Åpne hovedmenyen

Langfjordelva (Gamvik)

elv i Gamvik i Finnmark
(Omdirigert fra Langfjordvassdraget)
Langfjordelva
Lákkojohka
Norwegen Langfjordelva (Laggu) Gamvik 1290362.jpg
Langfjordelva ved Nordhøgda, rundt 10 kilometer fra munningen.
LandNorge Norge
FylkeFinnmark
KommuneGamvik, Lebesby, Tana
Lengde hovedløp26,08 km 
Lengde totalt44,03 km 
Nedbørfelt342,59 km² 
Middelvannføring8,14 /s 
StartSamløp Storelva og Eaštorjohka
  – Høyde190 moh.
  – Koord.   70°27′51″N 27°24′11″Ø
Fjerneste kildeNord for DivgoaiviIfjordfjellet
  – Høyde435 moh.
  – Koord.   70°22′24″N 27°26′28″Ø
  – VannstrengStorelva-Langfjordelva
MunningLangfjorden ved Laggo
  – Koord.   70°37′18″N 27°38′22″Ø
SideelverNikolaselva, Gikšjohka, Eaštorjohka, Iešjohka

Langfjordelva (nordsamisk: Lákkojohka, tidligere også Laggujåkka)[1] er ei elv i Gamvik, Lebesby og Tana kommune i Finnmark. Den har utspring på Ifjordfjellet og renner nordover gjennom Langfjorddalen til munningen innerst i Langfjorden, en arm av Tanafjorden. Hovedelva er 26,08 km lang, mens hele vassdraget fra Ifjordfjellet er 44,03 km.[2] Elva har et nedbørfelt342,59 km² og middelvannføringen ved munningen er 8,14 m³/s.[2]

Elvas løpRediger

Elvas fjerneste kilder ligger på det flate og vannrike Ifjordfjellet, nord for Divgoaivi i Tana kommune. Herfra renner den først i østlig retning, men snur snart nordover. Elva, som her kalles Storelva, krysser fylkesvei 98 og mottar like etter den første større sideelva, Iešjohka, som kommer inn fra nord. Etter samløpet snur Storelva mot vest, senere gradvis mot nord igjen. Ved skoggrensa øverst i Langfjorddalen løper den sammen med Eaštorjohka fra vest, og herfra kalles den Langfjordelva. I den frodige hoveddalen renner Langfjordelva i lange, rolige partier og mottar en rekke mindre sideelver. Ved Svineryggen, øst for Bekkarfjord, bøyer elva av mot nordøst og fortsetter til den munner ut i Langfjorden ved Laggo.

Nord for Ifjordfjellet har dalen en markert U-form, og elvesletter dekker store deler av den brede dalbunnen. I nedre del av dalen har flere av sideelvene avsatt materiale som elvevifter. Ved fjære sjø er Langfjordbotn nesten isolert fra resten av Langfjorden på grunn av de store løsmasseavsetningene ved Mattisneset. På de nederste par kilometrene før munningen er det aktive erosjons- og sedimentasjonsprosesser i elva.[3]

Tekniske inngrep og brukRediger

Med unntak av noen få fastboende i Laggo er nedbørfeltet uten bosetning. Langfjorddalen er uten større inngrep, bortsett fra ei hengebru over elva for fotturister øst for Svineryggen, og ei lita kraftledning som følger dalen fra Svineryggen ned til fjorden. Fylkesvei 98 krysser nedbørfeltet fra vest til øst over Ifjordfjellet, og parallelt med veien går lange reingjerder. Landskapet på Ifjordfjellet er preget av kraftig reinbeiting.[3]

Fiske og friluftslivRediger

Langfjordelva er en god lakseelv, og er mye brukt både til fiske og andre former for friluftsliv.

VernRediger

Langfjordvassdraget ble vernet mot kraftutbygging i Verneplan II for vassdrag i 1980.[3] En stor del av det sentrale dalføret er vernet som Langfjorddalen/Laggu naturreservat, som ble opprettet for å bevare et tilnærmet urørt løvskogområde.[4]

ReferanserRediger

  1. ^ «Langfjordelva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 4. november 2016. 
  2. ^ a b «NVE Atlas». Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 6. januar 2015
  3. ^ a b c «233/1 Langfjordelva (Lákkojohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 26. juni 2017. Besøkt 22. juli 2017. 
  4. ^ Langfjorddalen/Laggu naturreservat i Miljødirektoratets nettsted Naturbase