Åpne hovedmenyen

Christian V av Danmark og Norge

Konge av Danmark og Norge
(Omdirigert fra Kristian V av Danmark)
Christian V
Konge av Danmark-Norge
Christian V König – Celler Schloss.JPG
Født15. april 1646[1][2][3][4]
Flensburg
Død25. august 1699[1][5][3][4] (53 år)
København
Gravlagt Roskilde domkirke
Ektefelle Charlotte Amalie av Danmark og Norge
Partner(e) Sophie Amalie Moth
Far Frederik III av Danmark og Norge
Mor Sophie Amalie av Danmark og Norge
Søsken
Barn Med dronningen:
Frederik (1671)
Christian (1672)
Christian (1675)
Sophie Hedevig (1677)
Christiane (1679)
Carl (1680)
Vilhelm (1687)
Med elskerinnen:
Christiane (1672)
Christian (1674)
Sophie (1675)
Anna (1676)
Ulrik (1678)
Beskjeftigelse Kunstsamler
Nasjonalitet Norge, Danmark
Regjeringstid1670–1699
ValgspråkPietate et Justitia (Med fromhed og rettferdighet)

Christian V og Charlotte Amalie salves på Frederikborg slott 7. juni 1671. Maleri av Michael van Haven
Christian V portrettert av Jacques d’Agar

Christian V (født 15. april 1646Duborg slott i hertugdømmet Slesvig, død 25. august 1699) var eneveldig konge av Danmark og Norge 1670–1699, og tilhørte huset Oldenburg.

Christian ble født som eldste sønn av kong Frederik III og dronning Sophie AmalieDuborg slott i Flensburg. I 1655 ble han hyllet som tronfølger bare 9 år gammel. Først som 18-åring fikk han sete i statsrådet, imidlertid uten større innflytelse – kongen var jo eneveldig. Ved Frederik IIIs død i 1670 trådte Kongeloven fra 1665 for første gang i kraft og den 24-årige arvekongen Christian V kunne bestige tronen som Danmark-Norges andre enevoldskonge. Ettersom han hadde arvet tronen, skulle han ikke krones, men ble i stedet salvet. Det skjedde i Frederiksborg slottskirke.

Christian giftet seg med Charlotte Amalie i 1667. Fire år senere installerte han sin 16-årige elskerinne, den offisielle maitressen Sophie Amalie Moth i umiddelbar nærhet av Københavns slott.

Dronningen fødte kongen syv barn og maitressen fem, som han offentligt vedkjente seg. Som takk ble Sophie Amalie utnevnt til grevinne av Samsø, som rikskansleren hadde mistet etter å ha blitt styrtet.

Den skånske krigenRediger

I 1675 erklærte kongen krig mot Sverige, en krig kjent i Norge som Gyldenløvefeiden, men ellers kalt den skånske krig. Målet var å gjenerobre de gamle danske landområdene som Frederik III hadde mistet ved freden i Roskilde i 1658. Det kom til voldsomme kamper i Skåne, og kongen deltok personlig i flere slag, men noen avgjørelse på krigen kom aldri, Niels Juels seier i slaget ved Køge bukt til tross. Krigen endte med at Frankrike i 1679 dikterte en fred hvor man gikk tilbake til tilstanden man hadde hatt før krigen.

Den mektigste av kongens menn var rikskansler Peder Griffenfeld, hvis voksende makt og store politiske evner hadde skaffet ham mange fiender. Svenskene var på dette tidspunktet alliert med stormakten Frankrike, som Griffenfeld for enhver pris ønsket å unngå konfrontasjon med. I 1676, da Griffenfelds forbindelser med franskmennene ble avslørt, lot kongen ham arrestere og anklage for høyforræderi. Kongen hadde tidligere skriftlig advart ham mot å avgjøre saker uten å involvere kongen, mot å favorisere egne yndlinger og mot å motta bestikkelser. Griffenfeld ble dødsdømt og ført til skafottet, men i siste øyeblikk endret kongen straffen til livsvarig fengsel. Straffen ble sonet på Munkholmen utenfor Trondheim fram til 1698. Sitt siste leveår fikk han lov til å oppholde seg i Trondheim by, hvor han døde i 1699.

Ved Freden i Roskilde var den gottorpske delen av Slesvig blitt frigjort fra dansk overherredømme og den gottorpske hertug hadde alliert seg med Sverige. I 1675 angrep Christian V Gottorp og tok sin svoger, hertug Christian Albrecht, til fange, men ved slutten av den skånske krigen måtte den danske krone etter fransk diktat gi slipp på Gottorp igjen. I 1684 forsøkte kongen på nytt å innlemme Gottorp i riket, men i 1689 måtte han ved Altonaforliket oppgi dette.

LoverRediger

 
Christian V, malt av Jacques d’Agar, Det Nationalhistoriske Museum på Frederiksborg Slot

For å styrke eneveldet innførtes i 1671 en ny adelsklasse: greve- og friherrestanden. Uansett stand kunne enhver som var i besittelse av en tilstrekkelig mengde jord, skaffe seg en grevetittel. Hvis man ikke hadde nok jord, måtte man nøye seg med å kalle seg friherre. Friherretittelen ble senere avløst av tittelen baron. I løpet av Christian V regjeringstid utkom Danske Lov av 1683 og Norske Lov av 1687.~ [6]

DødRediger

Kongen døde i august 1699 etter at han året i forveien var blitt såret av en skadeskutt hjort i forbindelse med parforsejakt i Jægersborg Dyrehave. Til tross for at han ikke var en særlig gammel mann på dette tidspunkt, var han sterkt preget av et liv i overdådig nytelse av mat og alkohol.

Han ble gravlagt i Roskilde domkirke og etterfulgt av sin sønn, Frederik IV.

StamtavleRediger

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Christian V, biography/Christian-V
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, 26. apr. 2014
  3. ^ a b the peerage, 9. okt. 2017, Christian V Oldenburg, King of Denmark, p10227.htm#i102267
  4. ^ a b Kunstindeks Danmark, 9. okt. 2017, Christian V, 6209
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 17. okt. 2015, 119175800
  6. ^ Aftenpostens historiemagasin Nr.9. 2015

Eksterne lenkerRediger