Keijo Liinamaa
| Keijo Liinamaa | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | Keijo Antero Liinamaa 6. april 1929 Mänttä | ||
| Død | 28. juni 1980 (51 år) Helsingfors | ||
| Ektefelle | Pirkko Liinamaa (1955–1980) | ||
| Utdannet ved | Helsingfors universitet | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, fagforeningsperson | ||
| Nasjonalitet | Finland | ||
Keijo Antero Liinamaa (født 6. april 1929 i Mänttä, død 28. juni 1980 i Helsingfors) var en finsk embetsmann, som var Finlands statsminister i spissen for et forretningsministerium fra juni til november 1975.
Liinamaa var utdannet jurist og arbeidet med arbeidsrett. Han var riksmeglingsmann (1965–1971 og 1979–1980). I rollen som riksmeglingsmann bidro Liinamaa til utarbeidelsen av inntektspolitiske avtaler som var viktige for Finlands økonomiske utvikling.[1] Liinamaa var minister i forretningsministeriene til Teuvo Aura og var i 1970 finans- og justisminister og i 1971–1972 arbeidsminister.[2]
Liinamaas regjering i 1975 kom i stand i påvente av nyvalg. Den besto av tjenestemenn uten partitilknytning. I Liinamaas tid som statsminister var Finland vertskap for andre del av Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa, som resulterte i Helsingfors-erklæringen.
ReferanserRediger
- ^ Ann-Charlotte Viklund: «Samförstånd och sisu lyfte Finland», ST Press, 1. desember 2005.
- ^ Uppgifter om ministern[død lenke], Ministerdatasystemet, statsrådets kommunikationsenhet.
Eksterne lenkerRediger
- (sv) Keijo Liinamaa i Biografiskt lexikon för Finland