Wikipedia

Khalatsj

Khalatsj (egetnavn: خلج) er et tyrkisk språk som snakkes av khalatsjene. Geografisk befinner disse seg nordøst for byen Arak i provinsen Markazi i det sentrale Iran. Språket tilhører undergruppen Arghu innenfor de allminnelige tyrkiske språk.[3]

Khalatsj
خلج
Khalaj skrevet i persisk Nasta'liq
Brukt iIran[1]
RegionNordøst for Arak i provinsen Markazi
Antall brukere42 107 (2000)[2]
EtnisitetKhalatsjene
Lingvistisk
klassifikasjon		Tyrkiske språk
Allminnelige tyrkiske språk
Arghu
Khalatsj
Språkkoder
ISO 639-3klj
Glottologturk1303

Per 2000 var det 42 107 brukere.[2]

Klassifisering rediger

Tidligere ble khalatsj klassifisert som et oghuztyrkisk (sørvesttyrkisk) språk, og som en dialekt av aserbajdsjansk.[4] En rekke lingvistiske studier, spesielt av språkforskeren Gerhard Doerfer (1920–2003), har påvist at khalatsj skiller seg betydelig fra andre tyrkiske språk. I dag klassifiseres khalatsj som det eneste gjenlevende språket i en separat undergruppe (Arghu) av allminnelige tyrkiske språk.[2][5][6]

De arkaiske trekkene ved khalatsj ble gjenoppdaget av Gerhard Doerfer i 1960-årene. Doerfer konkluderte med at språket ble distinkt på et meget tidlig tidspunkt, og er det eldste av allminnelige tyrkiske språk.[3][5]

Språket ivaretar arkaiske trekk som tre vokallengder (lang, halvlang og kort), den urtyrkiske ord-initialen *h og fraværet av lydforskyvningen *d → y. Den sistnevnte er karakteristisk i oghuztyrkiske språk.[5]

Eksempelvis har ordet hadaq («fot») både initialen *h og dentalen *d. Kognatordet i nærliggende aserbadsjanske dialekter er ayaq (tyrkisk: ayak).[5]

På grunn av bevaringen av disse arkaiske trekkene, har enkelte språkforskere spekulert i om khalatsjene er etterkommere av stammen Arghu.[7]

Khalatsj inneholder mange lånord fra det vestiranske språket persisk.[8][9] Mange khalatsjer snakker persisk. 17. utgave av språkkatalogen Ethnologue (2013), så vel som i standarden ISO 639, omtalte et vestiransk språk khalatsj (kjf), i tillegg til det tyrkiske språket khalatsj (klj).[10] Dette vestiranske språket er ikke-eksisterende, og forholdet ble rettet opp i 18. utgave av Ethnologue.[11]

Historie rediger

Middelalderens muslimske lærde betraktet khalatsjene som den første stammen som krysset elven Amu Darya fra sentral-Asia og vestover inn i dagens Afghanistan. Khalatsjene ble beskrevet som sauegjetende nomader i provinsen Ghazni, Qalati Ghilji, og områdene omkring. De hadde transhumans som beiteform.

Geografen Muḥammad ibn Mūsā al-Khwārizmī (محمد بن موسى الخوارزمي, ca 780–850) omtalte khalatsjene som rester av konføderasjonen heftalittene.[12]

Språkforskeren Nicholas Sims-Williams (f. 1943) mener det ikke finnes arkeologiske beviser for at de var etterfølgere av heftalittene.[13] Historikeren Vladimir Minorskij (1877–1966) hevdet på sin side at, de «muligens bare [var] politisk tilknyttet heftalittene».[14]

Khalatsjene ble senere innlemmet i det vestlige tyrkiske khanatet, under navnet hèluóshī (賀羅施). Deretter ble de en del av Türgesh, før de gjenvant uavhengigheten etter sammenbruddene til disse khanatene.[15]

I det 11. århundre vandret grupper av khalatsjer vestover inn i Perserriket sammen med ekspansjonen av Seldsjukkriket (1037–1194). Derifra vandret en grein av dem videre til Iransk Aserbadsjan, hvor de antagelig ble påvirket av oghuzspråk.[16]

I årene 1072–1074 var leksikografen Mahmud al-Kashgari (محمود بن الحسين بن محمد الكاشغري, Maḥmūd ibnu 'l-Ḥusayn ibn Muḥammad al-Kāšġarī, 1105–1102) den første til å gi skrevne eksempler, som ikke kan skilles fra moderne khalatsj. Eksemplene er å finne i verket Dīwān Lughāt al-Turk («kompendium om språkene til tyrkerne»).[9]

