Knud Magnus Haaland
| Knud Magnus Haaland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1876 Karmøy | ||
| Død | 1935 | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelse | Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1933) | ||
Knud Magnus Haaland (født 1876 i Kopervik, død 1935 i Bergen) var en prisbelønt norsk lege og forsker, kjent som den første norske kreftforsker, og for å ha fjernet tyfoidfeber på 1920-tallet.
Etter examen artium i Stavanger og cand.med. fra Kristiania 1900 startet han sitt forskervirke, som var inspirert av hans opphold hos Fredrik Georg Gade ved Anatomisk Institutt i Bergen. Med støtte fra Nansenfondet var han i flere år fra 1903 ved kjente steder som Pasteurinstituttet i Paris hos immunforskeren Eliah Metschnikof, kreftforskeren Amadée Borre og feberforskeren Georges Widal. Derfra dro han til Tyskland for å være hos patologen Ludwig Aschoff i Marburg. Med Paul Ehrlich studerte han transplantasjon av kreftsvulster, Ehrlich fikk jo Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1908 for sine bidrag til kjemoterapi.[1]
I 1906 deltok han på den første internasjonale konferansen om kreft. Fra 1907 var han med på å starte det nye Imperial Cancer Research Fund i England sammen med Erwin Bashford. Her påviste han reticulose, en lymfekreft hos mus, og fant ut at mer om kjemoterapi, altså at ved varmebehandling dør kreftcellene mens de friske overlever. Forvandlingen fra carcinom til sarcom var det også Haaland som fant ut.[2]
Haaland mottok i 1909 sin dr.med. med blant andre Fredrik Georg Gade i komiteen. Da Gade i 1912 åpnet sitt nye Gades Institutt var Haaland innhentet fra England, og han ledet da oppbyggingen av et laboratorium for bakteriologi og immunologi. Her bedrev man serologisk rutinediagnostikk av syfilis og tyfoidfeber, som det var mye av på Vestlandet på den tiden, men som var utryddet i 1930. Han ble i 1916 gift med dr. Margit O. Ruud. De arbeidet sammen om mangt, og selv var hun den som først påviste hvordan li-ryper fikk blodsykdom av en parasitt.[3]
PremierRediger
ReferanserRediger
- ^ O. D. Lærum (2001). «Magnus Haaland - en pioner i internasjonal kreftforskning». Tidsskrift for Den norske legeforening.
- ^ «Magnus Haaland og grunnleggjing av instituttet». Gades Institutt ved Universitetet i Bergen.[død lenke]
- ^ Ole Myhre. «Berømt ute, men glømt i sin fødeby». Kopervik historielag.[død lenke]