Åpne hovedmenyen
Kjell Staal Eggen
Født30. oktober 1919
Død22. mars 1999 (79 år)
Beskjeftigelse Motstandskjemper
Nasjonalitet Norge

Kjell Staal Eggen (født 30. oktober 1919, død 22. mars 1999) var en motstandsmann på Østlandet under 2. verdenskrig, og forfatter av artikler og bøker om 2. verdenskrig.

Innhold

FamilieRediger

Kjell Staal Eggen var sønn av legen Olaf Staal Eggen (1879-1970)[1] og Anna Eggen f. Holst (1888-1965)[2].

MotstandsarbeidRediger

Smugling av jødiske flyktningerRediger

Høsten 1942 lyktes Kjell Staal Eggen sammen med Kjell Batzer i å hjelpe en jødisk skiensfamilie i å flykte til Sverige under vanskelige forhold. David Becker og hans bror Louis Becker var allerede arrestert og fengslet av myndighetene fordi de var jøder, og begge ble drept i Auschwitz. Milorgs ledelse var ikke villige til å være behjelpelige med å redde David Beckers kone og tre barn i alder 11 til 18 år; fru Becker og barna hadde lyktes med å komme seg i skjul da politiet kom for å arrestere dem hjemme. Da Kjell Batzer og siden Kjell Staal Eggen gikk til Milorg-ledelsen for å be om hjelp med å evakuere flyktningene, fikk de ordren: "Sett dem på gaten, la tyskerne overta! Saken har ingen militær interesse".[3][4] Redningsaksjonen varte i ca. to måneder. I denne perioden var Becker-familien i skjul på ulike steder i Skien; den eldste sønnen Sigurd Becker ble blant annet holdt i skjul av Kjell Staal Eggens foreldre.[5][6] Saken ble løst på improvisert og meget dramatisk vis ved at flyktningene ble smuglet ut av landet i lasten til en svensk frakteskute. I kraft av å være lege disponerte Kjells far en bil som han også hadde tilgang til brennstoff til; denne bilen ble brukt til å transportere Becker-familien deler av veien fra Skien til skuten som lå ved kai på Menstad.[7]

Mens familien flyktet fra landet for å berge livet, ble familiens formue ifølge Eggen stjålet av Milorg.[8][9][10] Først i 1981 fikk familien Becker en symbolsk erstatning fra Den norske stat.[11]

Kjell Staal Eggen og hans foreldre ble i 2012 hedret posthumt av Yad Vashem ved å bli utnevnt til Righteous Among The Nations.[12] I 2008 utga Kjell Staal Eggens sønn et bokmanuskript som til en stor del dreier seg om denne redningsaksjonen; boken fikk tittelen Skammen og ble lansert på Holocaust-senteret i Oslo.[13]

SabotasjeaksjonerRediger

Til tross for at han hadde et meget ambivalent forhold til ledelsen av motstandsbevegelsen på de fleste plan,[14][15] var Eggen fra ca. 1943 leder av slipp- og sabotasjegruppen i Milorg D17, Telemark.[16][17] Det faktum at Arne Qvenild hadde overtatt som Milorg-leder i distriktet, og at stillingen han ble bedt om å ta var underlagt den nye våpensjefen Robert Evensen, gjorde sitt til at Eggen var villig til å ha noen som helst befatning med Milorg. Med utgangspunkt i sin hjemby Skien planla og gjennomførte han en rekke aksjoner mot de tyske okkupasjonsmyndighetene.

Kjell Staal Eggen ledet blant annet den også vellykkede aksjonen mot AT-arkivene i Telemark i mai 1944.

14. mars 1945 ledet han, sammen med Johnny Stensnes, telemarksdelen av den landsomfattende sabotasjeaksjonen Operasjon Betongblanding, som gikk ut på å kutte landets jernbanenett, for å sinke tyske troppetransporter til Tyskland. I Telemark ble en bro på Sørlandsbanen sprengt. Bratsbergbanen ble kuttet ved at Svartufs bro nord for Skien ble sprengt. Ved Svartufs deltok Kjell Staal Eggen som leder. Aksjonen ble langt mer dramatisk enn planlagt, da man kom under tysk angrep. Broen ble likevel sprengt. Sabotørene slapp alle fra det med livet i behold, mens tyskerne led betydelige tap. Eggen ble selv hardt skadet under selve sprengningen.

