper på hundrevis eller tusenvis i samlinger kalt arribadas, som er et spansk ord for «ankomster».[17][18]

Unge skilpadder har en tendens til å leve i flytende sargasso tangsenger de første årene.[9] Deretter kan de finnes mellom nordvest-atlantiske farvann og Mexicogulfen før de blir kjønnsmodne i en alder av 10–12 år.[7]

Dette er den eneste arten som legger eggene primært om dagen.[19] Sesongen for egglegging for disse skilpaddene er fra april til august. Eggene legges for det meste (95 %) på en 16 mil lang strand i den meksikanske delstaten Tamaulipas og på Padre Island i den amerikanske delstaten Texas, og andre steder på Gulfkysten. De parer seg ute i havet. Gravide hunner kommer i grupper til strendene i arribadas[9] og graver en grunn grop og legger der sine egg i en haug før de graver sand over eggene og går tilbake til sjøen. De foretrekker områder med sanddyner, eller sekundært sumper. Det estimerte antallet hekkende hunner i 1947 var 89 000, men gikk ned til anslagsvis 7 702 innen 1985.[20] Hunnene legger egg én til fire ganger i løpet av en sesong, med 10–20 dager mellom hver gang.[20] Eggene nede i sanda trenger 6-8 uker før de klekker.[20] Rundt 100 egg legges av gangen.[20] Ungenes kjønn bestemmes av temperaturen i området i løpet av tiden de lå i egget. Hvis temperaturen var under 29,5 °C, vil avkommet hovedsakelig være hannkjønn.[20]

Galleri rediger

  •  
    Nyklekket unge
  •  
    Klekking
  •  
    Ung skilpadde
  •  
    Voksen skilpadde legger egg
  •  
    Hunn som vender tilbake til havet etter egglegging

Bevaringsarbeid rediger

Biologer samler Lepidochelys kempii havskilpaddes egg for å frakte dem til John F. Kennedy Space Center for klekking

Innhøsting av egg og krypskyting har tidligere senket antallet drastisk,[15] men i dag er de største truslene tap av habitat, forurensning og drukning i rekegarn.

Innsatsen for å beskytte Lepidochelys kempii begynte i 1966, da Mexicos Instituto Nacional de Investigaciones Biologico-Pesqueras (National Institute of Biological-Fisheries Research) sendte biologene Hunberto Chávez, Martin Contreras og Eduardo Hernondez til kysten av det sørlige Tamaulipas, for å kartlegge og sette i gang bevaring.[21] Lepidochelys kempii skilpadde ble først oppført under Endangered Species Conservation Act of 1970[22] den 2. desember 1970, og deretter under Endangered Species Act av 1973. I 1977 møttes et uformelt, binasjonalt multibyrå, Kemp's Ridley Working Group, for å utvikle en gjenopprettingsplan.[21] En tonasjonal gjenopprettingsplan USA/Mexico ble utviklet i 1984 og revidert i 1992. Et utkast til offentlig gjennomgang av andre revisjon ble publisert av National Marine Fisheries Service i mars 2010.[23] Denne revisjonen inkluderer en oppdatert trusselvurdering.[24]

En mekanisme som brukes for å beskytte skilpadder fra fiskegarn er «skilpaddeavviser» (Turtle excluder device; TED). Fordi den største faren for bestanden av Lepidochelys kempii havskilpadder er reketråling, er TED festet til reketrålen. Det er et rutenett av stenger med en åpning på toppen eller bunnen, montert i halsen på reketrålen. Den lar små dyr skli gjennom stengene og bli fanget mens større dyr, som havskilpadder, slår mot stengene og kastes ut, og unngår dermed mulig drukning.

 
Lepidochelys kempii-reir funnet på Texas-kysten 1985-2013
 
Nyklekkede Lepidochelys kempii. Rancho Nuevo, Tamaulipas, Mexico. 2017

I september 2007 fant viltvoktere i Corpus Christi, Texas 128 Lepidochelys kempii havskilpaddereir på Texas-strender, inkludert 81 på North Padre Island (Padre Island National Seashore) og fire på Mustang Island. Tallet ble overskredet i hvert av de følgende 7 årene. Dyrelivsmyndigheter slapp 10 594 Lepidochelys kempii-unger langs Texas-kysten det året. Skilpaddene er populære i Mexico, som råmateriale for lær og som mat.[25]

I juli 2020 ble fem rehabiliterte skilpadder sluppet tilbake til Cape Cod med satellittsporingsenheter for å overvåke deres velvære.[26] Et redningsoppdrag i 2020 for å redde 30 skilpadder fra det iskalde havet i Cape Cod ble forsinket av vær og tekniske problemer, noe som førte til et midlertidig redningsoppdrag underveis mellom Massachusetts og New Mexico. Tennessee Aquarium tilbød ly og omsorg over natten, og skilpaddene ble til slutt sluppet ut i havet.[27]

 
A Lepidochelys kempii arribada in Rancho Nuevo beach, Tamaulipas, Mexico, in 2017

Oljesøl rediger

Noen Lepidochelys kempii ble fløyet vekk fra Mexico etter utblåsningen av oljeriggen Ixtoc 1 i 1979, som sølte millioner av liter olje inn i Mexicogulfen.

