Julia Domna

Julia Domna (ca. 160 - død ca. 217) var romersk keiserinne, Septimius Severus' andre kone, og mor til hans sønner Caracalla og Geta. Julia var fra Syria, fra Emesa (våre dagers Homs), og Domna var hennes syriske navn. Hun var datter av ypperstepresten Julius Bassianus og storesøster til Julia Mæsa[9] som hun hentet til Roma.

Julia Domna
Julia Domna (Julia Pia), inv. 2210, Roman - Braccio Nuovo, Museo Chiaramonti - Vatican Museums - DSC00897.jpg
Født2. århundreRediger på Wikidata
Homs[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død217[5][1][2][3]Rediger på Wikidata
Antiokia ved Orontes[2][3][6][7]Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse FilosofRediger på Wikidata
Embete Roman Empress (193211)Rediger på Wikidata
Ektefelle Septimius Severus (187–)[8]Rediger på Wikidata
Far Julius BassianusRediger på Wikidata
Mor ukjentRediger på Wikidata
Søsken Julia MaesaRediger på Wikidata
Barn Caracalla, GetaRediger på Wikidata
Nasjonalitet RomerriketRediger på Wikidata
Gravlagt Castel Sant'AngeloRediger på Wikidata

Keiserens ektefelleRediger

Da Severus' første kone Paccia Marciana døde, befant han seg i Lyon som guvernør i Gallia, og mintes at han under sin tjenestegjøring i Syria hadde besøkt soltempelet i Emesa og blitt kjent med ypperstepresten og dennes datter Julia Domna. Severus var fantastisk overtroisk og opprømt over at pikens horoskop passet til de løftene han selv mente å ha mottatt i drømmene sine. Som enkemann sendte han derfor bud etter henne og giftet seg med henne i 185. Året etter ble deres første sønn født i Lyon, og i 189 fikk hun enda en sønn, Geta, men da bodde familien i Roma. For å styrke de to sønnenes posisjon foretok Severus det kunststykke å adoptere seg selv inn i den utdøende antoninske familien, slik at også Julias søsters barnebarn Elagabalus og Alexander Severus alle ble antoniner, aureliere eller aureli-antoniner.[10] I 193 satte Severus ikke bare sitt eget navn på romerske mynter, men også sin kones navn; og i tillegg fikk hun hederstittelen Augusta.[11]

Pretorianergardens kommandant, Plautianus, avskydde Julia Domna av hele sitt hjerte, baksnakket henne grovt overfor hennes mann keiseren, og skal til og med ha etterforsket privatlivet hennes, noe som angivelig «fikk henne til å studere filosofi og tilbringe tiden i selskap med sofister», hevder Dio Cassius, som til og med hevder at Plautianus utsatte hoffdamer for tortur for å kartlegge keiserinnens oppførsel. Rundt 201 ble hans datter Plautilla forlovet med Caracalla, som da var i 15-årsalderen og mislikte piken. Fra Severus' side kan dette ha vært et forsøk på å mildne konflikten mellom keiserfamilien og pretorianerprefekten. Det unge paret ble viet i april 203, under feiringen av Severus' tiårsjubileum som keiser. Som ridder måtte Plautianus først forfremmes til konsul, slik at Caracalla slapp å gifte seg under sin stand. Plautianus var konsul sammen med Geta, svigersønnens yngre bror.[12]

Julia Domnas sekretær var Philostratus, og det er bevart et brev han skrev til henne.[13] Han fikk i oppdrag å samle alle tilgjengelige opptegnelser om Apollonius fra Tyana. Slik fikk hun utgitt en bok om Apollonius som har slående likhet med Det nye testamente, men ble ansett som bedre skrevet. I 205 ble det på initiativ av keiserens bror Septimius Geta, som da lå for døden, foretatt en undersøkelse av Plautianus' griskhet og drikkfeldighet. Caracalla fulgte opp sin farbrors anklager, og Plautianus ble anklaget for forræderi og myrdet i palasset. Julia Domna ble dermed kvitt sin erkefiende og også sin svigerdatter, for Caracalla lot seg omgående skille fra Plautilla og forviste henne til Lipari.[14]

