Joseph Halévy
Joseph Halévy (født 15. desember 1827 i Edirne i Det osmanske rike, død 21. januar 1917 i Paris) var en fransk-jødisk orientalist og professor i etiopisk i Paris.
| Joseph Halévy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 15. des. 1827[1] Edirne | ||
| Død | 21. jan. 1917[2] (89 år) Paris[3] | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, antropolog, arkeolog, universitetslærer, assyriolog, lingvist, geograf, orientalist, reisende | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Medlem av | Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det russiske vitenskapsakademi | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen | ||
Erter studier i orientalske språk hovedsakelig i Paris ble Halévy sendt av Alliance Israélite Universelle, et jødisk samfunn i Paris, i 1868 til Abessinia for å fremskaffe opplysninger om de abessinske jødenes, falasjaenes forhold.
Da han i 1869 i L'Académie des inscriptions et belles-lettres bestemte seg for å utgi Corpes inscriptionum semiticarum, ble den nylig hjemkomne Halévy anmodet om å reise til Sørarabia for å oppsøke og kopiere såkalte himjarske innskrifter. Under mange eventyr og strapatser klarte han i 1870 på en reise fra Sanaa til Najran, Marib og Sirwah å kopiere 685 innskrifter, alle tildligere ukjente på 15 nær.
Etter sin hjemkomst, da han ble gjort til dosent i etiopisk ved École pratique des hautes études, utga han i Bulletin de la Société de géographie i 1873 Voyage au Nedjrân og offentliggjorde og oversatte innskriftene i Journal asiatique 1872-74. Halévy studerte også libyske og Safa-innskrifter, utgav 1886- Recherches bibliques og har på assyriologiens område ervervet seg store kunnskaper men et omdiskutert rykte ved å forklare de sumeriske tekstene som uttrykk ikke for ett særskilt språk men helt enkelt resultatet av en annen skrivemetode for gjengivelsen av akkadisk. Fra 1893 utgav Halévy Revue sémitique.
Skrifter rediger
- Rapport sur une mission archéologique dans le Yemen (Paris 1872)
- Essai sur la langue Agaou, le dialect des Falachas (Paris 1873)
- Voyage au Nedjrân (1873)
- Études berbères (1873)
- Mélanges d'épigraphie et d'archéologie sémitiques (1874)
- Études sabéennes (1875)
- Études sur la syllabaire cunéiforme (1876)
- Recherches critiques sur l'origine de la civilisation babylonienne (1877)
- Essai sur les inscriptions du Safa (1882)
- Mélanges de critique et d'histoire relatifs aux peuples sémitiques (1883)
- Introduction au déchiffrement des inscriptions pseudo-hittites (1893)
- Le sumérisme et l'histoire babylonienne (1901)
Referanser rediger
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 135357215, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Галеви Жозеф, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
Litteratur rediger
- Carlquist, Gunnar (red.) (1932). Svensk uppslagsbok. Malmö: Svensk Uppslagsbok AB:s förlag, band 12 s. 321.