Brno

by i Tsjekkia
(Omdirigert fra «Brünn»)

Brno (tysk: Brünn, tsjekkisk: Brno) er den nest største byen i Tsjekkia. Den ligger i regionen Syd-Mähren sørøst i landet der elvene Svitava og Svratka møtes, og er den historiske hovedstaden i Mähren.

Brno

Flagg

Våpen

LandTsjekkias flagg Tsjekkia
RegionSyd-Mähren
Grunnlagt1243
Postnummer602 00–664 81
Areal230,18 km²[1]
Befolkning396 101[2] (2023)
Bef.tetthet1 720,81 innb./km²
Høyde o.h.237 meter
Nettsidewww.brno.cz/
Posisjonskart
Brno ligger i Tsjekkia
Brno
Brno
Brno (Tsjekkia)
Kart
Brno
49°11′43″N 16°36′30″Ø

Brno er et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum, med blant annet landets nest største universitet, Masaryk-universitetet. Tsjekkias viktigste rettsinstitusjoner har hovedsete Brno.

Etymologi rediger

Opphavet til byens navn er omdiskutert. Det stammer mest sannsynligvis fra et keltisk språk som ble brukt i området før det ble befolket av slaviske og germanske stammer. Det finnes likheter med andre keltiske ord for høyde eller bakke, slik som det walisiske ordet bryn.

Historie rediger

Det eksisterte sannsynligvis bosetninger i Brno-området mellom det 5. og 7. århundre, men det var først rundt 1021–1034 at den přemyslidiske hertug Břetislav I etablerte en borg på Petrov-høyden, som ble grunnlaget for den videre utviklingen av byen.

Brno nevnes for første gang som landsby i 1091 i Kosmas’ krønike. I 1243 ble Brno gitt byrettigheter av den bøhmiske kongen, Václav I. Et titalls år senere grunnla kong Ottokar II en borg i byen, som en forløper til den senere Špilberk-festningen. På 1200-tallet tiltrakk byen seg flere utlendinger. Tyskere og nederlendere etablerte seg i området som utgjør dagens Náměstí Svobody, mens et jødisk kvartal oppstod nederst i det som i dag er kjent som Masaryks gate.

1300-tallet ble byen sete for de mähriske markgrevene, og fikk rundt 1 000 nye bygninger og et innbyggertall på 11 000, i stor grad takket være en rekke handelsprivilegier. Fra midten av 1300-tallet ble byen sentrum for Mähren-regionens samling sammen med Olomouc, hvor politiske, rettslige og finansielle spørsmål ble avgjort. Under husitterkrigene forble byen tro mot kong Sigismund og ble beleiret to ganger (1428 og 1430) uten resultat. I 1454 ble jødene utvist fra byen, og de var formelt ekskludert fra byen frem til 1848.[3] Under kong Georg av Poděbrady støttet Brno motstanderen hans Mattias Corvinus. Under begge borgerkrigene på 1400-tallet stagnerte byens utvikling.

Fra midten av 1500-tallet beveget Brno seg mot protestantismen, som hadde flertall i bystyret. I et forsøk på å styrke den katolske innflytelsen i byen ble nye ordener sendt til Brno. De viktigste var jesuittene og kapusinerne. I denne perioden holdt innbyggertallet seg stabilt.

I 1641 ble hovedstaden i Mähren flyttet permanent fra Olomouc til Brno. Under tredveårskrigen motstod byen to svenske beleiringer (1643 og 1645) under sin militære leder Louis Raduit de Souches, og gav på denne måten den østerrikske keiseren muligheten til å omdisponere sine armeer og motstå de svenske angrepene.

I 1742 forsøkte Preussen uten hell å erobre byen. Det var først i 1805 at byen måtte overgi seg til Napoleon, etter hans seier ved slaget ved Austerlitz, som fant sted et stykke utenfor byens porter.

Med utviklingen av tekstil- og verksindustrien på 1800-tallet ble Brno en viktig industriby. I 1839 ankom det første toget byen. Industriutviklingen fremskyndte også veksten av forstedene, noe som gjorde at byen mistet sin karakter som festningsby. Brno fikk gassbelysning i 1847 og trikk i 1869. I årene 18491918 var byen hovedstad i provinsen Mähren i den østerrikske delen av Østerrike-Ungarn. I 1919 ble Brno den nest største byen i det nye Tsjekkoslovakia, som samme år ble frigjort fra det østerrikskungarske riket.

