Josef Gabriel Rheinberger

liechtensteinsk komponist
Josef Gabriel Rheinberger
Rheinberger.jpg
Født17. mars 1839[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Vaduz[5]Rediger på Wikidata
Død25. november 1901[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
München[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Alter Südfriedhof (19011950), Vaduz (1950–)Rediger på Wikidata
Ektefelle Franziska von HoffnaaßRediger på Wikidata
Utdannet ved Hochschule für Musik und Theater MünchenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Komponist, musikkforsker, universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet LiechtensteinRediger på Wikidata
Utmerkelser Ridder av Sankt Gregor den stores orden, Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1888)Rediger på Wikidata

Josef Gabriel Rheinberger (født 17. mars 1839 i Vaduz i Liechtenstein, død 25. november 1901 i München) var en komponist fra Liechtenstein. Han virket det meste av sitt liv i Tyskland. Rheinberger skrev mengder med orgelmusikk, blant annet hele 20 orgelsonater, men også opera, messer, requier og kammermusikk. Som komponist var han, som mange andre, sterkt påvirket av Felix Mendelssohn.

BiografiRediger

Rheinberger fikk sin første orgelundervisning allerede i femårsalderen, og to år senere hadde han lært så mye at han kunne tjene som organist i Vaduz. På denne tiden gjorde han sine første forsøk på å komponere. Fra 1848 fikk han mulighet til å få en mer formell undervisning i den nærliggende landsbyen Feldkirch. Læreren hans var Philipp Schmutzer, som selv hadde fått opplæring i Praha og der blitt litt kjent med musikken til Johann Sebastian Bach, Wolfgang Amadeus Mozart og Ludwig van Beethoven. Etter råd fra komponisten Matthäus Nagiller lot faren, som var i tjeneste hos fyrsten av Liechtenstein, sønnen få dra til München for å studere på musikkonservatoriet der i 1851. Der fikk han Julius Joseph Maier, Johann Georg Herzog, Julius Emil Leonhard og Franz Lachner som lærere i tre år.

I 1859, bare 20 år gammel ble han lærer i pianospill ved konservatoriet i München. Senere ble han også lærer i musikkteori, og fra 1867 til sin død i 1901 var han så professor i orgelspill og komposisjon ved konservatoriet. Noen av hans elever var Engelbert Humperdinck, Ludwig Thuille, Ermanno Wolf-Ferrari og Wilhelm Furtwängler.

I 1867 giftet han seg med en tidligere elev som var blitt enke, Franziska von Hoffnaass. Hun skrev dikt, og han satte melodi til en rekke av dem.

VerkfortegnelseRediger

  • Orgelsonate nr 3 G-dur (Pastoralsonate), op.88 (1875)
  • Orgelsonate nr 4 a-moll (Tonus Peregrinus), op.98 (1876)
  • Missa Ess-dur, op.109
  • Orgelsonate nr 5 Fiss-dur, op.111 (1878)
  • Orgelsonate nr 8 e-moll, op.132 (1882)
  • Orgelkonsert nr 1 F-dur, op.137 (1884)
  • Stabat Mater g-moll, op.138
  • Orgelsonate nr 11 d-moll, op.148 (1887)
  • Seks stykker for violin og orgel, op.150
  • Orgelsonate nr 12 Dess-dur, op.154 (1888)
  • Orgelsonate nr 13 Ess-dur, op.161 (1889)
  • Orgelsonate nr 14 C-dur, op.165 (1890)
  • Suite for violin og orgel, op.166
  • Orgelsonate nr 15 D-dur, op.168 (1891)
  • Messe i B-dur for mannskor og blåseorkester (eller orgel), op.172
  • Orgelsonate nr 16 giss-moll, op.175 (1893)
  • Orgelsonate nr 17 H-dur (Fantasisonate), op.181 (1894)
  • Orgelkonsert nr 2 g-moll, (1894)
  • Orgelsonate nr 18 A-dur, op.188 (1897)
  • Tolv trios, op.189 (1897)
  • Orgelsonate nr 19 g-moll, op.193 (1899)
  • Orgelsonate nr 20 F-dur, op.196 (1900)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Joseph Rheinberger, biography/Joseph-Rheinberger
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 28. apr. 2014
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13898959w
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Joseph Gabriel Rheinberger, rheinberger-joseph-gabriel
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 15. des. 2014
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014

Eksterne lenkerRediger


]