Kinesiske måleenheter
Kinesiske måleenheter (kinesisk: 市制; pinyin: Shìzhì; direkte oversatt «markedssystem») er de tradisjonelle og vanlige måleenhetene som brukes i Kina. På slutten av det 20. århundre, under Folkerepublikken Kina, ble måleenhetene standardisert slik at de var tilnærmet like SI-systemets. Mange enheter hadde vært basert på tallet 16, i motsetning til desimalsystemet som baseres på 10. I Hongkong var det britiske målesystemet («imperial units») i bruk ved siden av Hongkongs måleenheter. I Hongkong var tradisjonelle kinesiske vekt- og måleenheter i bruk frem til en standardisering i 1976 da det ved lov ble fastlagt at at SI-enheter skulle brukes. Etter 1976 brukes tradisjonelle kinesiske måleenheter parallelt med britenes system. Taiwans måleenheter ble til mens øyen var under japansk og hollandsk koloniherredømme, og enhetene har hovedsakelig navn som ligner de kinesiske, men er ikke overenskomstige. Taiwan bruker nå kun det metriske system for mål og vekt.
De fleste SI-enhetene har fått kinesiske navn som tilsvarer den tradisjonelle enheten som er nærmest. Dersom det er nødvendig å angi hvilket system som brukes, får en tradisjonell måleenhet «marked» (市 shì) føyd til foran enhetsbetegnelsen, mens en SI-enhet får «vanlig/standard» (公 gōng). SI er det offisielle målesystemet, men tradisjonelle enheter brukes fremdeles overalt.
Selv om de viser til ulike typer mål brukes betegnelsene lí (厘) og fēn (分) for små-enheter innen lengde, areal og masse.
Historikk rediger
Ifølge Liji ble de første måleenhetene skapt av Den gule keiseren, en skikkelse fra tidlig kinesisk mytologi. Den tidlige kinesiske ordboken Xiao Erya og Kongzi jiayu forteller at lengdemålene ble avledet av det menneskelige legemet. I Den store historikers nedtegnelser, Shiji, har historikeren angitt at disse måleenhetene ikke var konsekvente, noe som den legendariske skikkelsen Yu den store rettet opp ved å standardisere dem. I graver fra Shang-dynastiet har linjaler med desimalenheter blitt funnet.
Under Zhou-dynastiet ble målesystemet etter hvert inkonsistent, det evoluerte til å variere mellom de ulike statene. Etter de stridende staters tid samlet Qin Shi Huangdi Kina til ett rike før han standardiserte måleenhetene. I Han-dynastiet var disse måleenhetene fremdeles i bruk, og de ble systematisk dokumentert i krønikeverket Hanshu.
Instrumenter brukt innen astronomien viser lengden på chi forandret seg lite i de følgende århundrene, og årsaken var at kalenderen måtte være konsistent. Først da desimalsystemet ble innført under Ming-dynastiet ble det tradisjonelle systemet revidert. I 1928 gjorde regjeringen i Republikken Kina det metriske systemet til rikets offisielle standard.
I Hongkong ble en gradvis overgang fra de tradisjonelle måleenhetene til SI-systemets startet av «Metrication Ordinance» i 1976.[1]
Regjeringen i Folkerepublikken Kina gikk tilbake til det tradisjonelle systemet, og innførte ikke SI-enhetene igjen før i 1984. I 1987 ble SI-enhetene Kinas offisielle standard-enheter.
Gamle kinesiske måleenheter rediger
Lengde rediger
._Hanzhong_City.jpg)
Tradisjonelle lengdeenheter er chi (尺), bù (步) og li (里). Disse enhetenes eksakte lengde og forholdet dem imellom har variert gjennom årene. 1 bù har tilsvart 5 eller 6 chi, mens 1 li tilsvarte 300 eller 360 bù.
