Åpne hovedmenyen
Leif Myrmel
Født18. januar 1912
Død1987
Medlem av Osvald-gruppen

Leif Myrmel (født 18. januar 1912, død 1987)[1] var en norsk motstandsmann og sabotør, tilknyttet Osvald-gruppen og Norges Kommunistiske Parti.

Myrmel var smed, ansatt ved Bergens gassverk. Før krigen kom han i kontakt med den antifascistiske Wollweber-gruppen, som alt på slutten av 30-tallet drev illegalt arbeid og sabotasje mot Hitler-Tyskland. Der ble han i 1936[2] innrullert under dekknavnet «Hansen».[3]

Da krigen kom til Norge 9. april 1940 reiste Myrmel til Voss og meldte seg for de norske styrkene. Han hadde bakgrunn fra arbeideridretten og skytterlag, og ble satt opp med maskingevær. Myrmel var med i kampene ved Skjervet. Avdelingen hans ble utplassert ved Hjørdre mot Gravingdalen, og ble omgått av de tyske styrkene.[4]

På det tidspunktet Norge ble okkupert var mye av Wollweber-gruppen rullet opp eller i ferd med å bli rullet opp. I Norge holdt imidlertid organisasjonen stand. Den ble videreført under ledelse av Asbjørn Sunde, og utviklet seg til sabotørorganisasjonen Osvald-gruppen. I 1940 var Sunde selv minst to ganger i Bergen, og høsten 1940 utnevnte han «veteranen» Myrmel til leder for motstandsgruppen der.[5]

Myrmel hadde også tett kontakt med Peder Furubotn. Furubotn var på denne tiden sentral i NKP på Vestlandet, før han senere ble partiets ubestridte leder gjennom krigsårene. Alt sommeren 1940 var Myrmel blant de mest aktive som ble tatt ut av sitt vanlige arbeid for å arbeide full dag med motstandsarbeid. [6]

Myrmel fikk etter hvert en sentral rolle i motstandsarbeidet på Vestlandet, og «Hansen» var blant Gestapos mest ettersøkte. I 1942 var flere personer i Wollweber- og Osvald-gruppen arrestert, og gjennom tortur klarte tyskerne å presse fram opplysninger om at det var Myrmel som skjulte seg bak dekknavnet.[7] Likevel klarte de aldri å arrestere ham.

I 1943 opererte Myrmel som kurer både for Asbjørn Sunde og for Peder Furubotn. Myrmel hadde blant annet jobben med å bringe en sovjetisk radiosender fra Stockholm til Osvald-gruppen i Norge. Senderen fikk han overlevert via Osvald-gruppens Asvor Ottesen, den gang flyktning og bosatt i Stockholm. I Stockholm var Myrmel også i kontakt med den norske regjeringens mann, Harald Gram. Via Gram mottok Myrmel økonomisk støtte til motstandskampen.[8]

ReferanserRediger

  1. ^ DIS, Gravminner i Norge
  2. ^ Side 164. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  3. ^ Side 51. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  4. ^ Side 143. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  5. ^ Side 164. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  6. ^ Side 74. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941, Gyldendal (1977)
  7. ^ Side 221. Lars Borgersrud: Nødvendig innsats, Universitetsforlaget, Oslo (1997)
  8. ^ Side 140. Torgrim Titlestad: Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938 - 1941, Gyldendal (1977)
 Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)