Kristin Aase

norsk statsviter, organisasjonsleder og tidligere politiker (KrF)

Kristin Aase (født 1961) er norsk organisasjonsarbeider og tidligere politiker for KrF. Hun var politisk aktiv i KrF i 1980-årene, men trakk seg fra partiet i 1989 etter interne stridigheter. Hun har etter sin politiske karriere arbeidet for flere ideelle organisasjoner, blant annet Kirkens Bymisjon og Fretex. Hun var ansatt som spesialrådgiver ved Oslosenteret i perioden 2006 til 2008.

Kristin Aase
Født10. nov. 1961[1][2]Rediger på Wikidata (62 år)
Naustdal[3]
BeskjeftigelsePolitiker, organisasjonsarbeider, rådgiver Rediger på Wikidata
EktefelleThor Einar Andersen
BarnTorstein Andersen Aase
PartiKristelig Folkeparti
NasjonalitetNorge
Leder i Kristelig Folkepartis Ungdom
1984–1986
ForgjengerReidar Andestad
EtterfølgerSvein Konstali

Aase var leder for KrFU i perioden 1984–1986 og medlem av KrFs sentralstyret i perioden 1987–1989. Hun var fylkestingkandidat i 1979, som den yngste i KrF til da.[4]

Liv og virke rediger

Utdannelse rediger

Aase er cand.polit. i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo (1993). Hovedoppgaven hennes hadde tittelen Regulering av transportsektoren i gassmarknaden; kven vinn kampen om grunnrenta.[5]

KrF-politiker rediger

Aase markerte seg som en del av den mer liberale fløyen i KrF og hadde på slutten av 1980-årene kommet i tvil om KrFs abortstrategi var den rette for å få ned aborttallene. Hun gikk i 1989 inn for obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort. Den 12. februar 1989 vedtok KrFs arbeidsutvalg en uttalelse der det ble tatt skarpt avstand fra Aases standpunkt og videre gjort klart at det ikke var aktuelt å foreslå henne til sentrale verv i partiet på landsmøtet. Uttalelsen ble støttet av blant annet partiformann Kjell Magne Bondevik.[4][6]

Bondevik, som da satt som partileder, har i ettertid uttalt at han burde ha taklet saken annerledes: «Abortsaken hadde lenge vært sentral i partiet. Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk. Jeg sier dette som forklaring, ikke som noe forsvar».[4][7][8][9]

Aase trakk seg ut av partipolitikken på begynnelsen av 1990-årene og ble på samme tid ansatt ved Kirkens Bymisjon. Midt i 1990-årene tok hun sammen med Kristin Halvorsen og Kristin Clemet, initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet der bruken av bioteknologi, den såkalte «eugeniske indikasjonen» i abortloven og ulike typer gentesting før og etter fødselen ble diskutert. Samarbeidet resulterte blant annet i en bokutgivelse om temaet i 1996; boka bar tittelen Abort – en debatt for 90-årene.[10][11]

I 2006 ble det gjort kjent at hun hadde vært aktuell i en politisk stilling i begge av Bondeviks to statsministerperioder, men at hun avslo begge gangene.[12][13]

Yrkesliv rediger

Etter flere år i Kirkens Bymisjon ble hun på slutten av 1990-årene avdelingsleder i Sponsorservice og deretter daglig leder i Fretex Elevator. I perioden 2006–2008 var hun spesialrådgiver i Oslosenteret under Kjell Magne Bondevik.

I perioden 2001 til 2010 var hun leder for komiteen «Tiåret mot vold – Bygg freden!», som arbeidet med å mobilisere kirkesamfunnene i Norge til kamp mot vold. Tiåret mot vold var et initiativ fra Kirkenes Verdensråd, og falt sammen med UNESCOs tiår for ikkevoldelig oppvekstkultur for verdens barn.[14] Hun var også styreleder for krisesenteret i Oslo (2006).[15] I 2007 var hennes artikkel «Vi drukner i klær! Frivillig initiativ og kreativitet eller mydighetenes ansvar?» et av kapitlene i boken Bruk, kast - og bruk igjen, som ble utgitt av Norsk Folkemuseum.[16]

I 2010 begynte hun å arbeide med ledertrening, ledergruppe- og teamutvikling.

Programleder rediger

Hun ledet sammen med Petter Nome årets TV-aksjonNRK for Redd Barna i 1990.[17] Jula 1997 ledet hun juleprogrammet Et annerledes juleprogramTV 2, sammen med Ole Paus.[18]

Familie rediger

Aase er født og oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane, men har bodd mye av sitt voksne liv i Oslo.

Hun ble gift andre gang i 1989 med tidligere Start-spiller og senere landslagslege Thor Einar Andersen. Hun er mor til fotballspilleren Torstein Andersen Aase.