Like før regjeringstiden til Timur (1336-1405) migrerte en gren av khalatsjene til området sørvest for Saveh i provinsen Markazi, hvor en stor del av khalatsjene befinner seg i dag.[12]

I dag identifiserer khalatsjene seg som iranere selv om de snakker et lokalt tyrkisk språk. Dette på grunn av prosessen med assimilering som begynte på midten av 1900-tallet.[16]

Geografisk utbredelse rediger

Khalatsj snakkes hovedsakelig i provinsen Markazi i Iran. Doerfer skriver at antall talende var omkring 17 000 i 1968 og 20 000 i 1978.[5] I 2018 var tallet 19 000. Ifølge Ethnologue var det en befolkning på 42,107 talende i 2000.[17]

Referanser rediger

  1. ^ «ScriptSource - Iran». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ a b c «Khalaj, Turkic». ethnologue.com. Ethnologue. Besøkt 27. november 2016. 
  3. ^ a b Khalatsj. (2009, 14. februar). I Store norske leksikon. Hentet 27. november 2016 fra https://snl.no/khalatsj.
  4. ^ Kıral, Filiz (2000). «Reflections on –miš in Khalaj». Evidentials: Turkic, Iranian and Neighbouring Languages. The Hague: Walter de Gruyter. s. 89–102. ISBN 9783110805284. OCLC 868974004. 
  5. ^ a b c d e Doerfer, Gerhard (1977). «Khalaj and its relation to the other Turkic languages». Yearbook of Turkic Studies – Belleten. s. 17–32. issn 0564-5050. Arkivert fra originalen 24. september 2021. 
  6. ^ Kıral, Filiz (2000). «Reflections on –miš in Khalaj». Evidentials: Turkic, Iranian and Neighbouring Languages. The Hague: Walter de Gruyter. s. 89–102. ISBN 9783110805284. OCLC 868974004. 
  7. ^ Kuribayashi, Yuu (2021). «Turkish and Uyghur verb-verb complexes in contrast». Verb-Verb Complexes in Asian Languages. Oxford Linguistics. Oxford: Oxford University Press. s. 455–470. ISBN 9780191077432. OCLC 1245491300. doi:10.1093/oso/9780198759508.003.0017. 
  8. ^ Knüppel, Michael (2009). ḴALAJ ii. Ḵalaji Language. XV/4. s. 364–365. Arkivert fra originalen 11. desember 2019. Besøkt 18. mars 2020. 
  9. ^ a b Ölmez, Mehmet (februar 1995). «Halaçlar ve Halaçça» (PDF). Çağdaş Türk Dili (tyrkisk). s. 15–22. issn 1300-1345, oclc=222016380. Arkivert (PDF) fra originalen 12. november 2011. Besøkt 18. mars 2020. 
  10. ^ «Khalaj». Ethnologue (17th utg.). SIL International. Archived from the original on 2. april 2013. Besøkt 18. mars 2020. «Different from Turkic Khalaj [klj] in Iran.» 
  11. ^ «Request Number 2019-026 for Change to ISO 639-3 Language Code» (PDF). SIL International. 12. mars 2019. Besøkt 18. mars 2020. 
  12. ^ a b "ḴALAJ i. TRIBE" - Encyclopaedia Iranica, 14. desember 2010 (Pierre Oberling)
  13. ^ Bonasli, Sonel (2016). «The Khalaj and their language». Endangered Turkic Languages II A. Aralık: 273–275. 
  14. ^ Minorsky, V. «The Khalaj West of the Oxus [excerpts from "The Turkish Dialect of the Khalaj", Bulletin of the School of Oriental Studies, University of London, Vol 10, No 2, pp 417–437]». Khyber.ORG. Arkivert fra originalen 13. juni 2011. Besøkt 10. januar 2007. 
  15. ^ Stark, Sören. «Türgesh Khaganate, in: Encyclopedia of Empire, ed. John M. McKenzie et al. (Wiley Blackwell: Chichester/Hoboken 2016)». 
  16. ^ a b "ḴALAJ ii. Ḵalaji Language" - Encyclopaedia Iranica, 15. september 2010 (Michael Knüppel)
  17. ^ Khalaj, ethnologue.com, 22. utgave 2019
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Khalatsj&oldid=23882814»