Københavns Byret

Københavns Byret er Danmarks største byrett og domstol for Københavns rettskrets. Den har sete i Domhuset på Nytorv.

Domhuset

Domhuset ble bygget i 1815 (arkitekt C.F. Hansen) som byens rådhus; etter ibruktakningen av det nåværende København rådhus anvendes bygningen alene av byretten. Over inngangen til bygningen står de bevingede innledningsord fra Jyske Lov Med lov skal man land bygge.

Historie

Så vidt vites har området omkring Gammeltorv og Nytorv alltid vært hjemsted for den dømmende makt i byen. Således er byretten sammen med blant annet universitetet og en rekke kirker noen av de få institusjoner som alltid har vært plassert samme sted gjennom århundrene.

Rettens historie

I middelalderen hadde man et byting hvor sakerne ble avgjort av byfogden. Tingets avgørelse kunne så ankes til rådstueretten, som dels besto av borgermestre og rådmenn fra magistraten.

Utviklingen av domstolenes organisering forløp annerledes i København enn i resten av Danmark. Byen var landets mest betydningsfulle – ikke minst i kraft av hjemstedet for kongen. Således fikk byen, etter eneveldets innførelse, sin første politimester i 1682 samtidig med opprettelsen av to nye domstoler: Hofretten og borgretten. Disse erstattet den hittidige gårdsretten på Københavns Slot. De to nye domstolene skulle dømme i saker med kongens ansatte og senere de fleste av byens rangspersoner.

Fire år senere i 1686 ble det opprettet en særlig undersøkelsesrett som skulle behandle saker om tyveri og heleri.

Like etter århundreskiftet ble det i 1701 opprettet en politirett for de minste straffesakene.

Ved siden av disse «offentlige» domstolene fantes det andre typer av domstoler. Eksempelvis hadde kirken, og senere universitetet, en tamperrett, som tok seg av ekteskapssaker. Dette betød at rettssystemet var temmelig innviklet, hvilket også ble tydeliggjort av at dommerne hadde vidt forskjellige bakgrunner og var uten juridisk utdannelse. Dette ble det demmet opp for da man i 1736 innførte den juridiske embedseksamen.

Alle disse domstolene ble i 1771 samlet av Johann Friedrich Struensee til Hof- og Stadsretten, som skulle behandle alle sivile saker og straffesaker mellom Københavns innbyggere. Moderniteten ble likeledes understreket ved at man i 1790 kun hadde én enkelt dommer uten juridisk embedseksamen.

I 1805 ble rådstuerettene og de gamle landsting nedlagt med innførelsen av to landsoverretter plassert i henholdsvis Viborg og København. For hovedstadens vedkommende ble landsoverretten lagt sammen med byretten, så man hadde Den Kongelige Landsoverret samt Hof- og Statsret i København. Dette gav retten status av første instans for samtlige sivile saker og med direkte anke til Højesteret. Straffesakene ble dog utskilt 40 år senere til Kriminal- og Politiretten i København, som dog også hadde direkte anke til Højesteret.

Denne ordningen fungerte frem til 1919 med vedtagelsen av Retsplejeloven med det nåværende system hvor landsoverretten ble selvstending (Østre Landsret) og Københavns Byret ble videreført fra de to hittige byretter.

I dag

I dag er Københavns Byret landets største og betjener pr. 1. november 2007 med sine 57 jurister (herav 42 dommere) og ca. 150 ikke-jurister en stor del av Københavns Kommune og Dragør og Tårnby kommuner fra rettslokaler fordelt på flere adresser. Samlet betjenes ca. 400.000 innbyggere i nevnte kommuner.

Sivile saker og straffesaker gjennomføres fra rettslokaler beliggende i Domhuset på Nytorv og fra rettslokaler beliggende i Slutterigade og på Rådhuspladsen. Skiftesaker, notarialforretninger, fogd- og tinglysningssaker behandles i Hestemøllestræde 4–6. Grundlovsforhør behandles i Københavns Byrets avdeling for Grundlovsforhør («Dommervakten») på Københavns politigård.

Eksterne lenker

• (da) Offisielt nettsted