Josef Kramer (født 10. november 1906 i München, død 13. desember 1945 i Hameln) var en tysk SS-offiser og kommandant i flere av Nazitysklands konsentrasjonsleirer.

Josef Kramer
Født10. nov. 1906[1][2][3]Rediger på Wikidata
München (Det tyske keiserrike, Kongeriket Bayern)[4]
Død13. des. 1945[5][1]Rediger på Wikidata (39 år)
Hameln[6]
BeskjeftigelseRegnskapsfører, konsentrasjonsleirvakt Rediger på Wikidata
PartiNationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei
NasjonalitetDet tyske keiserrike
Weimarrepublikken
Nazi-Tyskland
Medlem avSchutzstaffel
UtmerkelserKrigsfortjenestekorset

Josef Kramer arrestert 17. april 1945, i fotlenker

Kramer ble i Belsenprosessen etter krigen dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten og hengt.

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Josef Kramer var enebarn og vokste opp i en middelklassefamilie. Hans foreldre Theodor og Maria Kramer oppdro ham i streng katolisisme.[7] I 1915 flyttet familien fra München til Augsburg, der Josef Kramer gikk på skole.

Han begynte i 1920 i lære som elektriker, var ansatt i et varehus og arbeidet så som revisor.[8] Fra 1925 til 1933 var han med få avbrudd arbeidsløs.

Politisk virksomhet rediger

Den 1. desember 1931 ble den frem til da lite politisk interesserte Kramer medlem av Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP) (Mitgliedsnr. 753.597). Den 20. juni 1932 trådte han inn i SS (SS-Nr. 32.217), og arbeidet gratis til 1933 for den i Augsburg stasjonerte 29. SS-Standarte, II SS-Sturm under ledelse av Hans Loritz.

Etter nazistenes maktovertakelse ble han i oktober 1933 ansatt som Taggeldangestellter i skattekontoret i Augsburg og gikk i januar 1934 over til Standesamt Augsburg. Her var han beskjeftiget med vaksineringslister for distriktslegen og utferdigelse av fortegnelser over føde-, ekteskaps- og døds-register og med kirkeutmeldelser.

I konsentrasjonsleirene rediger

Kramer tjenestegjorde i konsentrasjonsleiren Dachau 1936–1937, Sachsenhausen 1937 og Mauthausen 1938–1940. I april 1941 ble han utvalgt til Schutzhaftlagerführer i Natzweiler, i Alsace. Schutzhaftlagerführers nærmeste overordnede var leirens kommandant. I oktober 1942 ble Kramer forfremmet til Natzweilers kommandant og innehadde denne posten til mai 1944, da han ble kommandant i Auschwitz-Birkenau. I Birkenau ledet han gassingene av de ungarske jødene. I bebyggelsen av desember 1944 ble han forflyttet til Bergen-Belsen, der han var kommandant til april 1945.[8]

Under sin tid i Bergen-Belsen fikk han tilnavnet «Udyret i Belsen»[8] på grunn av sin hensynsløse og brutale behandling av fangene. I april 1945 lå råtnende lik i leirbarakkene og rotter angrep levende offer.[9]

Ved andre verdenskrigs slutt ble Kramer arrestert av allierte soldater og holdt fanget i påvente av rettergang. Den såkalte Belsenrettegangen ble ført mellom 17. september og 17. november 1945 mot 45 tyske krigsforbrytere, deriblant Kramer og Irma Grese. Kramer og Grese ble, sammen med ni andre tiltalte, dømt til døden for forbrytelser mot menneskeheten, og ble avrettet ved hengning den 13. desember 1945.[10]

Forfremmelseshistorikk rediger

Josef Kramers forfremmelseshistorikk[11]

Litteratur rediger

  • Das Personenlexikon zum Dritten Reich (tyska). Frankfurt am Main: Fischer Taschenbuch Verlag. 2007. ISBN 978-3-596-16048-8. 
  • George Rodger: an Adventure in Photography, 1908–1995 (engelska). Syracuse, New York: Syracuse University Press. 2003. s. 136. ISBN 0-8156-0762-8. 
  • Who's Who in Nazi Germany (engelska). London: Routledge. 2002. ISBN 0-415-26038-8. 

Referanser rediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w65x2c4s, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Josef-Kramer, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Tom Segev: Die Soldaten des Bösen. Zur Geschichte der KZ-Kommandanten, Reinbek bei Hamburg 1995, S. 63
  8. ^ a b c Klee 2007, s. 334
  9. ^ Naggar 2003, s. 136
  10. ^ «The Belsen Trial – Trial of Josef Kramer and 44 Others». Law-Reports of Trials of War Criminals (engelska). University of the West of England: Faculty of Humanities, Languages and Social Sciences. Arkivert fra originalen 17. september 2011. Besøkt 17. september 2011. 
  11. ^ «First Belsen Trial Hauptsturmführer Josef Kramer» (engelska). bergenbelsen.co.uk. Arkivert fra originalen 24. november 2014. Besøkt 24. november 2014. 

Eksterne lenker rediger