Josef Gabriel Rheinberger
Josef Gabriel Rheinberger (født 17. mars 1839 i Vaduz i Liechtenstein, død 25. november 1901 i München) var en komponist fra Liechtenstein. Han virket det meste av sitt liv i Tyskland. Rheinberger skrev mengder med orgelmusikk, blant annet hele 20 orgelsonater, men også opera, messer, requier og kammermusikk. Som komponist var han, som mange andre, sterkt påvirket av Felix Mendelssohn.
| Josef Gabriel Rheinberger | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. mars 1839[1][2][3][4] Vaduz[5] | ||
| Død | 25. nov. 1901[1][6][2][4] (62 år) München[7] | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, musikkforsker, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Hochschule für Musik und Theater München | ||
| Ektefelle | Franziska von Hoffnaaß[8][9] | ||
| Far | Johann Peter Rheinberger | ||
| Søsken | Peter Rheinberger David Rheinberger[10] | ||
| Nasjonalitet | Liechtenstein | ||
| Gravlagt | Alter Südfriedhof (1901–1949) Vaduz (1949–)[11] | ||
| Utmerkelser | Ridder av Sankt Gregor den stores orden Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888) | ||
Biografi rediger
Rheinberger fikk sin første orgelundervisning allerede i femårsalderen, og to år senere hadde han lært så mye at han kunne tjene som organist i Vaduz. På denne tiden gjorde han sine første forsøk på å komponere. Fra 1848 fikk han mulighet til å få en mer formell undervisning i den nærliggende landsbyen Feldkirch. Læreren hans var Philipp Schmutzer, som selv hadde fått opplæring i Praha og der blitt litt kjent med musikken til Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Etter råd fra komponisten Matthäus Nagiller lot faren, som var i tjeneste hos fyrsten av Liechtenstein, sønnen få dra til München for å studere på musikkonservatoriet der i 1851. Der fikk han Julius Joseph Maier, Johann Georg Herzog, Julius Emil Leonhard og Franz Lachner som lærere i tre år.
I 1859, bare 20 år gammel ble han lærer i pianospill ved konservatoriet i München. Senere ble han også lærer i musikkteori, og fra 1867 til sin død i 1901 var han så professor i orgelspill og komposisjon ved konservatoriet. Noen av hans elever var Engelbert Humperdinck, Ludwig Thuille, Ermanno Wolf-Ferrari og Wilhelm Furtwängler.
I 1867 giftet han seg med en tidligere elev som var blitt enke, Franziska von Hoffnaass. Hun skrev dikt, og han satte melodi til en rekke av dem.
Verkfortegnelse rediger
- Orgelsonate nr 3 G-dur (Pastoralsonate), op.88 (1875)
- Orgelsonate nr 4 a-moll (Tonus Peregrinus), op.98 (1876)
- Missa Ess-dur, op.109
- Orgelsonate nr 5 Fiss-dur, op.111 (1878)
- Orgelsonate nr 8 e-moll, op.132 (1882)
- Orgelkonsert nr 1 F-dur, op.137 (1884)
- Stabat Mater g-moll, op.138
- Orgelsonate nr 11 d-moll, op.148 (1887)
- Seks stykker for violin og orgel, op.150
- Orgelsonate nr 12 Dess-dur, op.154 (1888)
- Orgelsonate nr 13 Ess-dur, op.161 (1889)
- Orgelsonate nr 14 C-dur, op.165 (1890)
- Suite for violin og orgel, op.166
- Orgelsonate nr 15 D-dur, op.168 (1891)
- Messe i B-dur for mannskor og blåseorkester (eller orgel), op.172
- Orgelsonate nr 16 giss-moll, op.175 (1893)
- Orgelsonate nr 17 H-dur (Fantasisonate), op.181 (1894)
- Orgelkonsert nr 2 g-moll, (1894)
- Orgelsonate nr 18 A-dur, op.188 (1897)
- Tolv trios, op.189 (1897)
- Orgelsonate nr 19 g-moll, op.193 (1899)
- Orgelsonate nr 20 F-dur, op.196 (1900)
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Joseph Rheinberger, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joseph-Rheinberger, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ SIKART, oppført som Rheinberger, Josef Gabriel, SIKART ID 11485034, besøkt 18. juni 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Musicalics, oppført som Joseph Rheinberger, Musicalics komponist-ID 80591[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 28. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Rejnberger, Iosif[Hentet fra Wikidata]
- ^ MSR / Rejnberger[Hentet fra Wikidata]
- ^ historisches-lexikon.li, besøkt 6. januar 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ historisches-lexikon.li, besøkt 9. januar 2024[Hentet fra Wikidata]