Under andre verdenskrig ble byen okkupert av Tyskland. Umiddelbart etter krigens avslutning ble de fleste medlemmer av den relativt store tysktalende befolkning, fordrevet fra landet. Den såkalte dødsmarsjen fra Brno var en del av denne prosessen.[4]

Etter krigen og under den tsjekkoslovakiske sosialismen utviklet Brno seg videre som industriby, men stagnerte teknologisk sett. Mange landsbyer i området ble utbygget med store boligblokker. Etter kommunismens fall er det blitt lagt større vekt på bevaringen og renoveringen av den historiske gamlebyen.

Kultur rediger

Figurteater rediger

 
Teaterbygningen der Radost dukketeater holder til, på adressen ul. Bratislavská. Fotograf: RomanM82 (2015).

Brno har vært et senter for dukketeater i Tsjekkoslovakia/Tsjekkia siden andre verdenskrig.

Det kjente kompaniet Radost dukketeater (Loutkové divadlo Radost) startet opp i Brno i 1947 som et halvprofesjonelt ensemble[5], men ble etter få år et institusjonsteater.[6] «Radost» betyr «Glede», og navnevalget var inspirert av grunnleggernes målsetning for kompaniets produksjoner.

Domstoler rediger

Brno er sete for Tsjekkias forfatningsdomstol, Høyesterett for sivile saker og straffesaker, Høyesterett for forvaltningssaker og Tsjekkias riksadvokat.[7][8][9] I Brno finnes også hovedkontor for landets ombudsmann.[10]

Se også rediger

Bilder rediger

Referanser rediger

  1. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (15. desember 2017) (på cs), Malý lexikon obcí České republiky – 2017, Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q56284482, https://www.czso.cz/csu/czso/maly-lexikon-obci-ceske-republiky-2017 
  2. ^ Tsjekkias statistikkbyrå (23. mai 2023) (på cs), Počet obyvatel v obcích – k 1. 1. 2023, Praha: Tsjekkias statistikkbyrå, Wikidata Q118612272, https://www.czso.cz/csu/czso/pocet-obyvatel-v-obcich-k-112023 
  3. ^ «Brno». www.jewishvirtuallibrary.org. Besøkt 30. januar 2022. 
  4. ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg,. «VERTREIBUNG: „Da tobte der Mob“ - DER SPIEGEL 39/2000». www.spiegel.de. Besøkt 29. mai 2016. 
  5. ^ «Zemřela Jarmila Majerová – Divadelní noviny». www.divadelni-noviny.cz (tsjekkisk). 10. mars 2014. Besøkt 23. september 2018. 
  6. ^ «Loutkář online». www.loutkar.eu. Besøkt 23. september 2018. «Another important group was Radost (Joy) Theatre founded in 1949 in Brno where Josef Kaláb and Jarmila Majerová produced the famous Zlatovlaska (Goldilocks) in 1953. Some solo players remained: Josef Pehr showed his skill as a glove puppet player with the participation of his resident character Pepíček. Jiří Jaroš, famous for his excellent productions Krása Nevídaná (Incredible Beauty) by Y. Speransky (1962) and Tajemství zlatého klíčku (Secret of the Golden Key) by E. Borisová (1964) also brought new ideas to Czech theatre.» 
  7. ^ «The Constitutional Court of the Czech Republic - Tsekkias konstitusjonsdomstol». www.usoud.cz. Besøkt 29. juli 2023. 
  8. ^ «Nejvyssi Spravni Soud - Høyesterett i forvaltningssaker». Besøkt 29. juli 2023. 
  9. ^ «Nejvyšší soud / Titulní stránka - Tsjekkias høyesterett i sivile saker og straffesaker.». www.nsoud.cz. Besøkt 29. juli 2023. 
  10. ^ «Public Defender of Rights | Ombudsman». www.ochrance.cz. Besøkt 29. juli 2023. 

Eksterne lenker rediger