Etter 30. april 2010, 10 dager etter ulykken på Deepwater Horizon, ble det registrert 156 havskilpaddedødsfall; de fleste var Lepidochelys kempii. Biologer og arbeidere ved Louisiana Department of Wildlife and Fisheries reddet Lepidochelys kempii i Grand Isle.[trenger referanse] De fleste av de 456 oljede skilpaddene som ble reddet, renset og sluppet ut av U.S. Fish and Wildlife Service var Lepidochelys kempii.[28]

Av de truede marine artene som besøker Gulfen, er det bare Lepidochelys kempii som er avhengig av regionen som sin eneste yngleplass [29]

Som en del av arbeidet med å redde arten fra noen av virkningene av oljeutslippet Deepwater Horizon, tok forskere reir og lot dem klekke andre, rene steder; 67 egg ble samlet fra et reir langs Florida Panhandle 26. juni 2010, og brakt til et temperaturkontrollert lager ved NASAs Kennedy Space Center, hvor 56 klekket ut, [trenger referanse] og 22 ble sluppet 11. juli 2010.[30]

Den overordnede planen var å samle egg fra rundt 700 havskilpaddereir, inkubere dem og slippe ungene ut på strender over hele Alabama og Florida over en periode på måneder.[30][31] Resultatet ble 278 ble samlet, inkludert bare noen få Lepidochelys kempii.[32]

Slektskap rediger

Kladogrammet gjengitt her viser slektskapet mellom nålevende og utdødde Cheloniidae basert på Lynch & Parham (2003) og Parham & Pyenson (2010)[33]

Pancheloniidae (=Cheloniidae i vid forstand) 

†Toxochelys




†Mexichelys




†Lophochleyinae




†Euclastes




†Argillochelys



†Eochelone





†Erquelinnesia



†Pacifichelys





†Puppigerus


 Cheloniidae (sensu stricto) 

