Åpne hovedmenyen
Kuchi-folk på farten.

Kuchi-folket (fra det persiske ordet koch som betyr «migrasjon») er et pashtunsk nomadefolk i Afghanistan som i hovedsak tilhører stammene Ghilzai, Kakar, Lodi, Ahmadzai samt Durrani, men av og til kan det også være noen balutsjere blant dem.[1] I det lokale morsmålet pashto brukes begrepet kochian om denne etniske gruppen.

Det er tre millioner kuchier i Afghanistan, hvorav minst 60 % fremdeles er fullt nomadiske og mer enn 100 000 har vært fordrevet på grunn av naturkatastrofer som flom og tørke de siste årene.

Innhold

HistorieRediger

 
Afghanske nomader ved sitt telt (tidlig i det 20. århundre)

Historisk sett avstod kuchi-folket fra politikk fordi de er nomader, men den afghanske konstitusjonen har likevel gitt dem ti seter i parlamentet. Hashmat Ghani Ahmadzai er en av de kjente personene som tilhører denne etniske gruppen.[2] Bestemmelsene er skrevet inn i Afghanistans grunnlov (artikkel 14) og har som mål å forbedre velferden til kuchi-folket, herunder bestemmelser om bolig, representasjon og utdanning.[3] Ifølge FNs høykommissær for flyktninger eide kuchi-folket 30 % av landets geiter og sauer, og de fleste kamelene i flere år før den 30 år lange krigsperioden, og de var i hovedsak også ansvarlig for å bidra med slaktedyr, ull, ghee og quroot til den nasjonale økonomien.[4]

Kuchi-folket ble også favorisert av de afghanske kongene, som selv var av pashtunsk opprinnelse, siden slutten av 1880-årene. De ble tildelt firman, eller kongelige proklamasjoner, som ga dem tillatelse til å bruke sommerbeitene over hele Afghanistan i en langvarig «pashtuniseringsprosess».[5][6][7] Under Taliban-regimet var kuchi-folket en viktig faktor og tilhenger av Taliban og deres leder Muhammed Omar.[8] Følgelig har de etniske gruppene i nord (hazarere, tadsjikere, usbekere og turkmenere) en langvarig mistro til kuchi-folket.

SårbarhetRediger

 
En amerikansk sanitetssoldat vaksinerer kuchi-barn i Gardiz (2003).

Kuchi-folket har blitt identifisert av FN Assistance Mission in Afghanistan som en av de mest sårbare befolkningsgruppene i landet. I takt med Afghanistans befolkningsvekst har motstridende krav over sommerbeiter, både for kultivering og fast husdyrhold, skapt konflikter over landområder i sentrale og nordlige Afghanistan. Kuchi-folkets økonomi og livskvalitet rammes hardt av avgiftene de må betale for hvert husdyr som går over i en annens eiendom, i tillegg til de stadig tilbakevendende tørkeperiodene som nå forekommer med økende hyppighet.[9][10]

ReferanserRediger

  1. ^ Kuchi, ethnic identity, on nps.edu
  2. ^ http://www.theage.com.au/news/world/wandering-kuchis-pay-for-their-taliban-links/2005/08/26/1124563029556.html
  3. ^ http://www.afghan-web.com/politics/current_constitution.html
  4. ^ UNHCR, Formation of 4 Kuchi sheep/goat breeders’ service centres, Durable solutions for Kuchi IDP's in the south of Afghanistan: Options and opportunities, Asia Consultants International, s. 15
  5. ^ Lansford, Tom (2003) A Bitter Harvest: US foreign policy and Afghanistan Ashgate, Aldershot, Hants, England, ISBN 0-7546-3615-1, s. 16: "The modern history of Afghanistan has witnessed a "Pashtunization" of the state as the customs, traditions and language of the Pashtuns have combined with the groups political power to erode the distinctive underpinnings of Afghanistan's other groups. FN20". FN20 cites: US, Department of the Army, Afghanistan: A Country Study, 5th ed. reprint (Washington, DC.: GPO, 1985) s. 108.
  6. ^ O. Roy, Ethnic Identity and Political Expression in Northern Afghanistan, in Muslims in Central Asia: Expressions of Identity and Change, 1992, ISBN 0-8223-1190-9.
  7. ^ Afghanistan, by Gilles Dorronsoro
  8. ^ http://www.theage.com.au/news/world/wandering-kuchis-pay-for-their-taliban-links/2005/08/26/1124563029556.html
  9. ^ http://www.khaleejtimes.com/DisplayarticleNew.asp?section=todaysfeatures&xfile=data/todaysfeatures/2008/August/todaysfeatures_August9.xml
  10. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. desember 2008. Besøkt 22. desember 2008. 

LitteraturRediger

Eksterne lenkerRediger