Karen Sundt

norsk journalist, redaktør og forfatter
Karen Sundt
Født23. mai 1841[1]Rediger på Wikidata
FarsundRediger på Wikidata
Død1. januar 1924[1]Rediger på Wikidata (82 år)
Beskjeftigelse Journalist, skribent, redaktør[1]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Norsk KvinnesaksforeningRediger på Wikidata

Karen Laurine Sundt (født 23. mai 1841 i Farsund i Vest-Agder, død 1. januar 1924 i Kristiania) var en norsk journalist, avisredaktør og forfatter.[2] Hun er kjent som forfatter av populær litteratur som var overveiende kristelig og moralsk, men likevel progressiv og åpen angående seksualitet.[3] Bøkene hennes ble solgt av omreisende bokhandlere.[2]

Barndom og ungdomRediger

Sundt ble født i Farsund til skipsfører Lauritz Carl Sundt (1805–89) og Marie Emilie Parnemann (1812–81). Karen Sundt var niese av sosiologen Eilert Sundt (1817–75), og kusine av forretningsmennene Lauritz Sundt (1828–89) og Einar Sundt (1854–1917). Familien flyttet til Langesund da faren ble tollbetjent i 1852. Karen Sundt tilegnet seg kunnskaper på egen hånd som barn med tanke på å bli forfatter, blant annet språk på reiser i Tyskland og Storbritannia.[2] Moren skal ha vært ivrig grundtvigianer, og Karen Sundt leste også Wergeland, Oehlenschläger og Grundtvig hjemme og var dessuten interessert i virket til John Stuart Mill.[4] Hun fikk undervisning ved Sagatun folkehøyskole i Hamar og ved flere folkehøyskoler i Norge og Danmark.[2]

AviskarriereRediger

Hun ble publisert i bladet Bud til Menigmand i 1872. I 1876–78 var hun korrespondent for Verdens Gang. Hun var fra 1878 journalist for flere aviser i Skiens-distriktet. Hun ble Norges første kvinnelige redaktør som vikar for J.C.T. Castberg i Varden 1885-86. Hun hadde deretter et kortvarig engasjement som redaksjonssekretær i Østlands-Posten i Larvik i 1886.[2]

Politisk engasjementRediger

Karen Sundt engasjerte seg politisk i partiet Venstre. Hun holdt foredrag på Kristiania Arbeidersamfund med radikale ideer blant annet inspirert av John Stuart Mill. Hun ga i 1884 ut heftet Livsbetragtning, der hun gikk inn for full likestilling mellom kjønnene.[2] Hun tok en mer konservativ stilling i 1890 med Kvinden i det private og offentlige liv, som er sterkt preget av hennes fornyede kristne tro.[5] Hun var medstifter av Norsk Kvinnesaksforening i 1884.[6]

Stortinget innvilget henne i 1918 en årlig pensjon etter forslag fra Gunnar Knudsens venstreregjering, til tross for stor motstand fra konservativt hold.[2]

ForfatterkarriereRediger

Selv om hun debuterte skjønnlitterært med Eventyr for folket i 1877 og hadde noen utgivelser i løpet av 1880-tallet,[7] er det hovedsakelig romanene hun skrev fra 1892 mot et årlig vederlag på 500 kroner for 800 boksider hun er kjent for. Hun ble mer radikal etter hvert, noe som særlig kommer til syne i romanene Kjærlighetens Forvildelser (1895) og Arbeiderliv (1905). Hun tar opp underklassens levekår og berører prostitusjon og alkoholisme, og skildrer tidlige forsøk på faglig organisering.[2]

Verker (utvalg)Rediger

  • Eventyr for folket, frit fortalte og forklarede, Porsgrunn 1877
  • Livsbetragtning, Porsgrunn 1884
  • Øreskrifter. Smaastykker til Søndagslæsning for Folket, 1886
  • Kvinden i det private og offentlige liv. Et praktisk indlæg i kvindespørgsmaalet, Larvik 1890
  • Kjærlighedens Forvildelser. Arbejderroman, 1895
  • Kommandantens datter. Fortælling fra krigens tid, 1896 (2. utg. 1909)
  • Trond Hovindson, Husmandssønnen fra Telemarken. Fortælling, 1896 (2. utg. 1925)
  • Heltinden paa Kuba. Fortælling fra frihedskampen (under pseud. K. Bing), 1898
  • Arbeiderliv. Fortælling, 1900 (også utg. Chicago 1904, ny utg. 1975)
  • Fiskerens datter. Fortælling fra Norges vestkyst, 1900 (ny utg. 1915)
  • Manden af Stand, Kvinden af Folket. Skildring fra et norsk Herresæde (under pseud. C. J. Næss), 1905 (ny utg. Kjærlighed og Rangsforskjel (under eget navn), ca. 1910)
  • Olga og Alexis. Fortælling fra frihedsbevægelsen i Rusland (sm.m. A. Olsen), 1905
  • Haakon og Mathilde. Nutidsroman om begivenheder i Norge 1905, 1907
  • Terje Viken. Den norske lods, ((sm.m. Aksel Olsen under pseud. Finn Øines), 1908 (ny utg. Terje Viken, revidert av Johan Moskvil, 1969)
  • Fyldig bibliografi i Haave 1977 (se nedenfor, avsnittet Kilder), s. 131–132

ReferanserRediger

KilderRediger