Kurt Gödel

Østerriksk-amerikansk logiker, matematiker og matematisk filosof
Kurt Gödel
1925 kurt gödel.png
Født28. april 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brno[5][4]Rediger på Wikidata
Død14. januar 1978[1][6][2][3]Rediger på Wikidata (71 år)
Princeton[7]Rediger på Wikidata
Gravlagt Princeton CemeteryRediger på Wikidata
Ektefelle Adele GödelRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i WienRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Hans Hahn (1929)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, filosof, universitetslærer, informatikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet USA, Østerrike, Østerrike-Ungarn, Den første tsjekkoslovakiske republikkRediger på Wikidata
Medlem av Royal Society, American Academy of Arts and Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, National Academy of SciencesRediger på Wikidata
Utmerkelser
8 oppføringer
National Medal of Science (1974), Josiah Willard Gibbs Lectureship (1951), Albert Einstein Award (1951), æresdoktor ved Princeton University, æresdoktor ved Universitetet i Wien, Albert Einstein World Award of Science (1951), æresdoktor[8], utenlandsk medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Signatur
Kurt Gödels signatur

Kurt Gödel (født 28. april 1906 i Brünn i Mähren - Østerrike-Ungarn, død 14. januar 1978 i Princeton i USA) var en logiker, matematiker og filosof.

Han regnes som en av de mest innflytelsesrike logikerne gjennom tidene. Mest kjent er han for Gödels ufullstendighetsteoremer, som sier at et lukket system ikke kan bevises ut fra seg selv.

Kurt Gödels ble født i Østerrike-Ungarn og ble automatisk tsjekkoslovakisk statsborger som 12-åring da Østerrike-Ungarn falt fra hverandre. Ni år senere byttet han til østerriksk statsborgerskap. Da Hitler annekterte Østerrike, ble han dermed tysk. Etter andre verdenskrig, som 42-åring, ble han amerikansk statsborger.

Liv og virkeRediger

BakgrunnRediger

Kurt Gödel kom fra en velstående storborgerlig familie i Brünn. Byen hadde da han ble født et tyskspråklig befolkningsflertall. Av dens 109 000 innbyggere var 64 % tyskspråklige og 36 % tsjekkisktalende.[9] Hans foreldre var Marianne (født Handschuh) og Rudolf August Gödel. Faren var tekstilhandler og hadde kommet til stor velstand. Moren var protestant, faren var katolikk. Familiens barn ble oppfostret protestantisk.

KarriereRediger

Kurt Gödel var dosent i Wien fra 1933 til 1938, og fra 1938 tilknyttet Institute for Advanced Study ved Princeton University i New Jersey i USA. Fra 1953 var han professor der.

Hans verk Über formal unentscheidbare Sätze der «Principia Mathematica» und verwandter Systeme (1931) åpnet for nye perspektiver knyttet til logisk tenkning, siden han påviste at den deduktive metode har visse absolutte begrensninger som en ikke kan komme seg rundt. Gödel viste at det finnes påstander som ikke kan avgjøres innenfor hvert tilstrekkelig komplett logisk system. Det vil si at hvert slikt system vil inneholde utsagn som ikke kan bevises, selv om de er sanne. Spesielt er det fundamentale spørsmål om matematikken er fri for motsetninger prinsipielt umulig å avgjøre med matematiske metoder. Gödel oppnådde disse resultater – kjent som Gödels ufullstendghetsteorem – ved å benytte matematisk metodikk. Resultatet er av generell erkjenningsteoretisk interesse.

Gödel gav andre banebrytende bidrag til matematisk logikk, særlig innen mengdelære, i samband med den såkalte kontinuumshypotesen. Hans resultater på dette området er å finne i et annet kjent verk, The Consistency of the Continuum Hypothesis (1940).

Kurt Gödel døde av underernæring i 1978 etter hans kone Adele hadde vært innlagt på sykehus i seks måneder. Hennes mat var den eneste han hadde spist i frykt for å bli forgiftet av andre. Han unngikk til og med mat han hadde laget selv, og engstet seg for kjøleskap og radiatorer. Det er av allmenn oppfatning at han hadde visse paranoide trekk.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 9. apr. 2014
  2. ^ a b Indiana Philosophy Ontology Project, 9. okt. 2017, Kurt Goedel, thinker/3100
  3. ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, Kurt Gödel, 0030307
  4. ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, 23. nov. 2019, jn20000602196
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 10. des. 2014
  6. ^ Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb12133987b
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ http://geschichte.univie.ac.at/en/persons/kurt-goedel-prof-dr
  9. ^ A. L. Hickmann's Geographisch-statistischer Taschen-Atlas von Österreich-Ungarn. 3. Auflage. G. Freytag & Berndt, Wien/Leipzig 1909.

Eksterne lenkerRediger

Avisartikler