Kjell Batzer
Kjell Johannes Batzer (født 18. mai 1906, død 4. februar 1966) var en sentral motstandsmann i Skien og Telemark under andre verdenskrig, og Milorg-ledelsens kontaktmann i distriktet.[1][2][3][4] Ved krigsutbruddet arbeidet Batzer i teknisk avdeling i Skiensfjordens Presse.[5] Han kom tidlig inn i motstandsarbeidet i Telemark, som allerede få dager etter den tyske invasjonen ble organisert av den såkalte Skiensgruppen.[6][7] Batzer opparbeidet tidlig en spesiell tillit i politiet i Skien, og den lokale motstandsbevegelsen fryktet en ren nazifisering av Telemarkspolitiet.[8] Skiensgruppen ble enige om å oppfordre lojale tjenestemenn i politiet i nedre Telemark om å melde seg proforma inn i NS, for å hindre utbytting med mer brutale krefter, og det ble Batzers oppgave å overtale lokale polititjenestemenn om dette. Oppdraget var uhyre risikabelt, men sparte trolig en rekke motstandsfolk i Telemark for arrestasjon, deportasjon eller henrettelse[9]
| Kjell Batzer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 18. mai 1906 | ||
| Død | 4. feb. 1966 (59 år) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Milorg | ||
Didrik Cappelen og Sverre Løberg var sentrale personer i dette arbeidet. Kolleger av Løberg i Skiensfjordens Presse, slik som Kjell Batzer, kom til å bli de nærmeste av hans medarbeidere.[5][7] Etter at Cappelen, Løberg og Carl P. Wright ble arrestert høsten 1940, fikk Batzer sammen med Erling Solberg en sentral lederrolle i motstandsarbeidet.[10] Batzer var med i motstandsarbeidet gjennom hele krigen, både i Milorg og Sivorg.[11] Han var involvert i etableringen av Milorgs leir i Luksefjell, som i juli 1944 ble avslørt, men evakuert før tyske tropper kom fram, takket være informasjon framskaffet av Batzer.[12][13] Batzer satt som etterretningssjef i staben i Milorgs D17, distriktet som dekket nedre Telemark.[14]
Med utgangspunkt i sin hjemby Skien planla og gjennomførte han en rekke aksjoner mot de tyske okkupasjonsmyndighetene. I forbindelse med Vidkun Quislings besøk i nedre Telemark 7.-8. mars 1942, ønsket Skiensgruppen å forsøke likvidasjon av Quisling. Batzer var den i Skiensgruppen som sto i direkte kontakt med Milorgs ledelse i Oslo, og han foretok henvendelsen overfor Milorg-ledelsen om tillatelse til attentatet.[15] Forslaget ble kontant avvist av hjemmefrontens ledelse.
Batzer lyktes sammen med Kjell Staal Eggen i å hjelpe en liten Skiensfamilie bestående av mor og tre barn i å flykte til Sverige under svært vanskelige forhold. Familiefaren David Becker og hans bror Louis Becker var allerede arrestert og fengslet av myndighetene fordi de var jøder, og begge ble drept i Auschwitz. Hendelsen ble bl.a. gjengitt i boken «Skammen», som bygde på et manuskript av den ene motstandsmannen, Kjell Staal Eggen. Boken utkom i 2008.[16]
Referanser rediger
- ^ Kjetil Dahl (2007). «Kåseri på Mannsfest Betel misjonskirke 30. mars 2006». www.elg-johansen.com. Besøkt 4. mai 2021. «Jeg brukte også en del tid på å vise bilder fra mange av hulene til Elg-Johansen. Men jeg prøvde å gjøre dette temaet så kort som mulig denne gangen, da jeg hadde mest lyst til å fokusere på krigen. Krigshistoriene ble innledet kort med de viktigste personene fra motstandsarbeidet i Skien (Erling Solberg, Kjell Batzer, Helge Lindholm, Johannes Holmboe og Arne Qvenild).»
- ^ Varden – Her lå han skjult for tyskerne[død lenke]
- ^ Vi er fri! Skien i krigsårene 1940-45, Skien: Skien historielag, 1995.
- ^ Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009, side 41-42.
- ^ a b Vi er fri!, s. 42.
- ^ Alf Skåum: Arbeidernes trygge ankerfeste gjennom 75 år. Porsgrunns metallurgiske fagforening 1915-1990, Porsgrunn: Porsgrunns metallurgiske fagforening, 1990, s. 127-128.
- ^ a b Vi er fri!, s. 45.
- ^ Eggen, Kjell Staal: kampen, Norgesforlaget AS 2009, side 40.
- ^ Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009, side 41.
- ^ Vi er fri!, s. 46.
- ^ Vi er fri!, s. 129.
- ^ Vi er fri!, s. 130.
- ^ Ulvenes, Halvor (7. februar 2020). «1500 unge gutter stakk til skogs i løpet av noen få dager». Varden. Besøkt 4. mai 2021. «Det var ikkje berre forsyninga som skapte utfordringar. Med så omfattande transport var det vanskeleg å halde leirane hemmelege. | I juli gjekk tyskarane til aksjon i Luksefjell, men motstandsmannen Kjell Batzer blei varsla av sine kontaktar på Skien politikammer. Han fekk meldinga tre timar før aksjonen skulle starte, og da den tyske razziaen byrja klokka 05 var leirane tomme. (---) KJELDE: Jon Birkenes: Milorg i D17 (Nedre Telemark) 1940-45. Gjeve ut av Selskapet for Skiens bys vel, 1982.»
- ^ Vi er fri!, s. 291.
- ^ Eggen, Kjell Staal: Kampen, Norgesforlaget AS 2009, side 41-42.
- ^ Karlsen, Andreas Bjerløv (29. september 2008). ««Skammen» i bokhylla». Porsgrunns Dagblad (norsk). Besøkt 4. mai 2021. «Ved juletider i fjor fant Trym Staal Eggen et manuskript etter sin far Kjell med tittelen «Vår nasjonale skamplett». Det omstridte manuskriptet er nå blitt til boka «Skammen».»