Afghanistans grunnlov
Grunnloven i Afghanistan ble den offisielle loven i Afghanistan da loya jirga godkjente den ved flertall 4. januar 2004. Den ble utformet av den Afghanske Grunnlovskommisjonen med mandat av Bonn-avtalen. Grunnloven legger grunnlaget for en president og en nasjonalforsamling. Presidentvalg fant sted 9. oktober 2004 og Hamid Karzai ble innsatt som president 7. desember. Valg til nasjonalforsamlingen er utsatt, kanskje til midten av 2005.
Grunnloven består av 160 artikler.
Dokumentet ble offisielt undertegnet av president Hamid Karzai 26. januar 2004. To dager senere gjorde en gruppe delegater ledet av Abdul Hafiz Mansoor krav på at dokumentet Karzai skrev under på hadde 15 endringer fra dokumentet loya jirga godkjente. Gruppen sendte en kopi av deres klage til den amerikanske ambassaden, FNs assistanseoppdrag i Afghanistan, Den europeiske union og tidligere kong Mohammed Zahir Shah.
Utøvende makt rediger
Grunnloven legger til rette for en sterk president. Presidenten i Afghanistan er valgt direkte av det afghanske folk hvert femte år, og kan ikke bli valgt mer enn to ganger. Presidenten har to visepresidenter.
Presidenten må være muslim, afghansk borger født av afghanske foreldre og skal ikke være skyldig i krigsforbrytelser. Presidenten er øverste sjef av de væpnede styrkene.
Presidentens oppgaver er blant annet:
- Bestemme politikken med støtte av nasjonalforsamlingen.
- Oppnevne nasjonens ministere, sentralbanksjef, statsadvokat og oppnevne høyesterettsdommere med støtte i rettsvesenet, Wolesi Jirga.
- Oppnevne nasjonens første og andre visepresident.
Lovgivende makt rediger
Nasjonalforsamlingen av den islamske republikken Afghanistan består av to kammer, Wolesi Jirga (folkets hus) og Meshrano Jirga (de eldstes hus).
The Wolesi Jirga, som har mest makt, består av 250 delegater som blir valgt direkte gjennom et system av proporsjonal representasjon. Medlemmer er valgt av distriktene og tjener i fem år. Minst 64 delegater (to fra hver provins) må være kvinner. De er oppnevnt av presidenten som også nominerer to representanter fra de handikappede og to Kuchi-nomader. Wolesi Jirga har primæransvaret for å lage og godkjenne lover og godkjenne presidentens handlinger.
Meshrano Jirga består av et uspesifisert antall lokale ledere og eksperter utnevnt av provinsielle råd, distriktsråd og presidenten. Det nedre huset godkjenner lover, budsjett og ratifiserer avtaler som igjen må godkjennes av Meshrano Jirga. Det nedre huset har betydelig vetorett over oppnevnelser og politikk.
Dømmende makt og rettssystemet rediger
Republikkens øverste domstol er Stera Mahkama (høyesteretten). Medlemmene bli oppnevnt av presidenten for 10 år om gangen. I tillegg har Afghanistan høye domstoler, appell domstoler, samt lokale og distriktsdomstoler. Dommerne kan ha utdannelse i enten islamsk eller sekulær lov.
Domstolene kan bruke Hanafi-jus i situasjoner hvor grunnloven mangler føringer.
Kabinettet rediger
Ministere som har flere statsborgerskap må godkjennes av parlamentet.
Distriktene rediger
Grunnloven delte opprinnelig Afghanistan inn i 32 provinser, men dette er senere endret til 34. Hver provins blir styrt av et provinsråd med medlemmer som blir valgt hvert fjerde år. Hver landsby og by vil også ha et råd med medlemmer som velges hvert tredje år.
Religion rediger
Grunnloven beskriver islam som sin hellige og statlige religion. Et system med sivil lov blir beskrevet, men ingen lover kan gå på bekostning av troen og bidraget til islam. Det ble trukket frem at sharia-lov ikke er spesifikt nevnt, men Hanafi-jussen er en av de seks grenene av sharia-lov.
Medlemmer av andre religioner er «frie til å utøve deres tro og utøve deres religiøse riter» innen grensene av loven.
Sivile og menneskeretter rediger
Borgerne er garantert retten til liv og frihet, til privatliv, til fredelige sammenkomster, fra tortur og ytringsfrihet. Dersom anklaget for kriminalitet har borgerne rett til å bli informert om anklagene, representert av en advokat og antatt uskyldig inntil en er bevist skyldig. Kvinner er beskyttet på lik linje innenfor loven, men islamske retningslinjer blir gitt moralsk betydning.
Det er ingen absolutt beskyttelse for ytringsfrihet basert på individuell frihet.
Tiltak er satt i gang for å sikre fri utdannelse og helsestell for borgerne.
Språk rediger
Grunnloven utpeker ikke noe nasjonalt språk. Men den utpeker pashto til språket i nasjonalsangen og dari som det andre hovedspråket. Seks etniske språk, inkludert usbekisk og turkmensk, har offisiell status i regionene hvor de er mest utbredt.
Kuchis rediger
Artikkel 14 pålegger regjeringen å innføre effektive program for å «bedre økonomi, sosial og levestandarden» for nomadene (Kuchis) så vel som å skaffe «nødvendige midler for bolig og utdeling av offentlige eiendommer til trengende borgere».
Grunnloven pålegger presidenten å velge to spesielle Kuchi-representanter til å sitte i Meshrano Jirga.
Den pålegger også en forbedring av utdanningen for nomadene.
Kontrovers rediger
To dager etter at grunnloven offisielt ble signert av president Karzai, ble det fremsatt påstander om at versjonen som ble signert hadde 15 forandringer fra dokumentet som ble godkjent av loya jirga. Disse endringene inkluderte:
- Artikkel 16 (om språk): Dari/pashto-teksten inneholder en paragraf som ikke finnes i den engelske oversettelsen. Denne paragrafen sier: «Nasjonale forsknings og administrasjonsterminologi skal opprettholdes,» som kritikere har tolket til at enkelte pashto-termer skal holdes kun i pashto og ikke oversettes til dari eller andre språk.
- Artikkel 50: Denne artikkel oppfordrer staten til å foreta administrative reformer. Opposisjonen insisterte på at dette skulle være «med nasjonalforsamlingens støtte», slik det er ordlagt i den engelske oversettelsen, men som er utelatt i dari/pashto-versjonene.
- Artikkel 64 (presidentens makt): Som del av debatten til presidentens makt, krevde opposisjonen med tanke på kontrollen Wlesi Jirga har over presidenten, at ordleggingen skulle forandres fra «bekrefte» (ta'id) presidentens avgjørelser til «godkjenne» (taswib). Opposisjonens argument insisterte at ta'id bare ga rette til å stemple, mens tawib inkluderte retten til å nekte. Opposisjonen mente at alle «bekrefte» skulle forandres til «godkjenne», men så har ikke skjedd.