Josephine Butler

Britisk feminist og sosial reformator som kjemper for å avslutte barneprostitusjon

Josephine Elizabeth Butler (født 13. april 1828, død 30. desember 1906) var en britisk feminist og forfatter i viktoriatiden. I 1875 grunnlag hun en organisasjon som kjempet for at prostitusjon skulle bli forbudt. Hun kjempet også for at alle kvinner uansett sosial status skulle få studere ved universiteter og høyskoler.

Josephine Butler
FødtJosephine Elizabeth Grey
13. apr. 1828[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Glendale (Northumberland, England, Det forente kongerike Storbritannia og Irland)[5]
Milfield[6][7]
Død30. des. 1906[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
Wooler[8][9]
BeskjeftigelseKvinnesaksforkjemper,[10] sosial reformator,[10] sosionom, redaktør,[11][12] aktivist,[11] skribent,[11] stemmerettsforkjemper
EktefelleGeorge Butler (18521890)[8][6][13][14]
FarJohn Grey[13]
MorHannah Eliza Annett[13]
BarnEvangeline Grey Butler[13]
Arthur Stanley Butler[13]
George Grey Butler[13]
Charles Augustine Vaughan Butler[13]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
Storbritannia[9]
GravlagtKirknewton
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk
Periode1869 – 1886
Notable verkThe Education and Employment of Women

Liv og virke rediger

Butler (født Grey) konserterte sitt arbeid på midten av 1800-tallet for å bedre vilkårene til prostituerte kvinner i storbyene, hvilket var et stort problem grunnet viktoriatidens dobbeltmoral. Hun arbeidet for å få avskaffet offentlig prostitusjon og dessuten for å få avskaffet loven om smittebeskyttelse, Contagious Diseases Act, som ble innført i 1860 som en slags statlig kontroll av prostitusjonen, men som egentlig var rettet mot å forhindre spredning av kjønnssykdommer, særlig mot soldater i hæren og marinen. Indirekte rammet denne kontrollen de såkalte falne kvinnene. Myndighetene beordret genital undersøkelser av kvinnene og kunne deretter låse en smittet kvinne inne i tre måneder på et hospital for å bli helbredet. Å nekte å beordringen innebar fengselsstraff. En anklage om prostitusjon fra en politimann var nok til å måtte underlegge seg undersøkelser.[trenger referanse] Kvinner som ble anklaget mistet sitt levebrød, respekt og selvmord var påvist. Butlers beskrivelse av undersøkelsen var «kirurgisk voldtekt».[trenger referanse] I 1886 ble loven opphevet, mye takket være Butlers innsats.[trenger referanse]

Butler interesserte seg for feminisme og kvinnesak også i andre land enn England, og drev vidstrakt agitering og deltok i møter i andre land. Hun giftet seg med George Butler (1819-1890), en prest og lærd. Begge delte en kristne tro, en kulturell tilknytning til Italia, foruten også et sterk engasjement for liberale reformer.[trenger referanse] George Butler ga sin støtte og oppmuntring til sin hustru i hennes offentlige arbeid, og fikk betydelig hindringer i sin egen karriere grunnet sin hustrus omdømme.[trenger referanse] De hadde også sterke radikale sympatier, blant annet støtte til amerikanerne i den amerikanske borgerkrigen. De fikk fire barn sammen.

Bibliografi (utvalg) rediger

  • The Constitution Violated (1871)
  • Personal reminiscences of a Great Crusade (1896)
  • Une Voix dans le Désert (1875)

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Den Store Danske Encyklopædi[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 163[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U184312[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ WeChangEd[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Oxford Dictionary of National Biography, Oxford Biography Index Number 32214[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b WeChangEd, www.wechanged.ugent.be[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b Colin Matthew, red. (2004) (på en), Oxford Dictionary of National Biography, Oxford: Oxford University Press, Oxford Biography Index Number 32214, Wikidata Q17565097, https://www.oxforddnb.com/ 
  11. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  12. ^ https://www.wechanged.ugent.be/wechanged-database/; WeChangEd.
  13. ^ a b c d e f g Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 164[Hentet fra Wikidata]

Eksterne lenker rediger