Wikipedia

Julius Döpfner

kardinal

Julius August Döpfner (født 26. august 1913 i Hausen nær Würzburg i Tyskland, død 24. juli 1976 i München) var en av Den katolske kirkes kardinaler, og var biskop av Würzburg 1948–1957, av Berlin 1957–1961, og deretter erkebiskop av München og Freising 1961–1976. I 1958 ble han kreert til kardinal av pave Johannes XXIII.

Julius Döpfner
Født26. aug. 1913[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hausen
Død24. juli 1976[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (62 år)
München[5]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1939–), teolog, katolsk biskop (1948–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Munich and Freising (1961–)
  • kardinal (1958–)
  • Roman Catholic bishop of Würzburg (1948–)
  • Roman Catholic Bishop of Berlin (1957–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedJulius-Maximilian-universitetet i Würzburg
NasjonalitetTyskland
GravlagtFrauenkirche
Medlem avKStV Askania-Burgundia Berlin
UtmerkelserDen bayerske fortjenstorden
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Æresdoktor ved Ludwig-Maximilians-Universität München
Æresdoktor ved Julius-Maximilians-Universität Würzburg
Våpenskjold
Julius Döpfners våpenskjold
Julius Döpfner på Commons

Liv og virke rediger

Bakgrunn rediger

Julius Döpfners fødested Hausen ble senere bydel i Bad Kissingen. Hans foreldre var Julius Matthäus og Maria Döpfner. Han hadde en søster, Maria, og to brødre, Paul og Otto. Han begynte på et gymnasium drevet av augustinerordenen i Münnerstadt i 1924, og senere på presteseminaret i Würzburg og Det pavelige tysk-ungarske kollegium i Roma.

Prest rediger

Julius Döpfner ble presteviet av erkebiskop Luigi Traglia den 29. oktober 1939 og fullførte så sine studier ved det pavelige universitet Gregoriana og tok den teologiske doktorgrad i 1941, med et doktorarbeide om kardinal John Henry Newman. Han var så kapellan i Großwallstadt til 1944.

Biskop rediger

Den 11. august 1948 ble Döpfner utnevnt til biskop av Würzburg av pave Pius XII. Han ble bispeviet den påfølgende 14. oktober av erkebiskop Joseph Kolb av Bamberg.

Kardinal rediger

Han ble utnevnt til biskop av Berlin den 15. januar 1957, og ble kardinalkollegiets yngste medlem den 15. desember 1958, med Santa Maria della Scala som tittelkirke.

Han ble promovert til erkebiskop av München og Freising den 3. juli 1961. Han deltok på annet vatikankonsil (1962-1965), og var med i konsilets presidentskap. Sammen med kardinal Raúl Silva Henríquez assisterte han kardinal Léon-Etienne Duval med et av sluttbudskapene fra konsilet 8. desember 1965.[6]

Julius Döpfner var med på pavevalget i 1963, da pave Paul VI ble valgt.

Fra 1965 var 1976 var Döpfner formann for Den tyske katolske bispekonferanse og således en ledende talsmann for den katolske kirke i Tyskland. Han ble ofte beskrevet som papabile, men han døde i en alder av 62 år i den erkebiskoppelige residens i München.

Standpunkter rediger

Kirkelige reformer rediger

Kardinalen, som i den sekulære presse ble ansett som «liberal»,[7][8][9] kritiserte Kirkens «antikverte former» og for å «motsette seg ideer, former og muligheter dom kanskje tilhører fremtiden, og som vi ofte finner det utenkelig skulle manifestere seg som legitime former for kristendom».[10]

Fødselskontroll rediger

Han var sterkt engasjert i arbeide vedrørende kunstig barnebegrensing, og var en av lederne i Vatikanets studiekommisjon for studiet av emner vedrørende ekteskap, familie og fødselsregulering.[11][12]

Økumenikk rediger

Han støttet også det økumeniske arbeide.[10]

Episkopalgenealogi rediger

Hans episkopalgenealogi er:

Verker rediger

  • Das Verhältnis von Natur und Übernatur bei John Henry Kardinal Newmann. Rom 1945 (zugl. Diss. Pontif. Univ. Greg.).
  • Deutscher Katholizismus und konziliare Erneuerung. Erfahrungen d. Bischofs in Würzburg, Berlin u. München. Würzburg 1965.
  • Die Berliner Jahre. Julius Kardinal Döpfner als Bischof von Berlin 1957-1961. Berlin 1961.
  • Die Mitte unseres Glaubens. Christologische Ansprachen. Erich Wewel Verlag, München, Freiburg i.Br. 1971.
  • Die Zukunft des Glaubens. Kevelaer 1969.
  • Konzilstagebücher, Briefe und Notizen zum Zweiten Vatikanischen Konzil. Bearb. v. Guido Treffler. Regensburg 2006.
  • Reform als Wesenselement der Kirche. Überlegungen zum 2. Vatikanischen Konzil. Würzburg 1964.

