Lamia (by)
Lamia (gresk: Λαμία) er en by og kommune i prefekturet Fthiotis i periferien Sentral-Hellas i Hellas. Den er hovedstad i både prefekturet og i periferien.
| Lamia kommune | |||
|---|---|---|---|
| Δήμος Λαμιέων | |||
 | |||
|
| |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Sentral-Hellas | ||
| Prefektur | Fthiotis | ||
| Status | Kommune | ||
| Adm. senter | Lamia | ||
| Postnummer | 35100 | ||
| Retningsnummer | 22310 | ||
| Areal | 413,5 km² | ||
| Befolkning | 58 601 (2001) | ||
| Bef.tetthet | 141,7 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 67 meter | ||
 Lamia 38°53′50″N 22°25′52″Ø | |||
- Denne artikkelen er om en by i Hellas. For andre betydninger av ordet, se Lamia.
rediger
En redegjørelse forteller at byen ble oppkalt etter den mytologiske figuren Lamia, datter av Poseidon, men en annen redegjørelse hevder at navnet kommer fra malianerne, innbyggerne i det omliggende området. I middelalderen ble Lamia kalt for Zetounion (Ζητούνιον), et navn først benyttet i det åttende økumenisk råd i Konstantinopel i 869. Byen var kjent som Girton under frankernes styre etter det fjerde korstog og senere El Cito da den var kontrollert av det katalanske selskap av leiesoldater. Da tyrkerne besatte den, ble byen kalt for Izdin eller İzzeddin.[1] Byen var også kjent som Zeitoun,[2] Zitouni (Ζητούνι), Zirtounion, og Zitonion.
Historie rediger
Arkeologiske utgravninger har vist at stedet Lamia har vært befolket siden minst bronsealderen (2000-tallet f.Kr.),[3] men den første gang den ble nevnt i skriftlige nedtegnelser var da den ble rammet av jordskjelv i 424 f.Kr. Den var da en viktig spartansk militærbase.
I antikken var byen av betydning grunnet dens strategiske lokalisering i kontrollere den smale kyststripen som knyttet sørlige Hellas med Thessalia og resten av Balkan. Byen var derfor befestet på 400-tallet f.kr. og ble utfordret av makedonerne, thessalianernes og det aitoliske forbund fram til romerne erobret den tidlig på 100-tallet f.Kr.[3] Etter Aleksander den stores død i 323 f.Kr., gjordeathenerne og andre grekere opprør mot det makedonske overherredømmet. Antipatros, Makedonias regent, søkte tilflukt bak de omfattende forsvarsmurene til byen (Den lamiske krig, 323–322 f.Kr.). Krigen endte med at den athenske hærføreren Leosthenes' død, og ankomsten av en makedonsk hær på 20 000 menn. Lamia hadde i ettertid en blomstringsperiode, særlig på 200-tallet f.Kr. under aitolisk hegemoni, men det kom til en brå slutt da romerske Manius Acilius Glabrio herjet byen i 190 f.Kr.
Lite er kjent om byens historie deretter. I senantikken var byen sete for en biskop, og den dukker opp på nytt i de historiske nedtegnelser i 869/870 under navnet Zetouni.[3] Etter det fjerde korstog (1204) ble byen erobret av frankiske korsfarere tilhørende hertugdømmet Athen som gjorde byen til et sete for et baroni. I 1218 ble den erobret av styrkene til despotatet Epirus, og ble overgitt igjen til frankerne i 1275 som en medgift.[3] Fra 1446 var byen underlagt Det osmanske rike fram til det ble en del av det nye uavhengige kongeriket Hellas i 1832.[3] Fram til annekteringen av Thessalia i 1881 var den en grenseby (grensene ble trukket ved et sted kjent som «Taratsa» rett nord for Lamia).
Referanser rediger
- ^ Tyrisk side Arkivert 24. mars 2012 hos Wayback Machine.(PDF)
- ^ Arrowsmith, John (1832): Turkey in Europe.
- ^ a b c d e Κάστρο Λαμίας Arkivert 29. august 2012 hos Wayback Machine. (gresk). Odysseus. Det gresk kulturdepartement
Eksterne lenker rediger
- (grk) Offisielt nettsted
- (en) Lamia (Greece) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