| dynasti | chi | bù | li | ||
|---|---|---|---|---|---|
| = 5 chi | = 6 chi | = 300 bù | = 360 bù | ||
| Shang | 0,1675 | 1,0050 | 301,50 | ||
| 0,1690 | 1,0140 | 304,20 | |||
| Zhou | 0,1990 | 1,1940 | 358,20 | ||
| Øst-Zhou | 0,2200 | 1,3200 | 396,00 | ||
| 0,2270 | 1,3620 | 408,60 | |||
| 0,2310 | 1,3860 | 415,80 | |||
| Qin | 0,2310 | 1,3860 | 415,80[3][4] | ||
| Han | 0,2310 | 1,3860 | 415,80[5]415,80[6][7] | ||
| 600 f.Kr | 0,2550 | 1,5300 | 459,00 | ||
| Tang | 0,2465 | 1,2325 | 369,75 | 443,70 | |
| 0,2955 | 1,4775 | 443,25 | 531,90 | ||
| Song | 0,2700 | 1,3500 | 405,00 | 486,00 | |
| Nordlig Song | 0,3080 | 1,5400 | 462,00 | 554,40 | |
| Ming | 0,3008 – 0,3190 | 1,5040 – 1,5950 | 451,20 – 478,50 | 541,44 – 574,20 | |
| Qing | 0,3080 – 0,3352 | 1,5400 – 1,6760 | 462,00 – 503,89 | 554,40 – 603,46 | |
Moderne kinesiske måleenheter rediger
Alle «metriske verdier» i tabellene er nøyaktige dersom ikke annet er angitt ved tilføyelsen av «tilnærmelses-tegnet» ~.
Lengde rediger
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| hū | 忽 | 1/1 000 000 | ⅓ μm | ||
| sī | 丝 | 1/100 000 | 3 ⅓ μm | ||
| háo | 毫 | 1/10 000 | 33 ⅓ μm | ||
| lí | 市厘 | 1/1000 | ⅓ mm | ||
| fēn | 市分 | 1/100 | 3⅓ mm | ~0,1312 in | |
| cùn | 市寸 | 1/10 | 3 ⅓ cm | ~1,312 in | Kinesisk inch |
| chǐ | 市尺 | 1 | 33 ⅓ cm | ~1,094 ft | Kinesisk fot |
| bù | 步 | 5 | 1 ⅔ m | ~1,823 yd | Kinesisk skritt |
| zhàng | 市丈 | 10 | 3 ⅓ m | ~3,645 yd | |
| yǐn | 引 | 100 | 33 ⅓ m | ~36,45 yd | |
| lǐ | 市里 | 1500 | 500 m | ~546,8 yd | Denne li tilsvarer ikke den lille li ovenfor som har et annet skrifttegn og en annen tone |
Hongkong-lengdemål rediger
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| fen | 分 | 1/100 | ~3,715 mm | ~0,1463 in | |
| tsun | 寸 | 1/10 | ~3,715 cm | ~1,463 in | |
| chek | 尺 | 1 | ~37,15 cm | ~1,219 ft | Hongkong-fot Nøyaktig 0,371475 meter |
Areal rediger
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| lí | 市厘 | 1 | 6 2⁄3 m² | ~7,973 sq yd | |
| fēn | 市分 | 10 | 66 2⁄3 m² | ~79,73 sq yd | 10 li |
| mǔ | 市亩, 畝 |
100 | 666 2⁄3 m² | ~797,3 sq yd, eller ~0,1647 acres |
10 fen, eller 60 zhang² |
| shí | (市)石 | 1,000 | 6,666 2⁄3 m² | ~1,647 acres | 10 mu |
| qǐng | 市顷 | 10,000 | 6 2⁄3 ha | ~16,47 acres | 10 shí eller 100 mǔ |
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| fāng cùn | 方寸 | 1⁄100 | 11 1⁄9 cm² | ~1,722 sq in | 100 fen² |
| fāng chǐ | 方尺 | 1 | 1⁄9 m² | ~172,2 sq in, eller ~1,196 sq ft |
100 cun² |
| fāng zhang | 方丈 | 100 | 11 1⁄9 m² | ~119,6 sq ft, eller ~13,29 sq yd |
100 chi² |
Volum rediger
Disse måleenhetene brukes for å måle korn.