†Syllomus




†Procolpochelys




Chelonia mydas



Natator depressus





Eretmochelys imbricata


 Carettini 
 Lepidochelys 

Lepidochelys kempii



Lepidochelys olivacea




Caretta caretta














Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  2. ^ Wibbels, T.; Bevan, E. (2019). «Lepidochelys kempii» (engelsk). s. e.T11533A155057916. doi:10.2305/IUCN.UK.2019-2.RLTS.T11533A155057916.en. 
  3. ^ «Appendices | CITES» (engelsk). cites.org. Besøkt 15. april 2022. 
  4. ^ «The Etymological Riddle of the Ridley Sea Turtle». Marine Turtle Newsletter. 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  5. ^ «Fant sjelden skilpadde i fjæra». NRK. 14. april 2022. Besøkt 14. april 2022. 
  6. ^ a b Conant R (1975). A Field Guide to Reptiles and Amphibians of Eastern and Central North America, Second Edition. Boston: Houghton Mifflin. xviii + 429 s. + Plate 1-48. ISBN 0-395-19979-4 (innbundet), ISBN 0-395-19977-8 (paperback). (Lepidochelys kempi, s. 75-76 + Plate 11).
  7. ^ a b «Kemps Ridley havskilpadder, bilder fra Lepidochelys kempii havskilpadder, fakta om Kemps Ridley havskilpadder». National Geographic (engelsk). Besøkt 13. oktober 2013. 
  8. ^ Chatterji, RM; Hutchinson, MN; Jones, MEH (2020). «Redescription of the skull of the Australian flatback sea turtle, Natator depressus, provides new morphological evidence for phylogenetic relationships among sea turtles (Chelonioidea)». Zoological Journal of the Linnean Society (engelsk). 191 (4): 1090–1113. doi:10.1093/zoolinnean/zlaa071. 
  9. ^ a b c «Kemp's Ridley Turtle (Lepidochelys kempii) - Office of Protected Resources - NOAA Fisheries» (engelsk). NOAA Fisheries. Besøkt 16. april 2022. 
  10. ^ Conservation, Local Ocean. «Sea Turtles». Local Ocean Conservation (engelsk). Besøkt 15. april 2022. 
  11. ^ a b c d e Morreale, Stephen J., pamrls T. Plotkin, Donna J. Shaver, and Heather J. Kalb. 2007. Adult Migration and Habitat Utilization: Ridley Turtles in the Element. 213-229 pp. In Pamela T. Plotkin (editor). Biology and Conservation of Ridley Sea Turtles. The Johns Hopkins University Press. Baltimore, Maryland. x, 356 pp. ISBN 978-0-8018-86119
  12. ^ a b c Wilson, Robert V. and George R. Zug. 1991. Lepidochelys kempii. Catalogue of American Amphibians and Reptiles. Society for the Study of Amphibians and Reptiles. 509.1-509.8 pp.
  13. ^ a b c Iverson, John B. 1992. A Revised Checklist with Distribution Maps of the Turtles of the World. Green Nature Books. Homestead Florida. 363 pp. ISBN 1-888089-23-7
  14. ^ Fritts, T. H., W. Hoffman, and M. A. McGehee. 1983. The distribution and abundance of marine turtles in the Gulf of Mexico and nearby Atlantic waters. Journal of Herpetology 17: 327-344.
  15. ^ a b c d e Ernst, Carl H. and Jeffrey E. Lovich. 2009. Turtles of the United States and Canada (2nd. ed.). The Johns Hopkins University Press. Baltimore, Maryland. xii, 827 pp. ISBN 978-0-8018-9121-2
  16. ^ «Rare turtle washes up on UK beach 4,000 miles from home». BBC News. 4. desember 2021. Besøkt 16. april 2022. 
  17. ^ Pritchard, Peter (1969). «Studies of the systematics and reproduction of the genus Lepidochelys ». Ph.D. Dissertation. University of Florida, Gainesville. 
  18. ^ Plotkin, Pamela (2007). Biology and Conservation of Ridley Sea Turtles. JHU Press. Baltimore, MD: Google Books. s. 60. ISBN 9780801886119. 
  19. ^ «Kemp's Ridleys». SEE Turtles (engelsk). Besøkt 16. april 2022. 
  20. ^ a b c d e Christi, Mailing Address: P. O. Box 181300 Corpus; Isl, TX 78480 Phone: 361 949-8068 This is the primary phone number for the Malaquite Visitor Center at Padre; Us, National Seashore Contact. «Kemp's ridley sea turtles - Padre Island National Seashore (U.S. National Park Service)» (engelsk). www.nps.gov. Besøkt 16. april 2022. 
  21. ^ a b Heppell, Selina S., Patrick M. Burchfield, and Luis Jaine Peña. 2007. Kemp's Ridley Recovery: How Far Have We Come, and Where Are We Headed? 325-335 pp. In Pamela T. Plotkin (editor). Biology and Conservation of Ridley Sea Turtles. The Johns Hopkins University Press. Baltimore, Maryland. x, 356 pp. ISBN 978-0-80188611-9
  22. ^ «Endangered Species Act (ESA) :: NOAA Fisheries» (engelsk). Nmfs.noaa.gov. 8. august 2013. Besøkt 16. april 2022. 
  23. ^ «Draft Bi-National Recovery Plan for the Kemp's Ridley Sea Turtle (Lepidochelys kempii)» (PDF) (engelsk). Secretariat of Environment & Natural Resources Mexico, U.S. Department of Commerce, U.S. Department of Interior. 19. september 1984. Besøkt 16. april 2022. 
  24. ^ «2010 Threats Assessment, NOAA Fisheries» (engelsk). 18. august 2021. Besøkt 16. april 2022. 
  25. ^ Yahoo.com, Endangered turtle nests found in Texas[død lenke]
  26. ^ Engl, New; Aquarium. «A Safe Send-Off for Sea Turtles» (engelsk). New England Aquarium. Besøkt 16. april 2022. 
  27. ^ Fazio, Marie (29. november 2020). «Effort to Rescue Endangered Turtles Becomes a Thanksgiving Odyssey». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. 
  28. ^ Masti, Ramit (1. juni 2011). «Nesting turtles give clues on oil spill's impact» (engelsk). Fox News, Associated Press. Besøkt 16. april 2022. 
  29. ^ Kaufman, Leslie (18. mai 2010). «Gulf Oil Again Imperils Sea Turtle». The New York Times (engelsk). Besøkt 16. april 2022. 
  30. ^ a b Macintosh, Zoe (16. juli 2010). «NASA redder baby havskilpadder truet av Gulf Oil Spill» (engelsk). Kjøp. Besøkt 16. april 2022. 
  31. ^ [1] Arkivert 23. juli 2011 hos Wayback Machine., centurylink.net, July 15, 2010 Arkivert juli 23, 2011, hos Wayback Machine
  32. ^ «NASA's turtle egg rescue from Gulf oil spill is deemed a success» (engelsk). Associated Press, NOLA. 8. september 2010. Besøkt 16. april 2022. 
  33. ^ James F. Parham; Nicholas D. Pyenson (2010). «New Sea Turtle from the Miocene of Peru and the Iterative Evolution of Feeding Ecomorphologies since the Cretaceous». Journal of Paleontology (engelsk). 84 (2): 231–247. doi:10.1666/09-077R.1. Besøkt 15. april 2022. 

Eksterne lenker rediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lepidochelys_kempii&oldid=23532030»