Julius Kugy
Julius Kugy (1858–1944) var en fjellklatrer og forfatter av slovensk opprinnelse.
| Julius Kugy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 19. juli 1858[1] Gorizia | ||
| Død | 5. feb. 1944[1] (85 år) Trieste | ||
| Beskjeftigelse | Fjellklatrer, skribent, jurist, jurist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wien | ||
| Nasjonalitet | Østerrike-Ungarn | ||
Kugy regnes for å være den klatreren som åpnet De juliske Alpene.
Liv og virke rediger
Kugys far var kärntnisk slovener som drev et grossistfirma innen import og eksport av kolonialvarer. Moren var datter av den slovenske poeten Jovan Koseski. Kugy vokste opp i et flerspråklig miljø og snakket fra ung alder flytende italiensk, tysk og friulisk. Foreldrene ga ham en god utdanning, og han kastet seg tidlig over flere ulike interesser, spesielt botanikk og orgelspill. Interesse for og anledning til å drive med fjellklatring fikk han under sommeropphold på sin fars barndomssted Lipa ved Arnoldstein i Kärnten.
Julius Kugy studerte rettsvitenskap i Wien og tok doktorgrad i 1882. Han ledet sin fars bedrift i Trieste fra 1883 til han la ned virksomheten etter første verdenskrig.
Selv om Kugy lærte større områder av Alpene å kjenne, var fjellklatrerkarrieren hans knyttet til De juliske Alpene. På den tiden han begynte å klatre for alvor, rundt 1878, var De juliske Alpene i liten grad utforsket av klatrere, så Kugy fikk en rekke førstebestigninger, ikke minst fordi han hadde økonomi til å engasjere de beste fjellførerne, deriblant lokale jegere, smuglere og gjetere.
Av helsemessige årsaker måtte han gi opp klatringen, og konsentrerte seg deretter om foredrags- og forfattervirksomhet. Han skrev sju større bøker – klatreførere og alpinhistorisk litteratur – hvorav flere ble oversatt til ulike språk.
Sammen med Albert Bois de Chesne anla han en alpehage i Isonzodalen. Han beriket også Triestes musikkliv som korleder og organist.
Under den andre verdenskrig samarbeidet Kugy med den slovenske motstandsbevegelsen og reddet flere slovenske klatrere fra konsentrasjonleiren i Dachau
Kugy er et begrep i De juliske Alper, flere såkalte «Kugyruter» fører opp på ulike fjelltopper og flere gatenavn bærer hans navn. Det er også satt opp ulike minnesmerker over ham.
Verk rediger
- Aus dem Leben eines Bergsteigers. Bergverlag Rother, München 1925.
- Arbeit – Musik – Berge (1931)
- Die Julischen Alpen im Bilde. Leykam, Graz 1934 [Ausg. 1933].
- Anton Oitzinger – Ein Bergführerleben , Verlag Leykam, Graz 1935.
- Fünf Jahrhunderte Triglav (1938)
- Im göttlichen Lächeln des Monte Rosa (zweibändig, 1940)
- Aus vergangener Zeit (1943)
Referanser rediger
Kilder rediger
- Hösch–Kaltenegger: «Kugy, Julius». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 4, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1969, s. 331 f. (Direkte lenker: s. 331, s. 332)
- (de) Karl Mägdefrau: «Kugy, Julius.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 13, Duncker & Humblot, Berlin 1982, ISBN 3-428-00194-X, s. 248 (digitalisering).
Litteratur rediger
- Helga Kostka, Julius Kugy – Alpinist und Bestsellerautor (1858–1944), Bergauf, bind 4, nr 63 (133), Innsbruck, september 2008, s. 44–46
Eksterne lenker rediger
- (en) Julius Kugy – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (de) Verk av og om Julius Kugy i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (de) Julius Kugy i Deutsche Biographie