Knut Hoem (1970)

norsk litteraturkritiker
(Omdirigert fra «Knut Ameln Hoem»)

Knut Ameln Hoem (født 1970) er en norsk litteraturkritiker og litteraturanmelder i NRK.

Knut Hoem
Født18. des. 1970Rediger på Wikidata (53 år)
BeskjeftigelseLitteraturkritiker, journalist Rediger på Wikidata
FarEdvard Hoem
SøskenIne Hoem
NasjonalitetNorge

Virke rediger

Hoem er cand. philol. med tysk litteratur som hovedfag, og bodde i Berlin fra 1997 til 1998 der han skrev sin hovedoppgave om den tyske forfatteren Günter Grass.[1] Han har vært ansatt i NRK siden 1999, der han fra 2000 var programleder for radioprogrammet Ordfront, som tok over for «Kritikertorget». Han har også vært medredaktør i tidsskriftet Vagant.

Sommeren 2003 overtok Siss Vik da Hoem etter å også ha bidratt til fjernsynsprogrammet «Stereo», skrev fast i Klassekampen fra Sverige.[2][3] Så hadde han bidrag til «Bokprogrammet». Fra januar 2007 ledet han P2 sitt nye og ukentlige teaterprogram «Scenerom» ett års tid, og fra høsten 2009 kommenterte han for det nystartede «Kulturnytt».[4] Han har også skrevet en reiseguidebok til Berlin (Berlin. En veiviser) som utkom i 2010 med oppdatert utgave i 2014.

I intervju med Dagens Næringsliv nevnte Hoem «Rødt og svart» av Stendhal, og Franz Kafkas dagbøker som to av sine favorittbøker.[5]

Han er sønn av forfatteren Edvard Hoem og psykolog Signe Ameln.[3]

Bokutgivelser rediger

  • Knut A. Hoem, Geschichte aus zweiter Hand. Zu Geschichte und Intertextualität in Ein weites Feld von Günter Grass, hovedfagsoppgave til cand.philol. ved Universitetet i Oslo, 83 sider, 1999
  • Berlin. En veiviser. Oslo: Spartacus, 2010. ISBN 9788243005372

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ Hoem bodde i Dresden i 1995, fremgår det av Bjørn Brøymers artikkel Blir aldri ferdig med Berlin i Aftenposten den 22. mai 2010, som også nevner at Hoem var oppvokst i Bergen og flyttet til Oslo i 1992.
  2. ^ Hoem tok et pappapermisjonsår og bodde i Reimersholme, en bydel av Stockholm, og skrev om svenske kulturlivet, men også om pappapermisjon, som «Min sønn, Karrieredödaren» i Klassekampen den 20. januar 2004.
  3. ^ a b Marte Stubberød, I lytternes tjeneste, Klassekampen den 5. april 2003.
  4. ^ Kulturstemmen fra Sandviken i Bergens Tidende den 26. september 2009.
  5. ^ Hans formative bøker er nevnt i notisen på nattbordet fra Dagens Næringsliv den 16. februar 2013.

Eksterne lenker rediger