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Amerikansk tørrmål | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|---|
| cuō | 撮 | 1/1000 | 1 ml | |||
| sháo | 勺 | 1/100 | 10 ml | ~0,6102 cu in | ||
| gě | 合 | 1/10 | 100 ml | ~0,1816 pints | ~6,102 cu in | |
| shēng | 市升 | 1 | 1 l | ~1,816 pints | ~61,02 cu in | |
| dǒu | 市斗 | 10 | 10 l | ~18,16 pints, eller ~2,27 gallons |
~610,2 cu in, eller ~0,3531 cu ft |
|
| dàn | 市石 | 100 | 100 l | ~22,7 gallons | ~3,531 cu ft |
Masse rediger
Disse enhetene brukes til å måle objekters vekt, og dessuten for objekter som benyttes til betaling som for eksempel gull og sølv.
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| hū | 忽 | 1/10 000 000 | 50 µg | ||
| sī | 絲 | 1/1000 000 | 500 µg | ||
| háo | 毫 | 1/100 000 | 5 mg | ||
| lí | 市厘 | 1/10 000 | 50 mg | cash | |
| fēn | 市分 | 1/1000 | 500 mg | ~0,2822 dr | candareen |
| qián | 市钱 | 1/100 | 5 g | ~2,822 dr | mace |
| liǎng | 市两 | 1/10 | 50 g | ~1,764 oz | tael eller kinesisk ounce |
| jīn | 市斤 | 1 | 500 g | ~1,102 lb | jin eller kinesisk pund tidligere 16 liang = 1 jin = 604,79 g |
| dàn | 市担 / 擔 | 100 | 50 kg | ~110,2 lb | picul eller kinesisk hundredweight |
Hongkong-vektenheter rediger
(Transkripsjonen er i Jyutping.)
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| candareen | 分 (fan1) | 1/1600 斤 | ~378 mg. | ~0,2133 dr. | Nøyaktig 0,3779936375 g. |
| mace | 錢 (cin4) | 1/160 斤 | ~3,78 g. | ~2,1333 dr. | Nøyaktig 3,779936375 g. |
| tael | 両 (loeng2) | 1/16 斤 | ~37,8 g. | ~1,3333 oz. | Nøyaktig 37,79936375 g. |
| catty | 斤 (gan1) | 1 / 100 石 | ~604,8 g. | ~1,3333 lb. | Nøyaktig 0,60478982 kg. |
| picul | 石 (daam3) | 100 斤 | ~60,48 kg. | ~133,3333 lb. | Nøyaktig 60,478982 kg. |
Hongkong-Troy-vektenheter rediger
Disse enhetene benyttes ved handel i metaller som gull og sølv.
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | Metrisk verdi | Imperial verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|---|
| troy candareen | 金衡分 | 1/100 金衡両 | ~374,3 troy milligram | ~0,2112 troy dram | Nøyaktig 0,37429 troy gram |
| troy mace | 金衡錢 | 1/10 金衡両 | ~3,743 troy gram | ~2,112 troy drams | Nøyaktig 3,7429 troy gram |
| troy tael | 金衡両 | 1 金衡両 | ~37,43 troy gram | ~1,32 troy ounces | Nøyaktig 37,429 troy gram |
Tid rediger
| Enhet | Hanzi | Relativ verdi | SI-verdi | Bemerkninger |
|---|---|---|---|---|
| miǎo | 秒 | 1 sekund | ||
| old fēn | 分 | 1/60 kè | 15 sekunder | Ikke lengre i vanlig bruk |
| fēn | 分 | 1 minutt | ||
| zi | 字 | 5 minutter | Mest brukt muntlig siden bruk av «minutter» antyder et mer nøyaktig mål, og vanligvis er en stavelse lengre. | |
| kè | 刻 | 60 gammel fēn | 15 minutter | Historisk sett har dette vært definert som 1/96, 1/100, 1/108 eller 1/120 av en dag. Verdien angitt her er den moderne, konvensjonelle som er 1/96-del av en dag. |
| xiǎoshí | 小时 | 4 kè | 1 time | |
| shíchén | 时辰 | 8 kè | 2 timer | Ikke lengre i vanlig bruk, men brukt i religiøse, seremonielle og tradisjonelle sammenhenger. |
| shí | 时 | 10 kè | 2,5 timer | Ikke lengre i vanlig bruk, men brukt i religiøse, seremonielle og tradisjonelle sammenhenger. |
| rì, eller tiān |
日, or 天 |
12 shíchén | 24 timer |
Verdiene over har vært gyldige siden 1645 (med unntak av perioden 1665 – 1669). Med unntak av flere korte perioder for hver verdi, var de følgende verdiene gyldige før 1645 (før Qing-dynastiet):
- 1 rì (日)
- = 12 shíchén (时辰) = 10 shí (时) = 100 kè (刻).[8]
- 1 shíchén (时辰)
- = 8 1/3 kè (刻) = 8 kè 20 fēn (分).
