Kvernbergsunds-Ødegaarden

opprinnelig landbrukseiendom og sundsted, nå stort sett synonym med sentrum i byen Hønefoss

Kvernbergsunds-Ødegaarden eller Kvernbergsund-ødegård[1] (gnr. 45 i tidligere Norderhov herredskommune, tidl. matr.nr. 242).[2] Det finnes ingen referanser til Kvernbergsunds-Ødegaarden i gamle diplomer. De kan selvsagt ha gått tapt, men det er også mulig at eierskapet til grunneiendommen var på andre hender. Den 11. juli 1337 vedgår nemlig Ogmund på Veien at prestene i Mariakirken i Oslo har rett til å hugge i Veiens skog for å istandsette møllebruket deres i Veienfoss.[3] Kvernbergsunds-Ødegaarden grenser til Veien (gnr. 49) i nord, og det kan være slik at eiendommen inngikk under storgården Veien før Svartedauden. At Hønefossen kalles Veienfoss av presteskapet forsterker inntrykket av et slikt eierskap, noe som imidlertid ikke lar seg dokumentere i dag.

Hovedbygningen på Kvernberg (restene av Kvernbergsunds-Ødegaarden) ble etter hvert til Grand Hotel og senere til «Telegrafbygningen». Den må ikke forveksles med «Sundet».
Historisk bykart over Hønefoss fra 1888.

Mange forveksler Kvernbergsunds-Ødegaarden med «Sundet», men Sundet var en plass under Kvernbergsunds-Ødegaarden som heller ikke må forveksles med Kvernbergsundet, som ble skilt ut fra Østre Tanberg og lå på motsatt side av elva.[4] Kvernbergsunds-Ødegaarden var en landbrukseiendom, som for en stor del ble synonym med Sørsiden i Hønefoss (gnr. 318 i Ringerike kommune). Kvernbergsunds-Ødegaarden eide også grunnen på Øya i Hønefossen, hele Helgesbråten vestover fra Telegrafalleen til grensen mot Hvelven, samt Myrene og store deler av den sørlige og østlige Veienmoen til Hønefoss stasjon.

Den opprinnelige hovedbygningen på Kvernberg (restene etter Kvernbergsunds-Ødegaarden) ble bygget av Ole Helgesen (1827–1910) i sveitserstil og sto ferdig i 1870-årene. Hovedhuset lå rett over grensen til tidligere Norderhov herredskommune og er synonym med det bygget som ble til Grand hotel i 1902,[5] et bygg som kan være kjent for den eldre garden av hønefossinger som «Telegrafbygningen». Der hadde nemlig Televerket tilhold i mange år, før de bygget nytt like ved. Den lå omtrent der Telegrafalleen 2A ligger i dag, men må ikke forveksles med det bygget som ble kalt Sundet. Plasseringen av hovedbygget er synonym med brukene Helgesbråten og Kvernberg, som kan hevdes å være to stadier i eierskapet av Kvernbergsunds-Ødegaarden.

Som jordbrukseiendom har dette gårdsbruket neppe hatt særlig stor verdi,[2] men den rådde over verdifulle vannrettigheter i Hønefossen. Den inngikk imidlertid all vesentlighet som jordbrukseiendom da Hønefoss fikk by-status i 1852. Mye taler for at den må ha eksistert lenge før Svartedauen, da den trolig ble lagt øde – derav tilnavnet ødegård. Den opprinnelige bygningsmassen lå fysisk i det området av byen som i dag kalles Schjong, et navn som dessuten hefter ved historien til gården, nærmere bestemt på østsiden der Schjongs gate begynner ned mot Schjongslunden.

Gårdsnavnet indikerer drift av kvernmøller fra et sted kalt Kvernberget eller Berget (med kverner), men opplysninger om en nøyaktig beliggenhet for dette berget har gått tapt. Kvernene var imidlertid trolig tilknytning til Hønefossen, der mange drev kvernmøller i tiden før sagene (flomsager og spillvannsager til å begynne med, siden kom oppgangssaga) dukket opp på 1500-tallet. Etter hvert som sagvirksomheten ble mer betydningsfull på 1600 og 1700-tallet, forsvant kvernmøllene. I 1624 nevnes stedet i forbindelse med en forordning om tvungen nedlegging av sagbruk for å redde spesielt masteskogene.[6]

Gårdsnavnet indikerer et eierskap til sundstedet. Det er i dag også stort sett synonymt med Sørsiden i Hønefoss, som er byområdet nord for Kvernbergsund bru. Om den opprinnelige gården lå ved brua eller nærmere fossen er usikkert, siden kvernberget som gården er oppkalt etter ikke er lokalisert. Det kan også ha ligget ved fossen, som er et mer sannsynlig sted for ei møllekvern. Kvernberggata, ei av de eldste gatene i Hønefoss, strekker seg mellom nettopp disse to stedene. Men langs Osloveien ligger også Kvernbergbakken, som er bakken i skråningen (kastet) mellom Dalsbråten og Hvervenmoen.

