Johannes Olav Fallize

Johannes Olav Fallize, opprinnelig Jean-Baptiste Fallize, (født 9. november 1844 i Bettlingen/Harlingen i Luxembourg, død 23. oktober 1933 i St. Zita i Luxembourg) var overhode for Den katolske kirke i Norge 1887–1922.[6]

Johannes Olav Fallize
Født9. nov. 1844[1][2][3]Rediger på Wikidata
Død23. okt. 1933[1][2][3]Rediger på Wikidata (88 år)
Luxembourg by
BeskjeftigelseJournalist, katolsk prest (1871–), politiker, skribent, katolsk biskop (1892–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Titulærbiskop (1892–)
  • medlem av Luxembourgs Deputertkammer
  • titulær erkebiskop (1922–)
  • apostolisk vikar (1892–1922) Rediger på Wikidata
Utdannet vedGregoriana
Athénée de Luxembourg
Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe
SøskenMichel Fallize
NasjonalitetLuxembourg
GravlagtCimetière Notre-Dame
UtmerkelserKommandør av St. Olavs Orden[4]
Kommandør av Eikekroneordenen[5]

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Jean-Baptiste Fallize utførte sine prestestudier ved seminaret Germanicum i Roma 1866–1872. Hans bror Michel Fallize ble også prest.

Jean-Bapriste ble presteviet i Laterankirken 8. april 1871. Hans første oppdrag var som viserektor ved seminaret i Luxembourg, og i 1876 ble han sogneprest i Pintsch.

Han var politisk engasjert, og var redaktør for Luxemburger Sonntagsblatt fra 1874 og Luxemburger Volksblatt fra 1876. I 1881 ble han valgt inn i Luxembourgs riksdag, og flyttet til hovedstaden. Av hensyn til hans politiske embete ble han economus (ansvarlig for økonomi og logistikk) i bispedømmet Luxembourg i 1884. Året etter grunnla han St. Pauls trykkeri.

Apostolisk prefekt for Norge rediger

6. februar 1887 utnevnte pave Leo XIII ham til apostolisk prefekt for Norge, og han ankom Oslo 18. mai samme år for å ta prefekturet i besittelse. 22. april 1891 ble han norsk statsborger.

Apostolisk vikar for Norge, biskop rediger

Norge ble oppgradert til apostolisk vikariat 11. mars 1892, og Fallize ble dermed forfremmet til apostolisk vikar. Mens en prefekt normalt ikke er biskop, skal en vikar være det, og han ble derfor konsekrert som titulærbiskop av Elusa den 19. mars 1892. Konsekrasjonen ble foretatt i Roma på Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe av kardinal Paul Ludolf Melchers; medkonsekrerende var Victor-Jean-Joseph-Marie van den Branden de Reeth som var hjelpebiskop i Mechelen, og titularerkebiskop Tancredo Fausti.

18. mai 1912 ble han utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden, og den 31. i samme måned ble han pavelig tronassistent og romersk greve.

Den 21. juni 1922 fikk han innvilget avskjed på grunn av alder og sykdom. Han ble 9. oktober utnevnt til titulærerkebiskop av Khalkis, og bosatte seg i Bergen fram til april 1923, da han vendte hjem til Luxembourg.

Han døde i St. Zita 23. oktober 1933, og ble begravet fra katedralen i Luxembourg.

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dictionnaire des auteurs luxembourgeois, Dictionnaire des auteurs luxembourgeois ID 260/2606, oppført som Jean-Baptiste Olaf Fallize[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som JohannesOlaf Fallize Eg. Jean-Baptiste Fallize, Norsk biografisk leksikon ID Johannes_Olaf_Fallize, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.katolsk.no[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ L'Indépendance luxembourgeoise, viewer.eluxemburgensia.lu, utgitt 3. august 1922[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Johannes Olav Fallize». Den katolske kirke (norsk). Besøkt 24. mars 2019. 
  7. ^ fallize, lest 26. desember 2020

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Bernard Bernard 
Apostolisk prefekt av Norge
Etterfølger:
 Siste apostoliske prefekt 
Forgjenger:
 Første apostoliske vikar 
Apostolisk vikar av Norge
Etterfølger:
 Johannes Olav Smit