Juletræet (årsskrift)

Juletræet er et årsskrift som Peter Christen Asbjørnsen utga i årene 1850, 1851, 1852 og 1866. Juletræet for 1850 solgte i 23.000 eksemplarer, og var Norges første bestselger. Etter kritikk angående fremgangsmåten, å kombinere forhåndsbestilling med utlodning av julegaver,[1] og problemer med distribusjonen,[2] sank salget drastisk de kommende år. Men 7.000 solgte eksemplarer i 1851, og 5.000 i 1852, var likevel skyhøyt over antallet bøker som andre forfattere fikk solgt.[3] Da Asbjørnsen i 1866 tok opp igjen utgivelsen av årsskriftet Juletræet vakte det så stor etterspørsel at det måtte trykkes tre opplag i løpet av jula.[4] Det var planer om å følge opp serien med nye utgaver både i 1867 og 1868, men dette ble det aldri noe av. I stedet viet Asbjørnsen seg til å utgi nye samlinger av Norske Folke-Eventyr, og til gjenutgivelser av Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn.

Peter Christen Asbjørnsen utga i alt fire julehefter som alle solgte svært godt. De bidro samtidig til å introdusere skikken med å ha juletrær i norske hjem.
Kabinettfoto av Peter Christen Asbjørnsen (1812–1885) av Oluf Væring i Christiania.

I 2008 tok derimot Asbjørnsenselskapet opp virksomheten med å utgi Juletræet som sitt årsskrift. Juletræet er tildelt serienummeret ISSN 1891-1730.

Juletræet. [Første rekke]Rediger

  • Peter Christen Asbjørnsen: Juletræet for 1850. En Samling af norske Folke- og Børneeventyr. Med 22 Originaltegninger af Joh. Eckersberg. Christiania: A. Dzwonkowski.
  • Peter Christen Asbjørnsen: Juletræet for 1851. Norske Eventyr og Folke-Sagn. Med Illustrationer af Joh. Eckersberg. Christiania: A. Dzwonkowski.
  • Peter Christen Asbjørnsen: Juletræet for 1852. Nogle norske Folkesagn i Erindringer fra en Reise til Egypten. Med 15 Illustrationer. Christiania: A. Dzwonkowski.
  • Peter Christen Asbjørnsen: Juletræet 1866. Norske Folke- og Børne-Eventyr. Christiania: Jac. Dybwad's Forlag.

Juletræet. Asbjørnsenselskapets årsskriftRediger

Anmeldelser og debatter (kronologisk)Rediger

  • [Anonym]: «Dzwonkowskis ‘Juletræ’». Morgenbladet No. 11. Fredagen den 11te Januar 1851, s. 1.
  • A. Dzwonkowski: «I Morgenbladet for i gaar. [Juletræet 1850]». Morgenbladet No. 17. Fredagen den 17de Januar 1851, s. 3.
  • [Anonym]: «Nye Blade voxe saa hurtigt op. [Juletræet 1850]». Den Frimodige No. 58. Mandag den 21de Juli 1851, s. 3.
  • A. Dzwonkowski: «Til Redactionen af Den Frimodige». Den Frimodige No. 64. Mandag den 11te August 1851, s. 3.
  • [Anonym]: «Juleliteraturen ... P. Chr. Asbjørnsen: Juletræet 1866». Morgenbladet No. 350. B. Onsdag den 19de December 1866, s. 1.
  • Tore Næss: «Eventyrgutten som ble borte». Aftenposten nr. 522. Fredag 18. desember 2009.
  • Clemens Saers: «Minner om Peter Christen Asbjørnsen». Medlemsblad for Vindern historielag. Bydel Vestre Aker 3/2011.
  • Erik Henning Edvardsen: «Asbjørnsen og Moe - by numbers». Folkeminner. Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 58. Mars 2012.
  • Tore Næss: «En eventyrlig strateg». Aftenposten nr. 12. Søndag 13. januar 2013.
  • Audun Kjus: «Erik Henning Edvardsen (red.) 2012. En dør til Asbjørnsen og hans verden» (s. 57-58). Tidsskrift for kulturforskning Volum 12, nr. 1-2013.
  • Rune Hallheim: «Et eventyrlig samarbeid». Aftenposten nr. 4. Søndag 4. januar 2015.
  • Ronald Grambo: «Utrøstsagnet. Huldreland».Glåmdalen nr. 39. Tirsdag 16. februar 2016. (Også publisert i Folkeminner. Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 64. Mars 2016.
  • Helene Huljev: «Det var en gang» (Bokomtaler). Folkeminner. Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 66. April 2017.
  • Ida Tolgensbakk: «Peter Christen Asbjørnsen på samlerferd til Østerdalen. Erik Henning Edvardsen» (s. 79). Folkeminner. Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 68. Mars 2018.
  • Dirk Johannsen: «Jorunn Vandvik Johnsen og Henning Østberg: Fra Eros og Psyche til Kvitebjørn Kong Valemon» (s. 60-61). Folkeminner. Tidsskrift for Norsk Folkeminnelag NFLnytt 70. November 2019.

ReferanserRediger

  1. ^ Det ble annonsert at hver femte subskribent ville vinne en premie, og svært mange var skuffet over kun å motta tinnsoldater fra Adam Dzwonkowskis fabrikk. Tinnsoldatene var en slags trøstegevinster, men det var også annonsert utdeling av mer storslåtte premier.
  2. ^ Særlig ble juleheftene som skulle til Trøndelag forhindret av islagte havner og opphør av dampskipstrafikken, slik at enkelte ikke mottok Juletræet for 1850 før i juni 1851.
  3. ^ Et vanlig opplagstall for populære norske bøker midt på 1800-tallet var 400 eksemplarer.
  4. ^ Salgstall, kritikk og salgsmetoder er det gjort rede for i kapittelet «Lotterisalg, Dzwonkowski og Norges første bestselger» i årsskrift nr. 10; Edvardsen 2017, s. 15-20.