Ketalaks
| Ketalaks | |
|---|---|
 Ketalaks | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Oncorhynchus keta (Walbaum, 1792) |
| Norsk(e) navn: | Ketalaks |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Dyreriket |
| Rekke: | Ryggstrengdyr |
| Klasse: | Beinfisker |
| Orden: | Laksefisker |
| Familie: | Laksefamilien |
| Underfamilie: | Salmoninae |
| Slekt: | Stillehavslaks |
| Habitat: | anadrom |
| Utbredelse: | Det nordlige Stillehavet, Nordishavet og tilstøtende elver |
Ketalaks (Oncorhynchus keta), som også kalles hundelaks, er en laksefisk i slekten stillehavslaks.
Den kan bli opptil 100 cm lang og 15,9 kg, men vanlig vekt er 3–7 kg. Benevnelsen hundelaks har den fått på grunn av sine hundelignende tenner. Den er utbredt i det nordlige Stillehavet fra San Francisco til Hokkaido og Amur og finnes også i Nordishavet fra Mackenzie i Canada til Lena i Sibir.
Arten er satt ut i Beringhavet, Kvitsjøen og Det kaspiske hav. Enkelte eksemplarer er funnet i Norge. Siste sikre funn var i Finnmark i 1977, men det er også et usikkert funn fra Møre og Romsdal i 1990.
I Norsk svarteliste 2007 var ketalaks vurdert til høy risko, men i Fremmedartslista 2018 er den ikke vurdert ettersom den sannsynligvis ikke kommer til å etablere seg i Norge i løpet av 50 år.[1][2]
ReferanserRediger
- ^ Tabell 4. Risikovurderte fremmede arter i Norge 2007. Norsk svarteliste 2007. Artsdatabanken. s. 80. ISBN 978-82-92838-02-0.
- ^ «Ketalaks Oncorhynchus keta». Fremmedartsbasen 2018. Besøkt 4. februar 2020.
LitteraturRediger
- P. Pethon (1998). Aschehougs store fiskebok (4 rev. utg.). Aschehoug. s. 178. ISBN 82-03-22260-9.
- B.W. Coad. «Oncorhynchus». Freshwater Fishes of Iran. Besøkt 4. februar 2020.
Eksterne lenkerRediger
- (sv) ketalaks hos Dyntaxa
- (en) ketalaks – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) ketalaks i Global Biodiversity Information Facility
- (en) ketalaks hos NCBI
- (en) ketalaks hos ITIS
- (en) ketalaks hos FishBase
- (en) Kategori:Oncorhynchus keta – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
