Wikipedia

John Ireland

(Omdirigert fra «John Ireland (død 25. september 1918)»)

John Ireland (født 11. september 1838 i Burnchurch i County Kilkenny i Irland, død 25. september 1918 i Saint Paul i Minnesota i USA) var en amerikansk katolsk biskop.

John Ireland
Født11. sep. 1838[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Kilkenny
Død25. sep. 1918[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
Saint Paul
BeskjeftigelseKatolsk prest (1861–), teolog, katolsk biskop (1875–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1888–1918)
  • titulær erkebiskop (1875–1884)
  • biskop (1884–1888)
  • apostolisk vikar (1875–1875)
  • koadjutor (1875–1884) Rediger på Wikidata
NasjonalitetIrland
USA
GravlagtCalvary Cemetery[5]
Signatur
John Irelands signatur
John Ireland på Commons
Erkebiskop Ireland holdt en berømt preken mot rasediskriminering i St. Augustine's Church i Washington, D.C. (foto ca 1899)
St Paul Cathedral
Basilica of St Mary, Minneapolis
Erkeb iskop John Ireland, 1903

Liv og virke

rediger

Bakgrunn

rediger

Ireland ble født i Irland og kom som barn til USA med sine foreldre i 1848, som emigrerte på grunn av hungersnøden etter den store potetpesten som rammet hjemlandet. De slo seg etter en tid ned i Saint Paul i Minnesota i 1852. Han fikk presteutdannelse i Meximieux i Frankrike og vendte tilbake til USA i 1861.

Prest

rediger

Ireland presteviet i 1861 i Saint Paul.[6] Han var feltprest for Fifth Minnesota Regiment i borgerkrigen frem til 1863, da helseproblemer[7] førte til at han sluttet.[8] Senere ble han berømt landet rundt som celebert medlem av veteranorganisasjonen Grand Army of the Republic.[9]

Han ble sogneprest for Saint Paul's cathedral i 1867, en stilling han vedble i til 1875.[10]

Biskop

rediger

Den 12. februar 1875 utnevnte pave Pius IX ham til titularbiskop av Maronea of til apostolisk vikar av Nebraska. Allerede 28. juli samme år ble han utnevnt til koadjutor-erkebiskop ab Saint Paul. Bispevielsens sakrament mottok han av biskopen av Saint Paul, Thomas Langdon Grace, den 21. desember 1875; medkonsekrerende var biskopen av La Crosse, Michael Heiss, og den apostoliske vikar av Northern Minnesota, Rupert Seidenbusch.

Ved forgjengeren biskop Thomas Langdon Graces fratreden den 12. august 1884, overtok ham som ordinær biskop av Saint Paul.

Erkebiskop

rediger

Da Saint Paul ble elevert til metropolitanerkebispedømme i 1888, ble Ireland St. Pauls første erkebiskop.

Ireland var en karismatisk person, og klart kirkelig såvel som sterkt patriotisk.[trenger referanse] Han gikk energisk inn for at den katolske kirke i USA kunne, og måtte, «amerikanisere seg». Den kunne ikke lenger være tilfreds med å ivareta de kirkelige tradisjoner fra innvandrernes opphavsland, tradisjoner som kunne være forskjellige fra hverandre; man måtte innlate seg på å utfolde sin virkemåte etter USAs enge samfunnsmessige og kulturelle egenart. Han la stor vekt på - og her til forskjell fra hva mange protestanter hevdet - at det ingenlunde var noen motsetning mellom den katolske kirkes hierarkiske struktur, og landets demokratiske statsordning.[11] Innenkirkelig innebar hans «Americanism» at han strebet etter å avskaffe bruken av andre språk enn engelsk i menighetene. Med dette var ment de mange elementer som ikke ble feiret på latin, som hymner, lesninger, og selvsagt forkynnelsen. I hans bispedømme var det særlig mange menigheter med tyske innvandrere, og med gudstjenesteliv tilpasset dette.[12]

