Centurion

Centurion[1] (latin: centurio; gresk: κεντυρίων, kentyríōn, eller ἑκατόνταρχος, hekatóntarkhos) var en profesjonell militær befalingsmann i den romerske hæren, som etter Marius' militærreformer i 107 f.Kr. hadde kommando over et centurie på omtrent 100 menn hvorav 20 var ikke-stridende støtte.[2]

Historisk rekonstruksjon av en utrustet romersk centurion.
Marcus Caelius' kenotaf, han var centurion i legion XIIX og falt i slaget ved Teutoburgerskogen

Det var centurionene som hadde hovedansvaret for soldatenes personlige anliggender. En centurion bar trolig en sølvforgyldt rustning som verdighetstegn. En senior centurion kommanderte kohorter eller hadde senior stabposisjoner i deres legion. Centurioner var også i den romerske marinen. I den bysantinske hæren var de også kjent under betegnelsen kentark (gresk: κένταρχος, kentarchos).[3]

ReferanserRediger

  1. ^ «centurion (n.)», Online Etymology Dictionary
  2. ^ «Marius Reforms the Legions», UNRV History
  3. ^ Kazhdan, Alexander, red. (1991): Oxford Dictionary of Byzantium. Oxford University Press, ISBN 978-0-19-504652-6, s. 1120–1121

Eksterne lenkerRediger

  • «Centurion», illustrert artikkel om centurioner fra den sene republikk og det tidlige keiserrike


 Denne militærrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.