Illegal avisRediger

Fra høsten 1941 til mai 1945 var Kjell Staal Eggen redaktør for den illegale avis Nyhetene. Sammen med sin far og noen venner lyttet de til nyheter fra BBC, skrev dem ned, renskrev dem på skrivemaskin og mangfoldiggjorde dem med en stensilmaskin Eggen sammen med Hans Strøm stjal fra tyskerne. Avisen kom ut med bortimot 300 utgaver. På det meste var opplaget på ca. 2000 eksemplarer, som ble distribuert utover landet, blant annet med jernbane.

Samarbeidspartnere (utvalg)Rediger

Av andre kjente motstandsfolk Eggen samarbeidet med, kan nevnes Martin Olsen, Gregers Gram og Johan Edvard Tallaksen.

Virksomhet etter krigenRediger

I 1970 ble han utsatt for en alvorlig trafikkulykke, noe som førte til at han ble gitt krigspensjon. Han lot seg overtale til å melde seg inn i Krigsinvalideforbundet, og satt som formann i Telemark Krigsinvalideforening i mer enn ti år. I 1982 meldte han seg ut på grunn av det han så som bevisst sensur. Han hadde skrevet artikler om sine erfaringer rundt jødeforfølgelsen i 1942, og ble nektet spalteplass i Krigsinvaliden, forbundets medlemsorgan.

Han brukte mye av sin tid og sine krefter til å hjelpe andre krigsinvalider til å oppnå sine rettigheter. Dette arbeidet fortsatte også etter at han kom på kant med og meldte seg ut av Krigsinvalideforbundet. For å makte de økonomiske belastninger dette arbeidet medførte, begynte han å selge artikler til norsk presse. Artiklene berettet om egne erfaringer omkring okkupasjonen. Han gikk ikke av veien for også å berette om hva han så som mindre flatterende sider av historien sett med norske øyne, noe som falt mange tungt for brystet. Spesielt var han sterkt kritisk til mye av norsk delaktighet og unnfallenhet omkring jødeforfølgelsen i 1942.[18][19]

Posthume bokutgivelserRediger

SkammenRediger

Kjell Staal Eggen etterlot seg et manuskript som ble forsøkt utgitt uten hell på 90-tallet. Boken handler om jødeforfølgelsene i Norge generelt og i Telemark spesielt, og de store problemene overlevende norske jøder opplevde etter krigen med å få tilbake sine rettmessige eiendeler. Manuskriptet ble senere funnet av Eggens sønn Trym Staal Eggen, og utgitt i bokform i 2008 under tittelen Skammen. Boken ble lansert på Holocaust-senteret i Oslo den 8. oktober 2008, på et arrangement der Jahn Otto Johansen og Mats Tangestuen holdt hovedinnleggene.[13] Johansen hadde skrevet forordet til boken, og rettet i ettertid en krass kritikk mot Tangestuen for innholdet i hans innlegg under lanseringen.[20] En vesentlig del av boken dreier seg om aksjonen der Batzer og Staal Eggen lyktes i å få smuglet den jødiske familien Becker over til Sverige, og to av de fire som ble hjulpet i denne aksjonen, var til stede under boklanseringen.[13]

KampenRediger

I 2009 ble ytterligere et av Kjell Staal Eggens etterlatte manuskripter, om selve motstandskampen i Telemark og andre steder, utgitt under tittelen Kampen.

Ørkenrotte - fra Menstad til El AlameinRediger

I september 2012 kom også boken Ørkenrotte - Fra Menstad til El Alamein. Dette er en biografi om Henry William Olsen fra Borgestad (1905-1976), som sannsynligvis var eneste nordmann som kjempet i fronten i det andre slaget om El Alamein i 1942. Kjell Staal Eggen skrev boken i samarbeid med Henry Olsen kort tid før Olsen døde.

ÆresbevisningerRediger

Han ble etter krigen tildelt den britiske utmerkelse King's Medal for Courage in the Cause of Freedom.

29. januar 2013 ble han, sammen med begge sine foreldre, tildelt den israelske æresbevisningen Righteous Among the Nations.[21][22]

