Johannes Petterson

Johannes Petterson
Født5. februar 1818Rediger på Wikidata
Trankils församlingRediger på Wikidata
Død25. januar 1878Rediger på Wikidata (59 år)
HaldenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse BondeRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Johannes Petterson (født 5. februar 1818 på Ränken i Trankil i Årjäng kommuneVärmland i Sverige, død 25. januar 1878) var støpermester i Frederikshald og proprietær i Tistedalen i Norge. Han eide en tid herregården Veden hovedgård, og overtok senere storgårdene Øvre Asak og Søndre Nordby.

Johannes Petterson var svigerfar til to av Haldendistriktets fremste industriledere, sagbruksdirektør T.C. Haagaas og jernverksdirektør Robert Edgren, samt til krigsadvokat og borgermester Hans Peter Edvind Johannesen.

BiografiRediger

Johannes Petterson vokste opp i Trankil i Värmland. Han innvandret til Norge 12. oktober 1844 sammen med sin første ektefelle og arbeidet først ved Eidsfos Jernverk. Han ble senere støpermester i Frederikshald.

I 1851 kjøpte han den tidligere adelige setegården Veden hovedgård (adelsprivilegiene bortfalt med Adelsloven av 1821) med Gjærviken og grunnavgifter, arbeidsdager og lenseinntekter for 3010 speciedaler. Han solgte hovedgården til et konsortium av sagbrukseiere i 1854 for 4800 speciedaler; gården ble i 1864 skjøtet over til Saugbrugsforeningen for 8200 speciedaler og brukt i trelastindustrien.[1][2]

I 1855 kjøpte han storgården Øvre Asak for 4500 speciedaler.[3] I 1863 kjøpte han også storgården Søndre Nordby av svigerfaren Peter Harridsleff for 4000 speciedaler. Han solgte både Øvre Asak og Søndre Nordby til svogeren, kjøpmann i Tistedalen Johan Peter Andersen, for 11 600 speciedaler i 1876.[4]

Johannes Petterson ble i 1873 medlem av kirkekomitéen i Asak.[5] Han donerte høsten 1876 tomt til kirken mot at et innhegnet gravsted ble forbeholdt ham og hans familie.[6] I 1905 ble en del av Søndre Nordby også skilt ut som Asak nye kirkegård.

I folketellingen for 1865 er han «Veerksmester» og bor i Nordre Tistedalen med ektefelle, tre døtre, to tjenestefolk og fem læredrenger.[7] I folketellingen for 1875 er han «Gaardbruger, Selveier» og er på besøk hos svigersønnen Theodor Christian Haagaas, men bor sedvanligvis i Asak sogn.[8]

Han ble gift i første ekteskap 6. november 1842 i Trankil i Värmland med Märtha Persdotter (født 1823 i Skenhall i Värmland). Etter hennes død ble han gift i andre ekteskap 5. oktober 1855 i Berg i Østfold med Grethe Caroline Harridsleff (født 1829 i Berg), datter av kjøpmann i Frederikshald Peter Harridsleff (1794–1872) og Else Lem Hount, og barnebarn av prost og eidsvollsmann Peter Ulrik Magnus Hount. Han hadde tre barn i sitt første ekteskap og to barn i sitt andre ekteskap. Datteren fra første ekteskap Nora Martha Petersen (1845–1887) var gift med Saugbrugsforeningens bruksbestyrer Theodor Christian Haagaas (1823–1899). Blant deres etterkommere er skolemannen Theodor Haagaas, forleggeren Henrik Groth, motstandskvinnen Henriette Bie Lorentzen, tidligere arbeids- og velferdsdirektør Joakim Lystad og forlagsmannen Nils Johan Schjander. Datteren fra første ekteskap Emilie Petersen (1849–1909) var gift med bruksforvalter ved Cathrineholms Jernværk og proprietær Robert Edgren, sønn av rittmester og brukseier August Edgren og Göthilda Laura af Geijerstam. Blant deres etterkommere er flyveren og alpinisten Andreas Wyller (som etablerte Wyllerløypa), Tone Bjørneboe (gift med Jens Bjørneboe), teaterkritikeren Therese Bjørneboe og matematikeren John Wyller.

Datteren fra andre ekteskap Elise Marie Hount Petersen (f. 1857) var gift med overrettssakfører, krigsadvokat og tidvis konstituert borgermester, byfogd, politimester og sorenskriver Hans Peter Edvind Johannesen (1846–1909), sønn av den svenskfødte kjøpmann i Frederikshald Johannes Johannesen. De var foreldre til Elin Johannesen (f. 1879), gift med infanterikaptein og overettssakfører i Frederikshald Arne Grøntvedt (1873–1909), og til Karin Hount Johannesen (1887–1971), gift med godseier, grev Georg Trolle-Wachtmeister (1884–1971) til Maderup, Skåne.

Etternavnet ble i Norge også skrevet Pettersen og Petersen. Fornavnet ble ofte skrevet Johs. eller bare J.

ReferanserRediger

  1. ^ Ivar Sætrang (1915). Kirker og kirkegods i Berg, Smaalenene: med en gaardshistorie. s. 399. 
  2. ^ Eliassen, Sven G., «Veden gård», i Herregårder i Østfold, Rakkestad, Valdisholm forlag, 1997, s. 207–211.
  3. ^ Sætrang 1915 s. 404
  4. ^ Sætrang 1915 s. 410–411
  5. ^ Sætrang 1915 s. 521
  6. ^ Sætrang 1915 s. 543
  7. ^ Folketelling 1865
  8. ^ Folketelling 1875