Referanser rediger

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Julius Kardinal Döpfner, Munzinger IBA 00000001987, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 18301[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id döpfner-julius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Christus Rex. To Women Arkivert 3. april 2007 hos Wayback Machine.
  7. ^ Time Magazine. Council of Renewal Arkivert 13. oktober 2012 hos Wayback Machine. October 5, 1962
  8. ^ Time Magazine. Catholic Freedom v. Authority Arkivert 13. oktober 2012 hos Wayback Machine. 22. november 1968
  9. ^ Time Magazine. The Loyal Opposition Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 2. november 1962
  10. ^ a b Time Magazine. The Unfinished Reformation Arkivert 23. august 2013 hos Wayback Machine. 7. februar 1964
  11. ^ Time Magazine. Lex Dubia Non Obligat Arkivert 27. august 2013 hos Wayback Machine. 22. april 1966
  12. ^ Time Magazine. Birth Control: Pronouncement Withdrawn Arkivert 8. august 2013 hos Wayback Machine. 21, juni 1968
  13. ^ http://www.catholic-hierarchy.org dopfner.html, lest 7. april 2021

Litteratur rediger

  • Alfred Wendehorst: Das Bistum Würzburg 1803–1957. Würzburg 1965, S. 109–112.
  • Karl Forster: Julius Cardinal Doepfner (= The men who make the council, Band 13), Notre Dame, Indiana, University of Notre Dame Press, 1965.
  • Klaus Wittstadt: Julius Kardinal Döpfner. 26. August 1913 bis 24. Juli 1976. Würzburg 1996.
  • Peter Pfister (Hrsg.): Julius Kardinal Döpfner und das Zweite Vatikanische Konzil. Vorträge des Wissenschaftlichen Kolloquiums anlässlich der Öffnung des Kardinal-Döpfner-Konzilsarchivs am 16. November 2001. Regensburg 2002.
  • Guido Treffler, Peter Pfister (Hrsg.): Erzbischöfliches Archiv München, Julius Kardinal Döpfner. Archivinventar der Dokumente zum Zweiten Vatikanischen Konzil. Regensburg 2004.
  • Klaus Wittstadt: Julius Kardinal Döpfner (1913–1976). Anwalt Gottes und der Menschen. München 2001.
  • Anton Landersdorfer: Döpfner, Julius (August), in: Erwin Gatz (Hrsg.), Franz Xaver Bischof (Mitarbeit), u. a.: Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1945–2001. Ein biographisches Lexikon, Berlin 2002, ISBN 3-428-10684-9, S. 386–394.
  • (de) Ekkart Sauser: «Julius Döpfner» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 17, Herzberg 2000, ISBN 3-88309-080-8, sp. 277–279.
  • Werner Eberth: Julius Kardinal Döpfner zum 100. Geburtstag – „Des ist unnr Kardinal“ (4. Band der Beiträge zur Geschichte von Hausen und Kleinbrach), Theresienbrunnen-Verlag, Bad Kissingen 2013
  • Werner Eberth: Julius Kardinal Döpfner (1913–1976), Band 2 – Eine Nachlese zu seinem 100. Geburtstag 2013 (gleichzeitig Band 5 der Beiträge zur Geschichte von Hausen und Kleinbrach), Theresienbrunnen-Verlag, Bad Kissingen 2015
  • Karl Lehmann: Brückenbauer in einer Zeit des Übergangs. Julius Kardinal Döpfner zum Gedenken. Echter Verlag, Würzburg, 2013, ISBN 978-3-429-03659-1
  • Stephan Mokry (Autor), Franz Xaver Bischof (Hrsg.), Manfred Weitlauff (Hrsg.), Kardinal Julius Döpfner und das Zweite Vatikanum. Ein Beitrag zur Biografie und Konzilsgeschichte (= Münchener kirchenhistorische Studien, Neue Folge, Band 3), Verlag W. Kohlhammer, Stuttgart 2016, (Zugleich Hochschulschrift, Dissertation, Ludwig-Maximilians-Universität München, 2013/2014), ISBN 978-3-17-026704-6.

Eksterne lenker rediger

Forgjenger:
 Kardinal Joseph Wendel  		Katolsk erkebiskop av München og Freising
 Etterfølger:
 Kardinal Joseph Ratzinger 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Julius_Döpfner&oldid=24218840»