Komagelva

elv i Vardø, Båtsfjord og Vadsø kommune

Komagelva (nordsamisk: Stuorrajohka[3], i øvre deler Guovžagurjohka og Guovdavákkejohka) er ei elv i Vardø, Båtsfjord og Vadsø kommuner i Finnmark. Den har utspring sentralt på Varangerhalvøya og munner ut i Varangerfjorden ved Komagvær. Komagelva er 52,6 km lang.

Komagelva
Stuorrajohka
LandNorges flagg Norge
FylkeFinnmark
KommuneVardø, Båtsfjord, Vadsø
Lengde52,6 km[a][1]
Nedbørfelt328,22 km²[2]
Middelvannføring8,47 /s[2]
StartVest for Falkfjellet
  – Høyde500 moh.
  – Koord.   70°14′16″N 29°45′34″Ø
MunningVarangerfjorden ved Komagvær
  – Koord.   70°14′29″N 30°31′24″Ø
Sideelver
  – Høyre
  – VenstreGorsajohka, Dálajohka, Gárgašjohka
Kart
Komagelva
70°14′29″N 30°31′25″Ø

Elvas løp rediger

Elva har utspring på vestsida av Falkfjellet, sentralt på Varangerhalvøya. Den renner først i nordlig retning, gjennom det markante dalføret i Midtdalen. Ved det rundt 200 meter dype og 1 kilometer lange Bjørnskaret skjærer elva gjennom fjellryggen som krysser Varangerhalvøya fra vest til øst. Etter Bjørnskaret kommer sideelva Gárgašjohka inn fra vest, og Komagelva snur mot øst og renner gjennom en bred elvedal i et åpent heilandskap. Elva har ingen markante fossefall, men veksler mellom rolige partier og små stryk. I nedre del danner elva store meandere og landskapet blir flatere med med mange myrer. Her kommer også sideelvene Gorsajohka og Dálajohka inn fra nord. Komagelva munner ut i Varangerfjorden ved Komagvær i Vardø kommune.

Geologi og biologi rediger

Berggrunnen i vassdraget består av omdannede sedimentære bergarter, i sør hovedsakelig sandsteiner, i nord veksling mellom kvartsittisk sandstein og leirstein. Ved utløpet dominerer leirskifer. Mektige terrasser i nedre deler er geofaglig interessante. De indre delene av vassdraget har lite vegetasjon, bortsett fra noe gress og lyng. Nedenfor Bjørnskaret vokser tette belter av viervegetasjon langs elva. Vassdraget er skogløst og har et arktisk preg. Myrene langs elva har betydning som viktige lokaliteter for fugl, og faunaen er tallrik og artsrik.[4]

Fiske og friluftsliv rediger

Komagelva er kjent som ei meget god lakseelv. Laksen går helt inn til Bjørnskaret, 25 kilometer fra munningen.[5] I tillegg er det også en stor bestand av sjørøye i vassdraget. Vassdraget er et viktig område for friluftsliv, som foruten sportsfiske omfatter jakt, bærsanking og fotturisme. Mesteparten av nedbørfeltet er upåvirket av tekniske inngrep, bortsett fra veien til Vadsø som krysser elva ved munningen, samt en del hytter og kjørespor i de nedre deler.[4]

Vern rediger

Vassdraget ble i 1973 vernet mot kraftutbygging i Verneplan I for vassdrag.[4] Vernegrunnlaget var vassdraget som en sentral del av et særpreget, arktisk og karrig landskap med utpreget viddekarakter i øvre deler. Elvesystemet utgjør en sentral del av landskapet og preger nedre del med meandrer, myrer og små vann, hvor elveløpsformer, botanikk, landfauna og vannfauna utgjør viktige deler av naturmangfoldet. I tillegg kom Komagelvas betydning for friluftslivet, inkludert jakt og fiske, spesielt etter laks. Komagelva er et anbefalt referansevassdrag og har stor verdi for naturvitenskapelig forskning, spesielt for fagene botanikk og zoologi.

Mesteparten av nedbørfeltet ligger innenfor Varangerhalvøya nasjonalpark, som ble opprettet i 2006.[6]

Fotnoter rediger

Type nummerering
  1. ^ NVE Atlas regner Komagelva fra det lille vatnet Guovdoaijávri, som gir en lengde på 48,78 km. Elvas fjerneste kilde er imidlertid på vesthellingen av Falkfjellet, rundt 7 km mot sørøst.

Referanser rediger

  1. ^ «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. april 2021
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 10. april 2021
  3. ^ «Komagelva». Faktaark. Kartverket. Besøkt 25. oktober 2016. 
  4. ^ a b c «239/1 Komagelva (Storrajohka)». nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag. Norges vassdrags- og energidirektorat. 15. juni 2021. Besøkt 12. oktober 2021. 
  5. ^ «Komagelva 2018». fiskeguiden.no. Besøkt 13. april 2021. 
  6. ^ (no) Varangerhalvøya nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase