Kobbelvvassdraget
Kobbelvvassdraget er et vassdrag i Sørfold og Hamarøy kommuner i Nordland, som består av en rekke innsjøer, breer og høyfjellsområder mot riksgrensen til Sverige. Vassdraget har sitt utløp i Elvkroken i Leirfjorden.
Kobbelvvassdraget | |||
---|---|---|---|
Land | Norge | ||
Fylke | Nordland | ||
Kommune | Sørfold | ||
Lengde hovedløp | 4,4 km[1] | ||
Nedbørfelt | 455 km²[2] | ||
Middelvannføring | 25,7 m³/s[2] | ||
– Vannstreng | Kobbelva, Kobbvatnet, Gjerdalselva, Stillelva, Reinokselva, Reinoksvatnet | ||
Munning | Elvkroken | ||
– Høyde | 0 moh.[3] | ||
Sideelver | |||
– Høyre | Austerelva, Tverrelva og Jierddajåhkå | ||
– Venstre | Kobbskarelva og Livsejåhkå | ||
Innsjøer | Livsejávrre, Slæddovagjávrre, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet (Hierggejávrre), Forsvatnet (Gårttjejávrre), Várreviejekjávrre, Langvatn (Guhkesjávrre). | ||
Vassdrag | Kobbelvvassdraget | ||
Det nederste og samlende leddet i vassdraget er Kobbelva som renner fra Kobbvatnet til utløpet. Ovenfor Kobbvattnet er de viktigste tilløpene Gjerdalselva i Gjerdalen fra nordøst og Austerelva med kilde fra Nedre Veikvatnet i øst. Vassdraget er regulert, og vannet benyttes i Kobbelv kraftverk. I forbindelse med reguleringen er det bygget flere reguleringsmagasiner.
Vassdraget benyttes til rekreasjon, jakt og fiske, men etter at kraftverket kom i drift er fiskebestandene redusert. Spesielt står det dårlig til med laksebestanden som regnes som kritisk eller tapt, bestanden av sjøørret er redusert, mens for sjørøye er påvirkningen liten.
Geografi
redigerKobbelva er siste elvestrekning i vassdraget med kilder inn mot grensestrøkene til Sverige. Kobbvatnet får tilførsel fra to store elver, nemlig Gjerdalselva i Gjerdalen som drenerer landarealer i nordøst og Austerelva med tilførsel fra østlige områder. Mye av vannet i det høyereliggende nedbørsområdet overføres til Kobbelv kraftverk med avløp til Kobbvatnet, dermed har Gjerdalselva og Austerelva mye mindre vannføring enn opprinnelig. Noen av innsjøene som inngår i vassdraget er Livsejávrre, Slæddovagjávrre, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet (Hierggejávrre), Forsvatnet (Gårttjejávrre), Várreviejekjávrre, Øvre- og Nedre Veikvatnet og Langvatn (Guhkesjávrre). Alle disse er regulert, unntatt Øvre- og Nedre Veikvatnet.[3][4]
Gjerdalselva går fra Gjerdalsvatnet til Kobbbvatnet. Ved nordenden av Kobbvatnet er det et større område med løsmasser som Gjerdalselva har tatt med seg. På grunn av sterk regulering er vannføringen i Gjerdalselva redusert, og massetransporten dermed mindre. Elveleiet er også endret, men elva skifter stadig utløp selv etter kraftutbyggingen.[5] Gjerdalselva er rundt 15 km lang, og har sitt utspring i de to fjellsjøene Livsejavvre og Reinoksvatnet, som er to av de seks store fjordsjøene i dette fjellområdet.[6] De fire andre sjøene drenerer til andre vassdrag.[6]
Det er vekslende terreng rundt Kobbelva, Kobbvatnet og Gjerdalen. Hele området er omgitt av høye fjell og den nedre del av vassdraget er skogbevokst. Elveløpene i vassdraget følger stort sett nokså åpne daler. I området er det mange høye fjell over 1000 moh, med Gasskatjåhkkå (1517 moh) som det høyeste. Delen av nedbørfeltet med fjellterreng preges av nakne berg og vegetasjonsløse sva, flåg og steinur. Det er flere isbreer i området, der Veikdalsisen er den største på rundt 7 km². Bortsett fra området rundt Kobbelva og Kobbvatnet, er det ikke fast bosetning langs vassdraget eller i nedbørsområdet forøvrig.[3][7]
Midlere vannføring er 25,7 m³/s og nedbørfeltet er på 455 km². Det naturlige nedbørfeltet før vassdraget ble regulert var på 406 km², hvilket vil si at elver tilhørende andre vassdrag nå blir overført og renner ut i Kobbelva. Vannføringen har dermed blitt større enn tidligere.[2]
Geologi
redigerGrunnfjellet i området består av granittiske bergarter.[5] På grunn av transport av løsmasse har Kobbelva bygget opp et delta ut i havet. Overflaten av dette består av sand, med enda finere materiale lengre ned. Det er også noen grusbanker lengre ut, noe som skyldes bunntransport av erosjonsmaterialer fra sand og grusavsetninger lengre opp.[8]
Nedslagsfeltet er preget av iserosjon. Elvene i vassdraget går i daler omkranset av alpine fjellformer. Fjellene har sparsomt løsmassedekke, men Gjerdalen har delvis sammenhengende morenedekke, med lokale breelv- og elveavsetninger. Elveløpet til Gjerdalselva er dels samlet, dels noe forgreinet av banker i elveløpet. På deltasletten i enden av Gjerdalen er det spor av tidligere løp og avsnørte meandere. I utløpet ved Kobbvatnet er det munningsbanker og deltaplattformen går et stykke ut i innsjøen, dels med strandvoller og banker dannet av bølger i strandsona. Tverrelva munner ut i vestre del av deltaområdet og har banker i utløpet. Materialtransporten er dominert av sand og grus (bunntransport).[5]
Flora og fauna
redigerVassdraget er lakse-, sjøaure- og sjørøyeførende, men bestandsstatusen for laks er usikker. Gjerdalselva har i tillegg bestander av innlandsrøye og innlandsaure. Kobbvatnet har stor populasjon av innlandsrøye. Gjerdalselva har gode gyteforhold for både laks og sjøaure.[5]
Kobbvatnet er av fagfolk vurdert til sannsynligvis å ha en viss betydning som rasteområde for ender og vadere på vår- og høsttrekk.[5]
Oter finnes ved Kobbvatnet og Gjerdalen. Redusert vassføring i vassdraget antas å ha hatt negativ innvirkning på oterstammen.[5]
Det er ikke registrert spesielle botaniske verneverdier i dalen og elvedeltaet der Gjerdalselva renner ut i Kobbvatnet. I Miljødirektoratets naturtypekartlegging er elvedeltaområdet vurdert til å ha viktig verdi. Det er betegnet som LNF-område i kommuneplanen.[5]
Bruk av vassdraget og området
redigerFør Kobbelvvassdraget ble utbygget ble isen om vinteren på Kobbvatnet og Sørfjorden en del benyttet til ferdsel og isfiske. Området brukes til turgåing, jakt og fiske, samt bærplukking.[9] Får utbyggingen ble bestanden av røye i Gjerdalsvatnet vurdert til å være av middels god kvalitet.[7] Kobbvatnet er åpent for fiske ved salg av fiskekort, med stang og for dorging i en begrenset periode. Det er ikke tillatt å fiske fra bru. Det samme gjelder for vegfylling i forbindelse med brua.[10]
Vassdragsutbyggingen har medført bygging av anleggsveier som i deler av året kan benyttes av almenheten og gir enkel tilgang til elver og innsjøer. Det gjelder vei i Gjerdalen og Tverrelvdalen, henholdsvis nordøst og øst for Kobbvatnet.[3]
Veikdalen er dalføret hvor Austerelva renner gjennom, dette området er fredet som Veikdalen naturreservat i 2000. Her finnes fjellfuruskog med urskogpreg, det vil si at området knapt har noen menneskelige inngrep.[11]
Vannkraftutbygging