Eierskapet til eiendommen var delt mellom flere, som vanlig var på den tiden, men grosserer W. S. Bugge fikk kjøpt storparten av bruket etter enken Antonette Smith. Han hadde vært fullmektig eller bestyrer for madam Smith, som hadde som arvet sin del etter mannen Anders Larsen Smith (d. 1755) fra Bragernes. Bugge fikk etter hvert også kjøpt til tomter og vannrettigheter, så han ble eier av et større gods, som fikk tilnavnet «Buggegodset». Godseieren gikk imidlertid falitt under den store handelskrisen i 1820 og «godset» ble splittet opp og solgt partvis til brukerne og endel andre. Ikke mindre enn 16 skjøter ble utstedt på samme dag, den 8. mai 1821.[2]

Michael Johan Færden (1836–1912), prost i Ringerike og Hallingdal prosti 1897–1912, sa følgende om gården:

Kvernbergsunds-Ødegaarden er nu en Samling af Smaabrug, der maa have dannet en Ødegaard, dengang Hønefos omtrent udelukkende var bebygget med Sagbrug og Kvernhus. Trafikken fra Norderhov til Hønefos var til og fra Kvernen. Indtil omkr. 1850 var her Sundsted, og Sundet hed Kvernbergsundet til Forskjel fra Overmandsundet mellem Haug og Hønefos's Nordside. Nu er der ikke længer noget Sted, der kaldes Kvernberget.

Gravminner rediger

Like ved der våningshuset på Sundet sto, øst for Scjongs gate, ligger det en større gravhaug ((no) «Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 13598-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ), av typen rundhaug av sand. Haugen måler omkring 38 m i diameter og er cirka 4 m høy. Kulturhistorisk museum anser haugen som «noe tvilsom som fornminne» og hevder at den kan være lagt opp av elven (Storelva). Den er datert til jernalderen og ble vernet 14. juli 1966.

Det ligger også en tilsvarende gravhaug omkring 50–60 m sørøst for denne haugen, men den er betydelig mindre i størrelse og måler 13 m i diameter i retningen nordvest–sørøst og cirka 8 m i diameter i retningen nordøst–sørvest. Høyden er cirka 1,15 m. Den ene siden av haugen er ødelagt av en villavei. Også denne haugen er ifølge Kulturhistorisk museum et tvilsomt fornminne som kan være dannet av elva. Haugen ((no) «Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 3795-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ) er datert til jernalder med vernestatus er uavklart. Rett øst for disse haugene ligger også Schjongshaugen, som er vernet og ifølge Kulturhistorisk museum regnes som en tradisjonsloklaitet.

Like vest for den store gravhaugen på Kvernbergsunds-Ødegaarden, like i innkjørselen til den gamle prestegården i Hønefoss (Storgata 21), ligger nok en gravhaug ((no) «Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 71108-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ) som regnes til Sundet. Den er avlang og tydelig markert, men noe avflatet på toppen. Haugen måler omkring 18 m i nord–sør retning og 15 m i øst–vest retning, og høyden er cirka 2–2,5 m. Også denne haugen er noe tvilsom som fornminne og kan godt være anlagt av elva. Den er som de andre haugene datert til jernalder.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ «Matrikkelutkastet av 1950, Norderhov herad, Buskerud». www.dokpro.uio.no. Dokumentasjonsprosjektet. Besøkt 29. mai 2017. 
  2. ^ a b c A. Lagesen (1934) «Kvernbergsunds-Ødegaarden ved Hønefoss». Ringerike Blad 90(251). 26.10.1934. s. 1–2.  Besøkt 2022-08-22
  3. ^ Diplomatarium Norvegicum bind 6 brev nr. 153, side 174. Norderhov, Ringerike. Besøkt 2022-08-25
  4. ^ Lagesen, A. (1935). Ringerikske slekter III. Oslo: Grøndahl. s. 246–250. 
  5. ^ Iver Krohn, O.F. Lagesen, Otto Christophersen, E.M. Færden, red. (1915). Hønefoss – Byens historie. Hønefoss kommune. s. 177–178. 
  6. ^ Norderhov: en fremstilling av herredets utvikling til 1914. Hønefoss: I kommision hos Joh. Bye. 1914. s. 536. 
  7. ^ Rygh, O. (1833-1899) (1909). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Kristiania: Fabritius. s. 31.