Leopold Berchtold

østerriksk diplomat
Leopold Berchtold
Bundesarchiv Bild 183-2004-1110-500, Leopold Graf Berchtold.jpg
Født18. april 1863[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Wien[5]Rediger på Wikidata
Død21. november 1942[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (79 år)
Sopron[6], PeresznyeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Diplomat, politikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet ØsterrikeRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av ordenen Det gylne skinn, storkors av Sankt Stefans ordenRediger på Wikidata

Leopold Berchtold (ungarsk:Gróf Berchtold Lipót), egentlig Leopold (Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand) Graf Berchtold von und zu Ungarschitz, Frättling und Püllütz, (født 18. april 1863 i Wien, død 21. november 1942 i Peresznye ved Ödenburg), var en østerriksk-ungarsk politiker som spilte en sentral rolle under julikrisen da han var utenriksminister, som førte til utbruddet av første verdenskrig.

Liv og virkeRediger

Bakgrunn og studierRediger

Grev Berchtolds familie stammet fra Tirol og eide store landområder i Mähren. Leopold var sønn av grev Sigmund von Berchtold (18341900) og dennes hustru som var født grevinne Trauttmansdorff. Han vokste opp på slottet i Buchlovice i Mähren. Der lærte han seg tsjekkisk, slovakisk og ungarsk.[7]

Etter at ha avlagt statseksamen inntrådte han i statens tjeneste i 1887 ved stattholderiet i Brünn (Brno).

Karriere i diplomatietRediger

I 1894 avla Berchtold diplomatprøve og ble legasjonssekretær på ambassaden i Paris. Han giftet seg med grevinne Ferdinandine Károlyi, som var arving til store besittelser i Slovakia.[trenger referanse] I 1897 ble han førstesekretær ved ambassaden i London.

Brechtold ble i 1903 legasjonsråd i St. Petersburg i Russland og var deretter ambassadør i samme by årene 1906–1911. I sin tid i Russland forsøkte han å avstedkomme avspenning mellom Østerrike-Ungarn og Russland, nærmest av hensyn til forholdene på Balkan, og det var på hans initiativ og på hans gods Bucklau som Østerrike-Ungarns og Russlands utenriksministre Alois Lexa von Aehrenthal og Aleksandr Izvolskij møttes den 15. september 1908 for å blant annet konferere om Østerrike-Ungarns annektering av Bosnia-Hercegovina.[trenger referanse]

UtenriksministerRediger

Han ble i 1912 von Aehrenthals etterfølger som utenriksminister. Under de to Balkankrigene 1912-13 og frem til første verdenskrig gikk hans anstrengelser ut på å styrke Østerrike-Ungarns innflytelse på Balkanhalvøya.[trenger referanse] Allerede sommeren 1913 hadde han resignert angående utsiktene til en fredelig løsning av Balkanproblemet, og tok også med i beregningen faren for en eventuell krig med Russland og Frankrike.[trenger referanse] Det var fremfor alt den såkalte storserbiske bevegelse og dennes fremste mål - fremtrengen til Adriahavet – som von Brechtold fryktet og bekjempet.[trenger referanse]

Etter mordet på erkehertug Franz Ferdinand den 28. juni 1914 forfattet von Brechtold det ultimatum til regjeringen i Beograd som via julikrisen førte til at første verdenskrig brøt ut.

Brechtold gikk av som utenriksminister 13. januar 1915, da han ikke ville være med om en landavståelse til Italia. Han trakk seg så tilbake til sine gods i Mähren og tok deretter ikke aktiv del i politikken.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Leopold Count von Berchtold, biography/Leopold-Count-von-Berchtold
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 24. apr. 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Leopold Berchtold, berchtold-leopold
  4. ^ a b Comité des travaux historiques et scientifiques, 9. okt. 2017, Leopold Anton Johann Sigismund Josef Korsinus Ferdinand Berchtold, 117971
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 11. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  7. ^ Hugo Hantsch: Leopold Graf Berchtold. Grandseigneur und Staatsmann. Verlag Styria, Graz/Wien/Köln 1963. Bind 1: S. 1 og 8ff.

Eksterne lenkerRediger