Kornoppløpet i Arendal 1813

Kornoppløpet i 1813 er en hendelse fra Arendals historie som ofte trekkes fram.

Arendal omkring år 1800. Fra Boydell's picturesque scenery of Norway utgitt i London i 1820. Tegningene var laget av John William Edy under en reise i Norge år 1800.

Uåret 1812 var det verste i manns minne i store deler av Norge, og etterfulgte en serie uår i Norge under Napoleonskrigene. Den engelske blokaden ble samtidig forsterket, og importen av korn fra Danmark dermed alvorlig redusert.

Fra Lesja kunne presten Peder Alstrup Jordhøg fortelle at kornet led «betydelig Skade, saa at hvis der ikke fra andre Stæder kan føres Korn her, saa troer jeg ikke andet, end at et betydeligt antal af dette Folk maae døe af Hunger...Der er stor Sorrig og Bedrøvelse blandt Folket. Jammeren er ubeskrivelig.»

I Arendal var det tomt for korn i slutten av juni 1813. Folk fra omlandet henvendte seg til byfogd Berg, og forlangte å få korn utdelt fra det kongelige kornmagasin, som ellers var forbeholdt de militære. Under et hastemøte 30.juni hørte byfogd og borgere almuen «storme udenfor med vildskab», og de sa seg enige i at kravet måtte etterkommes selv uten statholderens godkjennelse, idet «Uddeling af Magasinet er det eneste Rednings Middel for flere tusinde Familier.»

Gemyttene falt til ro da kornet ble delt ut, men borgerne oppdaget at det slett ikke var nok. De besluttet derfor, at folk som var kommet helt fra Åmli skulle få 2,5 notting korn pr familiemedlem, mens folk fra Froland i Arendals omland kun fikk 1 notting (= 5,79 liter). Denne forskjellsbehandlingen opprørte allmuen, og det kom til håndgemeng. Brødrene Anders og Hans Dedekam (kjøpmenn i Arendal) ble «slaaet, stødt, spændt og træd paa», mens stadshauptmann Leth «fik sin Kiole oprevet».

Byborgerne søkte tilflukt hos byfogden som lot alarmtrommene overdøve de taktfaste ropene om like porsjoner til alle. «Nu skal Fanden tage ved jer, som har ladt Alarmtrommerne gaa,» ble det ropt fra mengden.

Men da soldatene kom borgervæpningen til unnsetning, lot folkemengden seg hurtig spre. Fem mann ble anholdt og ført til festningen på Odderøya. De fem ble, sammen med store deler av lokalsamfunnet, deltagere i en lang og pinefull rettssak som kom til å strekke seg over fem år.

Retten ga langt på vei de tiltalte medhold og hadde sympati for deres anklager mot arendalsborgerne. De tiltalte fikk tukthusstraff, men det var stor avstand mellom aktors påstander og dommene som ble avsagt.[1]

Dokumenter fra saken er samlet i to arkivesker ved Aust-Agder museum og arkiv, Kuben.[2]

Referanser rediger

  1. ^ Amund Pedersen: «Kornoppløpet i Arendal i 1813», Arkivmagasinet nr 3/2011 (s. 32-3), ISSN 0801-5449
  2. ^ Amund Pedersen: «Kornoppløpet i Arendal i 1813», Arkivmagasinet nr 3/2011 (s. 32-3), ISSN 0801-5449

Litteratur rediger

  • Amund Pedersen: «Kornoppløpet i Arendal 1813», mastergradsoppgave, Universitetet i Oslo 2011.
  • Gustav Sætra: «Norske bondeopprør på 1700-tallet, en trussel mot den dansk-norske helstaten?» i Historisk tidsskrift 77, 1998, s. 301–335.
  • Halvdan Koht: Norsk bondereising, Aschehoug, Oslo 1926

Eksterne lenker rediger