Ludwig Wilhelm Andreas Maria Thuille (født 30. november 1861 i Bozen i Tyrol, død 5. februar 1907 i München) var en tysk komponist og musikkpedagog. Han ble regnet som en ledende operakomponist av Münchenskolen, mest kjente representant for den var Richard Strauss.

Ludwig Thuille
Født30. nov. 1861[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Bolzano
Død5. feb. 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (45 år)
München
BeskjeftigelseKomponist, musikkforsker, musikkpedagog, musikkteoretiker, professor Rediger på Wikidata
Utdannet vedHochschule für Musik und Theater München
NasjonalitetØsterrike
GravlagtWaldfriedhof München

Biografi rediger

Thuille mistet sine foreldre som barn og flyttet til Østerrike hvor han vokste opp hos en onkel. Han studerte i Innsbruck, hvor han i 1877 møtte den unge Richard Strauss, som ble en venn for livet. Siden kom han til München, hvor han studerte orgel og komposisjon med Josef Rheinberger på Akademie der Tonkunst, og han etterfulgte Rheinberger som lærer der da denne døde i 1901. Blant hans elever var Hermann Abendroth, Ernest Bloch, Ernst Boehe, Richard Wetz, Rudi Stephan, Walter Braunfels og Henry Kimball Hadley.

Komponist rediger

Ludwig Thuille var en produktiv komponist som særlig komponerte kammermusikk. Han komponerte også sju operaer, Theuerdank fikk en førstepremie i en operakonkurranse i 1897, og Lobetanz var en stor suksess på operaen i Karlsruhe i 1898. Han blir vurdert som en konservativ romantisk komponist. Boka Harmonilehre, skrevet med Rudolf Louis og utgitt etter Thuilles død, kom i flere opplag og hadde stor innflytelse.

Verker i utvalg rediger

Verker for scene rediger

  • Theuerdank, Opera (Libretto: Alexander Ritter; UA München 1897)
  • Lobetanz, Opera (Libretto: Otto Julius Bierbaum; UA Karlsruhe 1898)
  • Gugeline op. 18, Opera (Libretto: O. J. Bierbaum; UA Bremen 1901)
  • Die Tanzhexe, Danse-melodrama (Libretto: O. J. Bierbaum; 1900, UA Stuttgart 1909)
  • Der Heiligenschein, Opera (Libretto: Elas Laura von Wolzogen; 1905, ufullendt, UA München 1910 i en instrumentalutgave av Walter Courvoisier)
  • Allegorisches Festspiel, Scenemusikk (Tekst: Joseph von Schmaedel; UA München 1906)
  • Epilog, Scenemusikk (Tekst: Richard Voß; UA Weimar 1907)

Vokalmusikk rediger

  • Fridolin, Kantate for soli, mannskor og orkester (etter Friedrich Schiller, 1893)
  • 12 Männerchöre
  • tallrike Lieder for sang og klaver

Orkestermusikk rediger

  • Frühlingsouvertüre (1880)
  • Klavierkonzert D-Dur (1882)
  • Symphonie F-Dur (1886)
  • Romantische Ouvertüre op. 16 (1896)

Kammermusikk rediger

  • Streichquartett Nr. 1 A-Dur (1878)
  • Violinsonate Nr. 1 d-Moll op. 1 (1880)
  • Orgelsonate a-Moll op. 2 (1880)
  • Klavierquintett Nr. 1 g-Moll (1880)
  • Streichquartett Nr. 2 G-Dur (1881, unvollendet)
  • Trio für Klavier, Violine und Viola Es-Dur (1885)
  • Sextett für Klavier, Flöte, Oboe, Klarinette, Horn und Fagott F-Dur op. 6 (1888)
  • Klavierquintett Nr. 2 Es-Dur op. 22 (1901)
  • Violoncellosonate d-Moll op. 22 (1902)
  • Violinsonate Nr. 2 e-Moll op. 30 (1904)

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 3. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id thuille-ludwig[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 3112998, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]

Litteratur rediger

  • Ludwig Thuille, utgitt av Hans Schneider, Tutzing 1993 (= Komponisten in Bayern 16).
  • Richard Strauss – Ludwig Thuille. Ein Briefwechsel, utgitt av Franz Trenner, Tutzing 1980 (= Veröffentlichungen der Richard-Strauss-Gesellschaft 4).

Eksterne lenker rediger