Åpne hovedmenyen

Kvernbergsunds-Ødegaarden

opprinnelig landbrukseiendom og sundsted, nå stort sett synonym med sentrum i byen Hønefoss
(Omdirigert fra Sundet)

Kvernbergsunds-Ødegaarden[1] (gnr. 45 i tidligere Norderhov herredskommune), eller Sundet som den i all enkelhet ble kalt lokalt, var en landbrukseiendom som i dag for en stor del er synonym med Sørsiden i Hønefoss (gnr. 318 i dag), inkludert den såkalte Øya (i Hønefossen), nå Ringerike kommune i Buskerud fylke. Gården inngikk i all vesentlighet da Hønefoss fikk by-status i 1852. Mye taler for at gården må ha eksistert lenge før Svartedauen, da den trolig ble lagt øde – derav tilnavnet ødegård. Bygningsmassen lå fysisk i det området av byen som i dag kalles Schjong, et navn som dessuten hefter ved historien til gården, nærmere bestemt på østsiden der Schjongs gate begynner ned mot Schjongslunden.

Gårdsnavnet indikerer drift av kvernmøller fra et sted kalt Kvernberget eller Berget (med kverner), men opplysninger om en nøyaktig beliggenhet for dette berget har gått tapt. Kvernene var imidlertid trolig tilknytning til Hønefossen, der mange drev kvernmøller i tiden før sagene (flomsager og spillvannsager til å begynne med, siden kom oppgangssaga) dukket opp på 1500-tallet. Etter hvert som sagvirksomheten ble mer betydningsfull på 1600 og 1700-tallet, forsvant kvernmøllene. I 1624 nevnes stedet i forbindelse med en forordning om tvungen nedlegging av sagbruk for å redde spesielt masteskogene.[2]

Gårdsnavnet indikerer et eierskap til sundstedet. Det er i dag også stort sett synonymt med Sørsiden i Hønefoss, som er byområdet nord for Kvernbergsund bru. Om den opprinnelige gården lå ved brua eller nærmere fossen er usikkert, siden kvernberget som gården er oppkalt etter ikke er lokalisert. Det kan også ha ligget ved fossen, som er et mer sannsynlig sted for ei møllekvern. Kvernberggata, ei av de eldste gatene i Hønefoss, strekker seg mellom nettopp disse to stedene. Men langs Osloveien ligger også Kvernbergbakken, som er bakken i skråningen (kastet) mellom Dalsbråten og Hvervenmoen.

Prost Færden (1836–1912) sa følgende om gården:

SitatKvernbergsunds-Ødegaarden er nu en Samling af Smaabrug, der maa have dannet en Ødegaard, dengang Hønefos omtrent udelukkende var bebygget med Sagbrug og Kvernhus. Trafikken fra Norderhov til Hønefos var til og fra Kvernen. Indtil omkr. 1850 var her Sundsted, og Sundet hed Kvernbergsundet til Forskjel fra Overmandsundet mellem Haug og Hønefos's Nordside. Nu er der ikke længer noget Sted, der kaldes Kvernberget.Sitat
Michael Johan Færden[3]

GravminnerRediger

Like ved der våningshuset på Sundet sto, øst for Scjongs gate, ligger det en større gravhaug («Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 13598-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ), av typen rundhaug av sand. Haugen måler omkring 38 m i diameter og er cirka 4 m høy. Kulturhistorisk museum anser haugen som «noe tvilsom som fornminne» og hevder at den kan være lagt opp av elven (Storelva). Den er datert til jernalderen og ble vernet 14. juli 1966.

Det ligger også en tilsvarende gravhaug omkring 50–60 m sørøst for denne haugen, men den er betydelig mindre i størrelse og måler 13 m i diameter i retningen nordvest–sørøst og cirka 8 m i diameter i retningen nordøst–sørvest. Høyden er cirka 1,15 m. Den ene siden av haugen er ødelagt av en villavei. Også denne haugen er ifølge Kulturhistorisk museum et tvilsomt fornminne som kan være dannet av elva. Haugen («Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 3795-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ) er datert til jernalder med vernestatus er uavklart. Rett øst for disse haugene ligger også Schjongshaugen, som er vernet og ifølge Kulturhistorisk museum regnes som en tradisjonsloklaitet.

Like vest for den store gravhaugen på Kvernbergsunds-Ødegaarden, like i innkjørselen til den gamle prestegården i Hønefoss (Storgata 21), ligger nok en gravhaug («Kvernbergsunds-Ødegaarden KMID 71108-1». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning. ) som regnes til Sundet. Den er avlang og tydelig markert, men noe avflatet på toppen. Haugen måler omkring 18 m i nord–sør retning og 15 m i øst–vest retning, og høyden er cirka 2–2,5 m. Også denne haugen er noe tvilsom som fornminne og kan godt være anlagt av elva. Den er som de andre haugene datert til jernalder.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Matrikkelutkastet av 1950, Norderhov herad, Buskerud». www.dokpro.uio.no. Dokumentasjonsprosjektet. Besøkt 29. mai 2017.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  2. ^ Norderhov: en fremstilling av herredets utvikling til 1914. Hønefoss: I kommision hos Joh. Bye. 1914. s. 536. 
  3. ^ Rygh, O. (1833-1899) (1909). Norske Gaardnavne: Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Kristiania: Fabritius. s. 31.