BibliografiRediger

ReferanserRediger

  1. ^ «Righteous Among The Nations - Olaf Staal Eggen». db.yadvashem.org. Yad Vashem. Besøkt 18. november 2018. 
  2. ^ «Righteous Among The Nations - Anna Eggen». db.yadvashem.org. Yad Vashem. Besøkt 18. november 2018. 
  3. ^ «– Det må ha vært en idiot!». Porsgrunns Dagblad - www.pd.no (norsk). 30. desember 2008. Besøkt 18. november 2018. «Selv har ikke Gunnar Sønsteby fått lest Kjell Staal Eggens «Skammen», men historien kjenner han til. – Milorg-lederen som ba Staal Eggen om å overlate den jødiske familien til tyskerne, må ha vært en idiot, sier han.» 
  4. ^ Solli, Per (30. desember 2008). «- En bok med pinlig innhold». NRK - Telemarksendinga. Besøkt 18. november 2018. «"Dette er en bok med pinlig innhold." Det skriver Ulf Andenes, kulturmedarbeider i Aftenposten, i sin anmeldelse av ”Skammen” – historien om hvordan motstandsmannen Kjell Staal Eggen ble motarbeidet av den lokale Milorg-ledelsen da han hjalp en jødisk familie fra Skien å flykte til Sverige. Andenæs skriver at han ikke tidligere har sett en norsk patriot og motstandsmann bringe fram en lignende sperreild av påstander mot egne landsmenn.» 
  5. ^ «Et postkort fra Auschwitz». www.ta.no (norsk). 8. november 2014. Besøkt 18. november 2018. «Seks medlemmer av den jødiske familien Becker ble arrestert og sendt til dødsleiren Auschwitz. – Hørte du aldri noe mer fra dem? – Nei. Eller, jo. Onkel Louis sendte et postkort fra Auschwitz, sier Sigurd Becker (90). (---) 26. oktober 1942 skulle alle mannlige jøder i Norge arrestert av det norske statspolitiet. Sigurd var da 18 år, og gikk på handelsgym i Sandefjord. 25. oktober ble han advart av en politimann i byen. – Jeg satt på en kafé da en politimann kom bort til meg, og ba meg bli med inn på toalettet. I morgen skal alle mannlige jøder arresteres, så du må se å komme deg vekk, sa han. Sigurd dro umiddelbart til Skien, hvor han ble tilbudt en dekkleilighet av hjemmefrontmannen Kjell Staal Eggen. (---) Moren til Sigurd ble arrestert av en politimann, men klarte å stikke av i Skiens gater. Hun gikk i skjul sammen med Sigurd. Staal Eggen sørget også for at de to andre barna, Ivar og Sonja, ble brakt i sikkerhet. Gode hjelpere – som ikke tystet, en rekke dekkleiligheter og båtfrakt til Sverige reddet Sigurd, moren og søsknene.» 
  6. ^ Scandinavian Jewish Forum (13. juli 2015). «Sigurd Becker» (engelsk). Besøkt 18. november 2018. «The Eggen family owned a large apartment in downtown Lie, which is part of Skien. On the ground floor of the building where they lived was a store which today is called Bikuben. The Eggen family lived on the second floor where Kjell Staal Eggen’s father, a physician, had a private practice in one of the rooms of their apartment. Patients came and went.» 
  7. ^ Eggen, Kjell Staal (2008). Skammen. Norgesforlaget AS. 
  8. ^ Kampen
  9. ^ Varden 28. juli 1979
  10. ^ Dagens Næringsliv 10. juni 1995
  11. ^ Skammen, side 196-199
  12. ^ «Righteous Among The Nations - Kjell Staal Eggen». db.yadvashem.org. Yad Vashem. Besøkt 18. november 2018. 
  13. ^ a b c «Bokpresentasjon: "Skammen" av Kjell Staal Eggen - HL-senteret». www.hlsenteret.no (norsk). HL-senteret. Besøkt 18. november 2018. 
  14. ^ Skammen, side 160-161
  15. ^ Kampen, side 47
  16. ^ www.elg-johansen.com
  17. ^ www.elg-johansen.com
  18. ^ Varden 24. november 1983
  19. ^ Aftenposten 28. desember 2008
  20. ^ Johansen, Jahn Otto (5. november 2014). «Jødene ble ikke prioritert!». Aftenposten. Besøkt 18. november 2018. «Da Kjell Staal Eggens bok Skammen ble lansert på HL-sentret i 2008, sablet Tangestuen boken ned og ville ikke tilkjenne forfatteren eller Norgesforlaget noen ære for dette. Det var en ytterst pinlig forestilling som skapte sterke reaksjoner hos familien Eggen, hos en representant for Milorg i Telemark og hos overlevende av Becker-familien. De kunne bekrefte fremstillingen, som kort fortalt gikk ut på at den daværende distriktsleder for Milorg ikke ville ha noe med den jødiske familien å gjøre og sa de bare kunne sette dem på gaten, så fikk tyskerne ta dem.» 
  21. ^ «Righteous Among the Nations Honored by Yad Vashem by 1 January 2018 - Norway» (PDF). Yad Vashem. Besøkt 18. november 2018. 
  22. ^ «The Righteous Among The Nations - EGGEN FAMILY». Yad Vashem. Besøkt 18. november 2018. 

Eksterne lenkerRediger