Åpne hovedmenyen
Langhalet tusenbeinkreps
Langhalet tusenbeinkreps
Vitenskapelig(e)
navn
:
Branchinecta paludosa
O. F. Müller, 1788
Norsk(e) navn: langhalet tusenbeinkreps
Hører til: Branchinecta,
Branchinectidae,
tusenbeinkreps,
bladfotkreps
Nasjonal rødliste (Norge):
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-LC-no.svg

LC — Livskraftig

Habitat: midlertidige ferskvannsdammer
Utbredelse: Arktis, Norge

Langhalet tusenbeinkreps er en av de tre artene med tusenbeinkreps som forekommer i Norge. Den er 1-3 cm lang og har elleve par bladformede føtter. Den svømmer gjerne i store stimer i de vannene den forekommer i.[1] Det er 20 kroppsledd og ett hodeledd, som består av flere sammenvokste ledd. Arten foretrekker våtmarker, innsjøer og fjellvann i kalde strøk. Etter klekking av eggene, tilbringer unge individer 20-30 dager som larver, og blir kjønnsmodne i slutten av juli. De er forplantningsdyktige i 35-45 dager fram til midt i august.[2]

Sørlig tusenbeinkreps er knyttet til midlertidige ferskvannsdammer. Arten har en vid, men spredt utbredelse i Arktis. Antatt nordlig grense er 77° nord ved Ivanovbukta på Novaja Zemlja, og sørlig grense 49° nord i Tatrafjellene på grensen mellom Polen og Slovakia. Spredte funn i Nord-Amerika begrenser seg til polare strøk av Canada. I Sverige karakteriseres arten på svensk rødliste som nær truet, og finnes bare i Norrland.

Arten lever i Norge bare i Nord-Norge og i høyere strøk i Sør-Norge, hvor den går ned til ca 1.1000 moh., på Dovrefjell har den tradisjonelt gått helt ned til 900 moh. I Norge har langhalet tusenbeinkreps vært observert systematisk i førti år, og utbredelsen vitner om klimaendringene landet gjennomgår.[3] Biologen Per Aas kartla arten i 1970, i et område på mer enn 1000 kvadratkilometer fra Folldalsfjell og Rondane i øst, til Dovre, Jotunheimen, Lesjafjellet og Reinheimen i vest. Vannene lå 900 - 1500 moh., og ved nye studier i 2009-2011 hadde arten ikke spredd seg til nye vann, og arten hadde forsvunnet fra nesten alle vann på mindre enn 1100 meters høyde i Sør-Norge. Økningen av nedre grense med 200 meter ble tilskrevet 1,3 °C økte sommertemperaturer i fjellet.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Kreps varsler klimaendringer, forskning.no, 30. november 2012. Besøkt 19. august 2016.
  2. ^ Nicholas V. Vekhoff, M. A. Simovich, C. Sassaman og D. Belk (red), «Large branchiopod Crustacea (Anostraca, Notostraca, Spinicaudata) of the Barents Region of Russia», i: Hydrobiologia, 1997, 359 (1–3), side 69–74. doi:10.1023/A:1003116432010.
  3. ^ Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Kreps varsler klimaendringer, forskning.no, 30. november 2012. Besøkt 19. august 2016.
  4. ^ Markus Lindholm m.fl, «Climate-driven range retraction of an Arctic freshwater crustacean», i: Freshwater Biology, desember 2012, bind 57, utgave 12, side 2591–2601. doi: 10.1111/fwb.12030.

Eksterne lenkerRediger