Referanser rediger

  1. ^ stortinget.no, www.stortinget.no, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Proff, www.proff.no, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sogn og Fjordane, urn.nb.no, utgitt 25. februar 1980, besøkt 30. juli 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b c «+- Striden om utnevnelsen av Stålsett en alvorlig belastning for samarbeidet». Kristelig pressekontor (KPK). 30. oktober 2006. Besøkt 28. mai 2022. «Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik på pressekonferansen tirsdag om hans memoarbok "Et liv i spenning". Til høyre: William Nygaard fra Aschehoug Forlag. (---) Etter at hun var gått av som leder i Kristelig Folkepartis Ungdom, ble Kristin Aase valgt inn i partiets sentralstyre i 1987. Foran valget i 1989 var hun medlem av partiets programkomité. (---) Bondevik var klar over at hun var kommet i tvil om KrFs strategi var den rette for å få ned aborttallene. Bråk ble det da hun 2. februar 1989 la fram et notat om dette i sentralstyret i partiet, hvor hun konkluderte med obligatorisk rådgivning for abortsøkende kvinner, men at kvinnen selv skulle avgjøre om det skulle utføres abort.» 
  5. ^ Kristin Aase (1993). «Regulering av transportsektoren i gassmarknaden : kven vinn kampen om grunnrenta». bibsys-primo.hosted.exlibrisgroup.com (engelsk). BibSys. Besøkt 28. mai 2022. 
  6. ^ «Rått parti». Dagbladet. 31. august 2002. Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 24. desember 2008. «Dagfinn Høybråten krevde at 27-åringen skulle ekskluderes» 
  7. ^ «Aase og Bondevik sammen igjen». Nettavisen. 16. mars 2006. Besøkt 25. desember 2008. «Jeg sto for en verdiliberal politikk og vi hadde fått stor innflytelse på partiets politikk. Abortsaken ble en beleilig sak som de konservative kreftene i partiet kunne bruke til å bli kvitt meg, sier Aase. - Da Kristin gikk offentlig ut med sine synspunkt, ble det vanskelig for oss å takle. Det var nesten vanskeligere for oss enn om et sentralstyremedlem i Senterpartiet skulle gått ut og vært for EU-medlemskap. Men vi overreagerte og vi handlet litt febrilsk.» [død lenke]
  8. ^ «Husker du Valgerd?». Dagbladet. 9. september 2004. Besøkt 25. desember 2008. «Bondevik forholder seg påfallende passiv når fundamentalistiske menn vil dumpe nok en profilert kvinne i partiet. Det gjorde Bondevik også da det stormet rundt partiets kanskje største kvinnelige politiske talent, Kristin Aase, da hun nyanserte sitt syn i abortspørsmålet. Det smertet Bondevik på et personlig plan at fundamentalistene rev og slet Aases framtid i Kristelig Folkeparti i stykker, men han risikerte ingen personlig politisk kapital for å forsvare henne.» [død lenke]
  9. ^ Spence, Thomas (10. april 1997). «Mellom Gud og Machiavelli». Aftenposten. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 26. desember 2008. «Om Bondevik ikke har store personlige eller politiske nederlag bak seg, har han likevel arr, påført ham av partifeller. Særlig måten talentet Kristin Aase ble hugget ned av fotfolket på da hun tok til orde for at kvinnen skulle ha det siste ord i abortspørsmålet, smerter Bondevik den dag i dag.» 
  10. ^ «SV og havresekken». Dagbladet. 2. april 2004. Besøkt 25. desember 2008. «FOR OM LAG ti år siden tok de tre «Kristin-ene»; Kristin Halvorsen, Kristin Clemet og Kristin Aase initiativ til en debatt om sorteringssamfunnet.» [død lenke]
  11. ^ «Abort ikke lenger tabu å snakke om». Vårt Land. 10. juni 2008. Arkivert fra originalen 15. desember 2008. Besøkt 26. desember 2008. 
  12. ^ «BONDEVIKs RAMPEJENTE». VG. 25. april 1987. Besøkt 13. april 2009. 
  13. ^ «BONDEVIK MÅ vrake gromjenta». VG. 9. mars 1989. Besøkt 13. april 2009. «Kristelig Folkepartis mest lovende politiker-emne, Kristin Aase (27), er politisk død. Hun har offentlig sagt at hun kan godta selvbestemt abort. I KrF er dette en politisk dødssynd det ikke finnes tilgivelse for.» 
  14. ^ «Justisminister Hanne Harlem ved lanseringen av kirkenes tiår mot vold 2001–2010». Den norske kirke. 14. mars 2001. Besøkt 26. desember 2008. 
  15. ^ «Oslo Krisesenter årsberetning 2005» (PDF). Oslo Krisesenter. 2006. Arkivert fra originalen (PDF) 24. april 2009. Besøkt 26. desember 2008. 
  16. ^ Kristin Aase (2007). «Vi drukner i klær! Frivillig initiativ og kreativitet eller mydighetene s ansvar?». BibSys. Besøkt 28. mai 2022. 
  17. ^ «TV-aksjonen 30 år». Vesterålen Online. 17. oktober 2003. Besøkt 26. desember 2008. «Da Redd Barna fikk TV-aksjonen i 1990, var det Petter Nome og Kristin Aase som var programledere.» [død lenke]
  18. ^ «TV- PRODUKSJONER». Kulissmakeriet. Besøkt 26. desember 2008. «Et anneledes juleprogram TV 2 | TV-Inter (med Kristin Aase og Ole Paus) 1997» [død lenke]

Eksterne lenker rediger