Schjong
Schjong eller Schjongstangen er et bolig- og friluftsområde som ligger i tilknytning til Hønefoss, på Sørsiden av byen. Området var opprinnelig ikke en del av byen, men det ble inkludert fra 1. juli 1938.
Schjong | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Schjong 60°09′35″N 10°15′52″Ø |
Schjongstangen dannes av elva, som her gjør en meander og danner en naturlig tange. Nord for Schjong ligger Løkka, som kan hevdes å være området nord for Thornes gate. Primær adkomst til Schjong med bil går via Sundgata og Dronningens gate, men det er også mulig å kjøre inn i området via Schjongs gate fra rundkjøringen i Owrens gate. Schjong preges av villahusbebyggelse og firemannsboliger.
Etymologi
redigerSchjong er egentlig et etternavn, som ble synonymt med gårdsnavnet Kvernbergsunds-Ødegaarden (gnr. 45), eller Sundet som gården i all enkelhet ble kalt lokalt. Det skyltes at det var sundsted der til den første brua kom i 1861. Arnt Johan Olsen Schjong (fornavnet ble av og til skrevet som Arent) var lege og flyttet hit fra Borgund ved Ålesund i 1847. Det sies at han hadde pasienter på både Ringerike og Hadeland, og i Krødsherad og Modum. Det ble lange økter med sånne avstander, så doktor Schjong sov gjerne i karjolen mellom besøkene sies det. Han må ha vært en populær mann, siden hele tangen ble oppkalt etter ham.
Schjongslunden
redigerSchjongslunden utgjør den sørligste (ytterste) delen av Schjongstangen. Området er dedikert til ulike typer idrettsanlegg og et friluftsområde. Stedet var tidligere bevokst med trær, men disse er for en stor del ryddet til fordel for idrettsanleggene, som i dag blant annet inkluderer Hønefoss idrettspark, AKA Arena og Schjongshallen med mer. Tidligere fantes det også et friluftsbad der, men dette er nå stengt.
Schjongshaugen
redigerSchjongshaugen eller Buskhaugen ((no) «Schjong KMID 3793-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.) er rundhaug av sand som i henhold til Kulturhistorisk museum er en tradisjonslokalitet (et arkeologisk minne), hvis vernestatus er uavklart. Den dateres til tiden før reformasjonen i Norge. Haugen er godt markert, men noe ødelagt (spesielt på nordsiden) av turstier som skjærer over haugen. Haugen er omkring 45 m i diameter og cirka 3 m høy. Under en utgraving i 1961 ble det konstatert at haugen trolig er en naturdannelse, lagt opp av elven.