La Franciade

La Franciade (Frankiaden, 1572) er tittelen på et nasjonalt epos skrevet på fransk av Pierre de Ronsard (1524–1585), leder for den litterære gruppen La Pléiade, forsøkte å hedre kong Karl IX av Frankrike i storslått klassisk dikt i henhold til de strenge gresk-romerske forbilder.

Det er diktet i tistavelsers vers (italiensk decasillabo), et episk versemål benyttet hovedsakelig av sørlige slavere, og var uvanlig på fransk, men ble benyttet etter ønske av kong Karl IX selv. Hvert vers består av nøyaktig ti stavelser. Diktet har som emne Frankrikes historie, allegorisk fortalt via Francien eller Francus, en sønn av Hektor, og således kunne Frankrikes opprinnelse knyttes til antikkens Troja.

Opphavet til denne nasjonale forestillingen tok Pierre de Ronsard fra en åndelig forløper til La Pléiade i Jean Lemaire de Belges verk Les Illustrations de Gaule et Singularités de Troie (1510–1514) som knyttet det keltiske Gallia (Frankrike) til ankomsten av frankerne med den trojanske «Francus», og keltiske Germania (Tyskland) til ankomsten av «Bavo», søskenbarn av Priamos (far til Hektor og Paris), og på dette viset konstruerte han en glansfull slektstavle til kong Pipin den yngre og Karl den store.

Pierre de Ronsard hadde storslåtte planer for sin nasjonale epos La Franciade, men hadde ikke krefter til å fullføre det. Kun 4 av planlagte 24 bind ble utgitt. Til tross for diktets klassiske forbilder i henhold til Homer og Vergil er det heller ikke betraktet som vellykket. Dets verselinjer mangler kraft og storhet, fortellerstrukturen er langsom og gjentagende, og dets troskap til de klassiske forbilder, hovedsakelige Vergil er hemmende. Men det hadde uansett en betydelig innflytelse på teorien og praksisen av historiske epos i løpet av 1500-tallet og 1600-tallet.

Etter å ha mistet motet og i tillegg gunst da kongen døde og ved tronbestigelsen til kong Henrik III av Frankrike, trakk Ronsard seg tilbake til klosteret Croix-Val.