Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe

Sete frem til 1798

Pontificium Collegium Germanicum et Hungaricum de Urbe (kort: Collegium Germanicum) er et av de nasjonale pavelige kollegene i Roma, som bl.a. prestestudenter tilknyttes. Nedslagsfeltet omfatter hele det tyskspråklige Europa, de tidligere ungarskdominerte deler av Øst-Europa og like fra starten av (1552) også de nordiske land; for tiden (2016/2017) er tre nordiske prestestudenter (fra Danmark og Finland) tilknyttet kollegiet, og dets rektor, p. Stefan Dartmann S.J., er svensk statsborger.

Historien går tilbake til Collegium Germanicum, som ble opprettet 31. august 1552 ved pave Julius IIIs bulle Dum sollicita. Særlig kardinal Giovanni Morone og jesuittordenens leder Ignatius av Loyola hadde ivret for opprettelsen. Det ble sistnevnte som åpnet kollegiet den 28. oktober. Ledelsen ble gitt jesuittordenen, og den første rektor var pater Pedro de Ribadeneira. I 1580 forente pave Gregor XIII kollegium med det nettopp (1578) grunnlagte Collegium Hungaricum. Siden den gang fører det sitt nåværende navn.

Etter jesuittordenes opphevelse i 1773 ble kollegiet videreført av sekulargeistlige. Etter at keiser Joseph II i 1781 forbød teologistudenter fra sitt herrskapsområde å studere i Roma, og byen noe senere ble okkupert av franske styrler, måtte kollegiet stenge i 1798. Under pave Pius VII ble det i 1818.

I 1824 reorganiserte pave Leo XII kollegiet, og knyttet det enda sterkere til (den nå gjenopprettede) jesuittordenen og gav det den form som det består i enn i dag (2016).

Under Første verdenskrig måtte kollegiet fra 1915 til 1919 forlegges til Collegium Canisianum i Innsbruck.

Kollegiet har for tiden 86 seminarister og prester under utdanning (2016), og er dermed Romas nest største prestekollegium.

Noen kjente studenterRediger

LittersturRediger

  • Dachsberger, Johann and Leiber, Robert, 1934. Kollegien i Lexikon für Theologie und Kirche, 1st edition. vol. 6. Freiburg im Breisgau: Herder.
  • Schmidt, Peter, 1984. Das Collegium Germanicum in Rom und die Germaniker. Zur Funktion e. röm. Ausländerseminars (1552 - 1914). Tübingen: Niemeyer. ISBN 3-484-82056-X
  • Leitgöb, Martin, 2004. Vom Seelenhirten zum Wegführer. Sondierungen zum bischöflichen Selbstverständnis im 19. und 20. Jahrhundert. Die Germanikerbischöfe 1837-1962. Rome: Herder. ISBN 3-451-26458-7
  • Maurizio Tani: La rinascita culturale del '700 ungherese: le arti figurative nella grande committenza ecclesiastica, Gregorian University Press / Biblical BookShop, Rom 2005, ISBN 9788878390188
  • Dimić, Ljubodrag (2018). «Alojzije Stepinac: Student of the Collegium Germanicum (1924-1931)» (PDF). Токови историје (3): 11-32. 

Eksterne lenkerRediger