Keiserens enkeRediger

Julia Domna må ha bekymret seg mye over at de to sønnene hatet hverandre. I håp om forsoning dro 208 hele familien i lag til Britannia, der Severus førte krig. På sitt dødsleie i 211 overdro Severus begge sønnene keiserriket, en helt åpenbar dumhet. I februar 212 foreslo Caracalla overraskende et forsoningsmøte i morens nærvær. I stedet ble Geta stukket ned av noen centurioner på Caracallas bestilling. Da han løp bort til sin mor for å søke beskyttelse, dolket de ham i hjel i armene hennes. Også Julia Domna ble skadet, men kom seg. Getas ettermæle ble offentlig svertet, og navnet og portrettet hans slettet. Julia Domna ble holdt under oppsyn, og kunne ikke risikere å protestere mot det som skjedde. Da Marcus Aurelius' datter Cornificia avla Julia Domna et kondolansebesøk, reagerte Caracalla med å få keiserdatteren henrettet, enda han ubedt hadde adoptert seg inn i familien hennes og skal ha betraktet seg som hennes nevø. Han skal også ha sendt ordre til Lipari om at hans ekskone skulle henrettes.[15]

I sin keisertid 211-17 overlot Caracalla det meste av den sivile administrasjonen til sin mor, som fikk ærestittelen «senatets og fedrelandets mor». Hun var i Antiokia ved Orontes i sitt hjemland i april 217, da hun fikk bud om at Caracalla selv var blitt myrdet. Den nye keiseren Macrinus skrev til henne med tillatelse til at hun beholdt sine vakter og andre tegn på sin rang. Men da kviknet hun såpass til at det i stedet kom bud om at hun snarest måtte forlate Antiokia. Det ser ut til at dette helt tok livsmotet fra henne.[16] Det sies at hun sultet seg i hjel, enten frivillig (ifølge Dio Cassius var hun syk av brystkreft) eller på Macrinus' ordre. Julia Domna døde 57 år gammel og ble gravlagt i Augustus' mausoleum, men senere flyttet søsteren Mæsa askeurnen til Hadrians gravmæle sammen med asken etter begge sønnene, for Septimius Severus' aske ble oppbevart der. Julia Domna ble guddommeliggjort av sin søsters barnebarn Elagabalus som etterfulgte Macrinus som keiser.[17]

 
Mynt med Julia Domnas profil.

Navnet hennes står på mer enn 350 ulike mynter, og på flere enn 180 offentlige byggverk og statuer.[18]

ReferanserRediger

  1. ^ a b Enciclopedia delle donne, Enciclopedia delle donne ID giulia-domna, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Gran Enciclopèdia Catalana, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0035049, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c Treccani Filosofia, Treccani's Dizionario di Filosofia ID giulia-domna, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Julia_Domna, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Autorités BnF, BNF-ID 12006627k, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Visuotinė lietuvių enciklopedija Online, Visuotinė lietuvių enciklopedija ID julija-domna, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ World History Encyclopedia, World History Encyclopedia ID Julia_Domna, besøkt 6. juli 2021[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ ESBE / Julia Syrians[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Biografi i EB
  10. ^ J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 154), forlaget Rosenkilde og Bagger, København 1964
  11. ^ Beatrice Zedler: «Filosofen Julia», Syriac studies
  12. ^ Gaius Fulvius Plautianus
  13. ^ Philostratus, Livius.org
  14. ^ J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 156-57)
  15. ^ J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 157)
  16. ^ J.P.V.D. Balsdon: Romerske kvinder (s. 159)
  17. ^ Biografi i World history
  18. ^ Beatrice Zedler: «Filosofen Julia», Syriac studies