Erkebiskop Ireland gikk inn for likebehandling av alle raser i en tid i USA da dette konseptet ble ansett som ekstremt.[trenger referanse] Den 5. mai 1890 holdt han en preken ved Augustine's Church, i Washington, D.C., som var i en afroamerikansk del av byen, til en forsamling der det satt en rekke offentlige tjenestemenn, kongressmedlemmer inkludert hele Minnesota-delegasjonen, U.S. Treasury Secretary William Windom, og Blanche Bruce, som den andre svarte senator i landet. Irelands preken om rettferd for alle raser ble sluttet med ordene: «The color line must go; the line will be drawn at personal merit.»[13] Det ble rapportert at «erkebiskopens dristige og frittalende ord ved denne anledning skapte noe av en sensasjon i hele Amerika.»[14][15]

Året etter, i 1891, viste erkebiskop Ireland en annen side, også i pakt med hans forståelse av «Americanism» som han utviste i forhold til afro-amerikanere, men som slo ut ganske annerledes. Erkebiskop Ireland nektet å akseptere den rutenske bysantinsk-katolske prest Alexis Toths akkrediteringsdokumenter,[16] til tross for at Toth var enkemann (altså at bysantinernes annerledes disiplin vedtørende sølibatet ikke var en faktor). Ireland forbudte så Toth å gjøre prestetjeneste blant sine egne sognebarn,[17] til tross for at Toth hadde sin jurisdiksjon fra sin egen biskop og ikke stod til svars for Ireland. Erkebiskop Ireland var også involvert i bestrebelser for å få sendt alle ikke-latinske katolske geistlige ut av USA.[18] Den situasjonen som oppstod gjorde at Toth etter en tid førte tusenvis av rutenske katolikker ut av deres kirkelige enhet med Pavestolen og inn i det som etterhvert skulle bli til Orthodox Church in America.[19] Av denne grunn omtales noen ganger Ireland ironisk som «The Father of the Orthodox Church in America». Marvin R. O'Connell, forfatter av en biografi om Ireland, oppsummerer situasjonen med ordene at «if Ireland's advocacy of the blacks displayed him at his best, his belligerence toward the Uniates showed him at his bull-headed worst.»[20]

Erkebiskop Ireland, som var sosialt engasjert også på mange andre områder, ville at man skulle ruste folk til å forene tro og vitenskap etter modell fra Isaac Thomas Hecker. Hans innvirkning gjorde seg gjeldende lagt ut over det egne bispedømme og egne region av landet.[21]

Systematisk fremmet han katolske irers migrasjon ut fra byenes fattigstrøk og ut i jordbruksområdene som åpnet seg for de interesserte. Han satt i en komite som arbeidet for dette, og som kjøpte opp landområder som kunne koloniseres av slike nybyggere. De Graff og Clontarf i Swift County, Adrian i Nobles County, Avoca, Iona og Fulda i Murray County, Graceville (oppkalt etter biskop Grace) i Big Stone County og Ghent i Lyon County begynte alle som nybyggerkolonier i Minnesota etablert av erkebiskop Ireland.[22]

I hans embedstid ble det opprettet en rekke nye menigheter, og fem nye bispedømmer ble avdelt fra Saint Paul. Tallrike katolske skoler, mange colleger og ett universitet (University of St. Thomas i Saint Paul) oppstod på hans initiativ. Han var også en av de biskoper som sterkest engasjerte seg for opprettelsen av Catholic University of America i hovedstaden Washington; han var en av de fire biskoper i grunnleggelseskomitéen.[21] Synlige tegn på det stadig sterkere katolske nærvær ble kirkene Cathedral of Saint Paul i Saint Paul og Basilica of Saint Mary i Minneapolis, hvis bygging han fikk i gang, og som han rakk å se fullførte innen sin død.