redigerKobbelv kraftverk hadde første driftsår i 1987 og ligger rundt 700 m inn i fjellet ved Kobbvatnet. Det har en årlig middelproduksjon på 743,4 GWh. Utbyggingen omfatter blant annet åtte vann som tjener som vannmagasiner: Langvatn, Várreviejekajávrre, Forsvatnet, Linnajávrre, Litletindvatnet, Reinoksvatnet, Slæddovagjávrre og Livsejávrre.[4] Mer detaljert overføres vannet fra Slæddovagjávrre og Livsejávrre til Reinoksvatnet via vanntunneler, fra Reinoksvatnet går det en vanntunnel til Forsvatnet. Fra Litletindvatnet, Forsvatnet, Várreviejekajávrre og Langvatn er det tunneler som fører vannet ned til Kobbelv kraftverk, med avløp ut i Kobbvatnet. Langvatn, som før hadde sitt avløp mot Sørfjordelva, overføres altså nå til Kobbelva.[1]
Kobbelva har lang tradisjon som lakse- og sjørettelv. Det er krav til minstevannføring i elven for å bidra til og sikre at fiskestammene elven tidligere hadde, skal videreføres. Elven har etter utbygging «så og si [sic] vært tømt for vann, noe som har berørt grunneiere og andre interesserte negativt.»[12]
Dersom kraftverket går for fult om sommeren blir vanntemperaturen svært lav, noe som er ugunstig for yngelen. Om derimot kraftverket stanses kan fisken få problemer med å vandre oppover elven på grunn av redusert vannføring. Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) vurderte i desember 2012 statusen for Kobbelvvassdraget slik: «[..] situasjonen for laks [regnes] som kritisk eller tapt, bestanden av sjøørret vurderes som redusert og sjørøye som lite påvirket. [..] Store innslag av oppdrettsfisk gjør det vanskelig å opprettholde en bærekraftig laksestamme i vassdraget.»[2] I årene 2013–2015 ble det gjort en kartlegging av fiskeforholdene i vassdraget, hvor en fant at: «Mangel på gode oppvekstarealer, dårlig fordeling av gytearealer, lave vannføringer og næringsfattige vannmasser er vurdert som flaskehalser for produksjonen av sjøørret og laks.» Det ble anbefalt tiltak i form av «[..] etablering av nye oppveksthabitater i sideløp og fysiske habitattiltak som kulpgraving, elvekorrigering, steinsetting, celleterskler, utlegging av kalkstein og gytegrus […]»[1]
Referanser
rediger- ^ a b c Arnekleiv, Jo Vegar m.fl. (2016). Fiskebiologiske undersøkelser i Kobbelv- vassdraget 2013–2015 – gytefisk, habitatkartlegging og forslag til tiltaksplan (PDF). Trondheim: NTNU Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie. ISBN 978-82-8322-091-9.
- ^ a b c d «Miljøstatus Kobbelvvassdraget» (PDF). Statkraft. Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2021. Besøkt 20. august 2021.
- ^ a b c d e «Kartutsnitt Vassdraget». Kartverket. Besøkt 20. august 2021.
- ^ a b «Kobbelv vannkraftverk». Statkraft. Besøkt 20. august 2021.
- ^ a b c d e f g «Elvedeltadatabasen – Gjerdalselvas utløp i Kobbvatnet – Regine: 167.C2 (KOBBELVVASSDRAGET)». Miljøverndirektoratet. Arkivert fra originalen 17. oktober 2021. Besøkt 11. august 2022.
- ^ a b Prestrud, Pål; Faugli, Per Einar (1985). Nordland fylke : naturvitenskaplige verdier og vassdragsvern. Det nasjonale kontaktutvalg for vassdragsreguleringer. s. 109. ISBN 8290420064.
- ^ a b Selnes, Morten og Mamersland, Arne T (mai 1984). Samlet plan for vassdrag – Kobbel, lavt fall (PDF). Bodø: Nordland fylke – Sørfold kommune. ISBN 82-7243-456-3. Arkivert fra originalen (PDF) 20. august 2021. Besøkt 20. august 2021.
- ^ Faugli, Per Einar (1980). Kobbelvutbyggingen. Universitetet i Oslo, Kontaktutvalget for vassdragsreguleringer. ISBN 8272310112.
- ^ På tur i Hamarøy, Tysfjord, Steigen, Sørfold. Hamarøy kommune. 1998. ISBN 8299444942.
- ^ «Laksefiske i Kobbelva». inatur.no. Besøkt 24. august 2023.
- ^ Haugskott, Trond (2014). «Veikdalen» (PDF). Fylkesmannen i Nordland. Besøkt 20. august 2021.
- ^ «Skriftlig spørsmål fra Jan Arild Ellingsen (FrP) til miljø- og utviklingsministeren. Dokument nr. 15:1582 (2007–2008)». Stortinget. 2008. Besøkt 20. august 2021.