- 1 shí (时)
- = 10 kè (刻).
Historiografi rediger
Siden det er tale om at hundrevis av uoffisielle måleenheter var i bruk, er bibliografien tilsvarende stor. Frem til omtrent 1980-årene ble Zhongguo dulianghengshi (中國度量衡史) av Wu Chenglou (吳承洛) (først utgitt i 1937 og revidert og gjenutgitt to ganger etter dette (1957, 1993)) ofte brukt som referanse. Zhongguo dulianghengshi støtter seg hovedsakelig på skriftlige kilder, mens nyere forskning har fokusert mer på arkeologiske funn.[9] Basert på den nyere forskningen ble en sammenfattet kinesisk-engelsk oversiktsbok utgitt i 2005.[10] Dessverre ser det ikke ut til at en utdypende tekst finnes på engelsk. I 2004 kom en relativt utfyllende bibliografi satt opp etter periode som ble sammensatt av Theobald, Vogel, et al.;[11] en kortere oversikt finnes i Wilkinsons Chinese history: a manual (2000).[9]
Referanser rediger
- ^ Yearbook HK, «Metrication» Besøkt 1. april 2012.
- ^ Schinz, 1996
- ^ Dubs (1938), ss. 276-280; (1955), s. 160, n. 7.
- ^ Hulsewé (1961), ss. 206–207.
- ^ Hill (2009), «About the Measurements», ss. xx-xxi.
- ^ Dubs (1938), ss. 276-280; (1955), s. 160, n. 7.
- ^ Hulsewé (1961), ss. 206–207.
- ^ Nachum Dershowitz, Edward M. Reingold: Calendrical calculations, side 207
- ^ a b Endymion Porter Wilkinson (2000). Chinese history: a manual (2 utg.). Harvard University Asia Center. s. 244–245. ISBN 978-0-674-00249-4.
- ^ Qiu Guangming (丘光明) oversatt av Yanming Zhang (张延明), Zhongguo gudai jiliang shi tujian (中国古代计量史图鉴 — A concise history of ancient Chinese measures and weights), Hefei: Hefei gongyedaxue chubanshe (合肥工业大学出版社 — Hefei University Press), 2005, 190p., ISBN 7-81093-284-5; Tospråklig utgave: Kinesisk-engelsk
- ^ Ulrich Theobald, Hans Ulrich Vogel, et al.: Chinese, Japanese And Western Research In Chinese Historical Metrology: A Classified Bibliography (1925-2002), Institute for Sinology and Korean Studies, Eberhard-Karls-Universität Tübingen, Tyskland, september 2004
Litteratur rediger
- Hill, John E. (2009) Through the Jade Gate to Rome: A Study of the Silk Routes during the Later Han Dynasty, 1st to 2nd Centuries CE. John E. Hill. BookSurge, Charleston, South Carolina. ISBN 978-1-4392-2134-1.
- Homer H. Dubs (1938): The History of the Former Han Dynasty by Pan Ku. Vol. One. Translator and editor: Homer H. Dubs. Baltimore. Waverly Press, Inc.
- Homer H. Dubs (1955): The History of the Former Han Dynasty by Pan Ku. Vol. Three. Translator and editor: Homer H. Dubs. Ithaca, New York. Spoken Languages Services, Inc.
- Hulsewé, (1961). «Han measures.» A. F. P. Hulsewé, T'oung pao Archives, Vol. XLIX, Livre 3, ss. 206–207.
- Chinese Measurement Converter – Online Chinese / Metric / Imperial Converter
- Hongkongs offisielle definisjoner av kinesiske enheter
- Chinese/Metric/Imperial Measurement Converter
- Schinz, Alfred (1996). The magic square: cities in ancient China. Edition Axel Menges. s. 428. ISBN 3-930698-02-1.