Krypfredløs (latin: Lysimachia nummularia) er en flerårig art av fredløsslekten, en del av fredløsfamilien eller nøkleblomfamilien i underfamilien Lysimachoidea. Den blir 10-60 cm lang og kryper delvis bortover bakken, men kan også reise seg. Den har eggerunde, små og parstilte blader, og et kopp- eller klokkeformet blomst med fem klart gule kronblad.

Krypfredløs
Nomenklatur
Lysimachia nummularia
L., 1753
Populærnavn
krypfredløs[1]
Klassifikasjon
RikePlanter
RekkeDekkfrøete planter
KlasseTofrøbladete planter
OrdenLyngordenen
FamilieNøkleblomfamilien
Miljøvern
Fremmedartslista:[2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdert

SE — Svært høy risiko 2023

Økologi
Habitat: skyggefulle steder
Utbredelse: Europa og Kaukasus

Blomstene sitter gjerne to og to, på grove skaft fra bladhjørnene. Begerflikene er inntil 10 mm lange, mens kronbladene er 15-30 mm lange. Flikene kan være litt hårete, og formen på blomsten er alt fra grunt skålformet til halvt klokkeformet. Arten er teppedannende og skyter røtter fra bladhjørnene.

Krypfredløs liker næringsrik eller fuktig jord, gressplener, eng, beiteområder, strender og hager. Den trives også i skrenter og veikanter. Den spres godt og har kommet fra Kaukasus og Europa fra Sverige ved hjelp av dyrking og hagehold. Planten vil spre seg så lenge den kan, så det anbefales å avgrense den i et eget område, for eksempel i krukke eller ampel[3][4].

I Norge går arten fra Østfold via Oslo og Akershus til telemark. Det er også bestander i Kristiansand, Bergensområdet og rundt Trondheim. Krypfredløs har stor utbredelse i hele det sørlige Sverige opp til Gävle.

Planten benyttes i tradisjonell kinesisk medisin.

Referanser rediger

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger» . Artsdatabanken. 7. april 2023. Besøkt 7. april 2023. 
  2. ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for krypfredløs Lysimachia nummularia som SE for Fastlands-Norge med havområder» . Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 13. september 2023. 
  3. ^ Lid & Lid: "Norsk flora" 2005 s. 614
  4. ^ Knut Fægri: "Norges planter" 1970 bind II s 132

Eksterne lenker rediger