Ireland var personlig venn med presidentene William McKinley og Theodore Roosevelt. På en tid da irske katolikker flest var sterke tilhendere av det demokratiske parti, var erkebiskop Ireland kjent for å helle mot republikanerne,[10] idet han opponerte mot rasediskriminering og gikk inn for like rettigheter, like privilegier, det være seg politiske, sivile og sosiale.[23]

Han ble tildelt en æresdoktorgrad ved Yale University i oktober 1901, da universitetet feiret sitt 200-årsjubileum.[24]

I 1917 syknet han kraftig inn. han døde den 25. september 1918. Ved begravelsen i september 1918 deltok åtte erkebiskoper, tretti biskoper, syv hundre prester, to hundre seminarister, og foruten dette en stor folkemengde ordenssøstre og lekfolk.[21][25]

Episkopalgenealogi

rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

rediger

  Wikiquote: John Ireland – sitater

Referanser

rediger
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Ireland-American-archbishop, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dictionary of Irish Biography, Dictionary of Irish Biography-ID 004213[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 6314, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ M. Cheney, David (26. oktober 2006). «Archbishop John Ireland». Besøkt 17. august 2007. 
  7. ^ "Ireland, John" i Webster's American Biographies (1979), Springfield, MA: Merriam.
  8. ^ Shannon, J. P. "Ireland, John" New Catholic Encyclopedia, Vol. 7. 2nd ed. Detroit: Gale, 2003
  9. ^ "Ireland, John", i Webster's American Biographies (1979), Springfield. MA: Merriam.
  10. ^ a b «Ireland, John, American Roman Catholic prelate». Bartleby. Arkivert fra originalen 14. mars 2005. Besøkt 17. august 2007.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 14. mars 2005. Besøkt 16. desember 2021. 
  11. ^ Gerald DeMaio: Ireland, Archbishop John. I: Paul A. Djupe, Laura R. Olson (utg.): Encyclopedia of American Religion and Politics. Facts on File, New York 2003. ISBN 0-8160-4582-8, s. 217f.
  12. ^ Colman Barry: Upon these rocks. Catholics in the Bahamas. St. John’s Abbey Press, Collegeville 1973. ISBN 0-8146-0812-4. s. 104.
  13. ^ Fargelinjen må vike; linjen vil bli trukket etter personlig fortjeneste.
  14. ^ Butsch, Joseph (Oktober 1917). «Catholics and the Negro». The Journal of Negro History. Lancaster, PA; Washington, DC: The Association for the Study of Negro Life and History. 2 (4): 393–410. JSTOR 2713397. doi:10.2307/2713397. 
  15. ^ Hogan, Liam (4. juni 2015). «Bishop John Ireland on Racism (1890)». Besøkt 29. januar 2018 – via medium.com.  (Sermon full text.)
  16. ^ Grigassy, Daniel P. (April 2004). «The Eastern Catholic Churches in America». Contemporary Review. s. 5 and 6. 
  17. ^ «Greek Catholic Union». Epiphany Byzantine Catholic Church. Arkivert fra originalen 11. september 2007. Besøkt 22. august 2007. 
  18. ^ Faulk, Edward (2007). 101 Questions & Answers on Eastern Catholic Churches. New York: Paulist Press, s. 87. ISBN 978-0-8091-4441-9. 
  19. ^ «Orthodox Christians in North America 1794 - 1994». Orthodox Christian Publications Center. Besøkt 22. august 2007. 
  20. ^ O'Connell (1988), s. 271
  21. ^ a b c Most Reverend John Ireland Arkivert 24. februar 2014 hos Wayback Machine. wayback=20140224171748
  22. ^ Regan: Irish in Minnesota, 19–20.
  23. ^ "Ireland, John", i Webster's American Biographies (1979), Springfield, MA: Merriam.
  24. ^ «United States». The Times (36594). London. 24. oktober 1901. p. 3. 
  25. ^ Johnston, Minnesota's Irish, 80
  26. ^ catholic-hierarchy.org bdoriap.html lest 16. desember 2021
  27. ^ catholic-hierarchy.org ireland.html lest 16. desember 2021
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=John_Ireland&oldid=24293425»